Fremmede arter etablerer seg i norske farvann og kan fortrenge opprinnelig natur og arter. De fleste fremmede artene i sjøen er bunndyr og planter med kysttilknytning som stillehavsøsters, japansk drivtang og havnespy.
For å unngå at den uønskede arten solabbor sprer seg til større innsjøer, ønsker Statsforvalteren i Oslo og Viken tillatelse til kjemisk behandling av fire tjern i Lier, Asker og Moss.
Det skriver Statsforvalteren på nettsiden sin.
Rødgjellet solabbor er en invaderende art i Norge, og på fremmedartslista er den vurdert til svært høy risiko.
Det er blant annet fordi den endrer økosystemet der den settes ut og kan utrydde sårbare arter.
Hvis Miljødirektoratet innvilger søknaden om å bekjempe solabboren, er det planlagt å foregå ved bruk av rotenon. Det er en planteekstrakt som er giftig for dyr som puster med gjeller.
Miljødirektoratet vil ha norske hageeiere med på dugnad mot uønskede plantearter. Med riktig kasting av hageavfall og en hjelp fra en app, vil de skåne naturen.
Når fremmede plantearter sprer seg, kan det føre til at hjemlige arter blir utkonkurrert, noe som fører til at natur går tapt. Hele økosystemet blir kan bli påvirket av disse endringene. Hageavfall som kvister, planter og jord bør derfor leveres inn til kommunens avfallsmottak. Mottakene tar både imot vanlig hageavfall og avfall som inneholder uønskede, fremmede arter.
– Vista analyse har tidligere anslått at fremmede arter påfører det norske samfunnet kostnader på opp mot fire milliarder kroner i året. Fremmede plantearter utgjør, sammen med andre fremmede organismer, en av de største truslene mot naturmangfold globalt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.
Er du usikker på hvilke arter som er uønskede, kan du sjekke appen Artsorakel. Med appen på mobilen kan du ta bilde av en art, få vite hva den heter og lære mer om den. I tillegg til de vanlige artene som hører hjemme i norsk natur, gjenkjenner appen også en rekke uønskede, fremmede plantearter.
Hambro kommer med en klar oppfordring til å bruke kommunenes avfallsmottak for hageavfall. Finn ditt lokale mottak for hageavfall på kommunens nettsider, pakk inn hageavfallet ditt under transport og lever det inn helt gratis.
Brunsneglene ser ut til å være i tilbakegang flere steder i Norge, blant annet på Sørlandet og kysten av Vestlandet, hvor fremmedarten etablerte seg tidlig.
Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, Bjørn Arild Hatteland, sier nedgangen trolig skyldes en blanding av dugnadsinnsats og naturlige faktorer.
Blant annet parasitter i brunsneglen, og at den storspisende sneglen selv er mat for dyr.
Brunsneglen ble oppdaget i Norge i 1988, og er en fremmedart som har skapt store skader i private hager, for gartnere og bønder.
Hamnespy kom truleg til Noreg som blindpassasjer på eit skip år tilbake. – Vi trur han spreier seg meir i sommar. Det er deprimerande å sjå, seier forskar.
Frå den første observasjonen i Stavanger i 2020, har den framande undersjøiske arten «hamnespy» dukka opp ei rekkje stader langs kysten av Vestlandet. Frå Egersund i Rogaland i sør, til Gulen i Vestland i nord.
