Hopp til innhold
Stillehavsøsters
Foto: Jan Erik Tangen

Fremmede arter

Oppsummert

Fremmede arter etablerer seg i norske farvann og kan fortrenge opprinnelig natur og arter. De fleste fremmede artene i sjøen er bunndyr og planter med kysttilknytning som stillehavsøsters, japansk drivtang og havnespy.

  • Miljødirektoratet vil få bukt med fremmede arter

    Miljødirektoratet vil ha norske hageeiere med på dugnad mot uønskede plantearter. Med riktig kasting av hageavfall og en hjelp fra en app, vil de skåne naturen.

    Når fremmede plantearter sprer seg, kan det føre til at hjemlige arter blir utkonkurrert, noe som fører til at natur går tapt. Hele økosystemet blir kan bli påvirket av disse endringene. Hageavfall som kvister, planter og jord bør derfor leveres inn til kommunens avfallsmottak. Mottakene tar både imot vanlig hageavfall og avfall som inneholder uønskede, fremmede arter.

    – Vista analyse har tidligere anslått at fremmede arter påfører det norske samfunnet kostnader på opp mot fire milliarder kroner i året. Fremmede plantearter utgjør, sammen med andre fremmede organismer, en av de største truslene mot naturmangfold globalt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.

    Er du usikker på hvilke arter som er uønskede, kan du sjekke appen Artsorakel. Med appen på mobilen kan du ta bilde av en art, få vite hva den heter og lære mer om den. I tillegg til de vanlige artene som hører hjemme i norsk natur, gjenkjenner appen også en rekke uønskede, fremmede plantearter.

    Hambro kommer med en klar oppfordring til å bruke kommunenes avfallsmottak for hageavfall. Finn ditt lokale mottak for hageavfall på kommunens nettsider, pakk inn hageavfallet ditt under transport og lever det inn helt gratis.

    (NTB)

  • Færre brunsnegler å se

    Brunsneglene ser ut til å være i tilbakegang flere steder i Norge, blant annet på Sørlandet og kysten av Vestlandet, hvor fremmedarten etablerte seg tidlig.

    Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, Bjørn Arild Hatteland, sier nedgangen trolig skyldes en blanding av dugnadsinnsats og naturlige faktorer.

    Blant annet parasitter i brunsneglen, og at den storspisende sneglen selv er mat for dyr.

    Brunsneglen ble oppdaget i Norge i 1988, og er en fremmedart som har skapt store skader i private hager, for gartnere og bønder.

  • Lupinen rykker nærare Jotunheimen

    Den framandartlista blomen klatrar opp mot Jotunheimen nasjonalpark. – Det er dramatisk, og tragisk, meiner Naturvernforbundet.

    Sidan 2007 har lupinen vore på framandartlista i Noreg. I 2016 vart det forbode å plante den.

  • Dødeleg art kom snikande under eit skip

    Hamnespy kom truleg til Noreg som blindpassasjer på eit skip år tilbake. – Vi trur han spreier seg meir i sommar. Det er deprimerande å sjå, seier forskar.

    Frå den første observasjonen i Stavanger i 2020, har den framande undersjøiske arten «hamnespy» dukka opp ei rekkje stader langs kysten av Vestlandet. Frå Egersund i Rogaland i sør, til Gulen i Vestland i nord.

  • Tar grep for å begrense havnespy

    Miljødirektoratet iverksetter tiltak som ozonbobling og bruk av dykkere i enkelte havner for å begrense miljøskadene av såkalt havnespy.

    Direktoratet oppfordrer alle med fritidsbåter om å sjekke båt- og fiskeutstyr jevnlig og å fjerne havnespy på en trygg måte. Havnespy dør på land og i kontakt med ferskvann.

    Havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed art som legger seg som store tepper på havbunnen og fortrenger alle andre arter. Det kan få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet, ifølge Miljødirektoratet. (NTB)

    Havnespy - en uønsket art
    Foto: Åge Wee / NTB

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no