Hopp til innhold

Mener Norge ikke har tatt høyde for det uforutsette

Med en mer urolig verden og et klima som påvirker avlinger andre steder i verden, har Norge stilt seg sårbar for framtida, mener NIBIO-forsker.

Bonde inspiserer et jorde med hvete etter kraftige regn

AVHENGIGE AV OMVERDENEN: Selvforsyningsgraden i Norge er på 40 prosent. Det gjør oss avhengige av at både handel og transport fungerer skal vi ha nok mat. Denne bonden i England har fått dårlig avling på grunn av regn.

Foto: Ian Hodgson / Reuters Creative

CO₂ i atmosfæren
419.5 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

– Når vi baserer matforsyningen vår på transportbransjen og at internasjonal handel fungerer, så har vi ikke tatt høyde for at det uforutsette kan skje, sier spesialrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Arne Bardalen.

Han viser til at jordvern, jordhelse og matforsyning må få større plass i samfunnsdebatten.

Norge eksporterer og importerer mer mat enn noen gang.

Råvarer går ut av landet og foredla mat kommer inn.

Men de siste årene med både pandemi, endringer i klima og krig i Europa har vært med på å øke bevisstheten rundt mat.

Ødelagt avling

Flom og tørke rammer landbruket og produksjonen av mat hardt. Dette er fra en åker i Lier som er skadet av flom.

Foto: Heidi Elisabeth Odde / NRK

– Snart skjønner alle at det er viktig at vi produserer mat i Norge, sier landbruks- og matminister, Sandra Borch.

På verdens jorddag mandag, viste ministeren til at holdningene også i landene rundt oss endrer seg.

– Aldri er det sagt før på internasjonale konferanser hvor landbruksministrene er samlet, at hvert land må ta ansvar for å produsere mer mat, sier Borch.

Les også: Byene truer den beste matjorda

Boligbygging i Trondheim
Boligbygging i Trondheim

Ifølge forskeren i NIBIO haster det med handling.

Jord som grunnlag for alt

Selvforsyningsgraden i Norge er på 40 prosent.

Dette tallet viser hvor mye av maten som blir spist i Norge regnet i energi, som er produsert i Norge.

Da er det også tatt høyde for at mye av kraftfôret husdyr spiser er blitt importert.

– Det betyr at 60 prosent av kaloriene vi spiser i Norge har passert riksgrensen, sier Bardalen.

NIBIO legger til grunn at en forutsetning for matsikkerhet er et bærekraftig matsystem.

Bardalen viser til at matsikkerhet er en menneskerett, og at alle land har rett og plikt til å produsere mat på sine land – og havområder til befolkningen.

Da må det bli større bevissthet rundt jord, mener Bardalen.

Mann ser på den tørre avlingen sin

Uttørket maisåker i Saint-Just-la-Pendue i Frankrike sommeren 2015. Området ble rammet av en hetebølge som satte ny rekord i ødeleggelser.

Foto: Philippe Desmazes / AFP

– Vi trenger jord for å imøtekomme skiftende menneskelige behov som vil komme i framtida. Både når det gjelder matsikkerhet, samfunnssikkerhet og det grønne skiftet, sier han.

Han understreker at 25 prosent av artsmangfoldet i verden befinner seg under føttene våre.

– Det er i jorda vi finner funksjoner som er grunnlaget for vår eksistens, sier Bardalen.

Nå har NIBIO får i oppdrag fra departementet å utarbeide et nytt nasjonalt overvåkingsprogram for jordhelse.

I Norge mangler det helhetlig, dokumentert kunnskap om jordsmonnets tilstand og endringer.

 Luftfoto av jorder

Kunnskapsgrunnlaget om jord og jordkvalitet må forbedres i Norge. Nå setter NIBIO i gang en stor nasjonal kartlegging. Dette bildet viser gårder ved Stjørdal i Trøndelag.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Arbeidet starter i 2023.

– Vi er veldig glade for oppdraget, sier Bardalen.

Matsikkerhet som del av samfunnssikkerheten

Regjeringa oppnevnte i år en Totalberedskapskommisjon.

Den skal gi en prinsipiell vurdering av styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer i Norge.

En del av mandatet til Totalberedskapskommisjonen er å vurdere hvilke forutsetninger som skal ligge til grunn for beredskap i verdikjedene for mat.

Les også: Veg og jernbane vil ta én million kvadratmeter med matjord i året

E6-utbygging Bergshøgda i Hedmark
E6-utbygging Bergshøgda i Hedmark

Bardalen viser til at matsystemet er sårbart for både sviktende produksjon i andre land.

Han er spent på hvilken plass matsikkerhet får i kommisjonens rapport når den kommer i juni 2023.

Arne Bardalen

Arne Bardalen er spesialrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO bildearkiv

– Mat og energi er blant annet våpen i geopolitiske konflikter. Risikoanalyser og kriseberedskap i Norge har hittil ikke tatt høyde for det uforutsette, men det er kanskje på tide å gjøre det nå, spør Bardalen.

Seks verdensdeler lager det meste av kornet

Han viser til at det internasjonalt er uheldig med en globalt konsentrert kornproduksjon.

Det er seks regioner i verden som er særlig viktige for matproduksjon og handel:

Canadisk prærie og Midtvesten i USA, Brasil og Argentina, nordvestlige Europa, Ukraina og Russland, nordlige del av India, og østlige Kina.

Gårdbruker i Manitoba - Canada

Gårdbruker kjører på våt åker i Manitoba på prærien i Canada etter uventet mye nedbør i 2004.

Foto: Shaun Best / Reuters Creative

Han mener kombinasjonen konsentrert kornproduksjon, konflikt og klimasjokk er farlig.

– Vi ser at klimaendringene rammer avlinger i de sørligste delene av verden hardest. Kombinasjonen av alle disse faktorene forstyrrer verdensmarkedene, sier Bardalen.

En oppdatert jordvernstrategi

Økende befolkning gir mer behov for mat.

I 1950 var det 3,1 dekar jordbruksareal per innbygger i Norge. I 2020 var tallet 1,8 dekar.

NIBIO viser til at det globalt trengs 50 prosent mer mat innen 2050 og at produktiviteten i hav og på land er under press.

Bonde dyrker jord langs Nilen, Sudan. Han står og graver i jorda, slik at vatnet kan komme enkelt fram til åkaren hans.

En gårdbruker dyrker jorda langs Nilen i Sudan.

Foto: MOHAMED NURELDIN ABDALLAH / REUTERS

Stortinget vedtok en innskjerpet jordvernstrategi sommeren 2021, samtidig ble det bedt om en oppdatert strategi i 2023.

Landbruks- og matministeren viser til at det er viktig å jobbe på tvers av departementene.

– Vi har god dialog mellom departementene og jevnlige møter hvor jordvern er tema. Tida er inne for en ny jordvernstrategi, og vi er godt i gang med arbeidet, sier Borch.

NIBIO-forskeren viser til at regjeringen selv har sagt at jordvern må bli et overordnet hensyn i arealforvaltningen.

Jordvern er både et privat og politisk ansvar, mener Bardalen.

– Aller viktigst for norsk matsikkerhet er å beskytte jordressursene og å ta vare på bønder i alle land, sier han.

Les også: Matsikkerheten i Norge er truet, og det handler ikke bare om korn

Rug, korn

Økologisk rug dyrket i Trøndelag.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk