Hopp til innhold

Ekspertgruppe mener nordmenn bør spise mindre rødt kjøtt

Mye rødt kjøtt er ikke bra for helsen og vi bør derfor ikke spise mer enn 350 gram i uka, mener ekspertgruppe. De er overrasket over motstanden fra landbruksministeren.

Grillmat

SNART GRILLSESONG: Det blir mindre kjøtt på grillen for nordmenn i sommer dersom de skal følge forslaget til de nye kostholdsrådene.

Foto: Nataliya Hora

CO₂ i atmosfæren
419,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,08 °C
Les mer  om klima

Grillsesongen nærmer seg og vi nordmenn spiser mer kjøtt enn noen gang. Det viser de siste tilgjengelige tallene fra 2021.

Nå mener nærmere 400 internasjonale forskere innen helse, miljø og ernæring at forbruket må ned.

Den fellesnordiske ekspertgruppen mener at vi av helsemessige grunner ikke bør spise mer enn 350 gram rødt kjøtt i uken, og av hensyn til miljøet bør det være vesentlig mindre.

I dag sier de norske kostholdsrådene at vi bør begrense oss til 500 gram rødt kjøtt i uken.

Kostholdsrådene fra den fellesnordiske ekspertgruppen, kjent som NNR2023, er nå ute på høring.

Rune Blomhoff, ernæringsforsker ved UiO

Rune Blomhoff er professor i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

– I vitenskapelig litteratur er det stor enighet om at en dreining av kostholdet til et mer plantebasert kosthold, og mindre animalske matvarer, vil være veldig bra for helsen, sier prosjektleder for NNR2023, Rune Blomhoff til NRK.

I tillegg forteller Blomhoff at mindre kjøtt er bra for miljøet.

– Et mindre kjøttforbruk vil også bidra til å løse klima- og miljøutfordringene, sier Blomhoff.

Dyreoppdrett bruker mye ressurser og areal, og har høye utslipp.

Han er overrasket over motbøren han får både fra to norske forskere og Senterpartiet.

Borch: – Ingen ambisjon om å redusere

For Senterpartiet og mat- og landbruksminister Sandra Borch er det uaktuelt å begrense kjøttproduksjonen i Norge.

– Jeg har ikke noen ambisjon om å redusere etterspørselen etter norsk kjøtt, sier Borch til Aftenposten.

Sandra Borch og Espen Barth Eide mater kyr på en gård på Jessheim

GÅRDSBESØK: Mat- og landbruksminister Sandra Borch (Sp) og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) hilser på kyr på en gård på Jessheim.

Foto: Javad Parsa / NTB

Sandra Borch har ikke hatt anledning til å gi en kommentar til nrk.no torsdag. Hun sitter i regjeringskonferanse, skriver landbruksdepartementet i en e-post til NRK.

I Debatten i kveld fikk Borch støtte fra stortingsrepresentant i Senterpartiet, Jenny Klinge. Hun viser til viktigheten av å være selvberget.

– Den dagen krisen inntreffer og vi ikke kan importere mat, da sitter vi med skjegget i postkassen. Da sulter vi, sa Klinge.

– Og derfor er jeg enig med landbruksministeren i at vi er nødt til å opprettholde kjøttproduksjon og de øvrige produksjonene av norsk mat.

Ole Henrik Krat Bjørkholt som er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (Ap) påpekte i samme program at kostråd ikke skal utformes av politikere.

– Regjeringen mener at kostrådene skal ta ansvar for norsk folkehelse og at rådene skal utformes etter vitenskapelige råd.

Spis mye mindre kjøtt, sier ny rapport. Men er det helse, miljø eller landbruket som skal styre nye kostråd?

Spis mye mindre kjøtt, sier ny rapport. Men er det helse, miljø eller landbruket som skal styre nye kostråd?

– Norge skiller seg ut

Blomhoff sier responsen fra mat- og landbruksminister Sandra Borch er overraskende, og mener Norge skiller seg ut.

– De nordiske ministrene har gitt oss et oppdrag, og så sier hun at hun ikke vil høre på konklusjonene i rapporten, sier professoren, og viser til kontrasten med de andre nordiske landene:

– Vi får veldig mange positive kommentarer i høringen som nå pågår. Motstanden mot å redusere inntak av kjøtt er nesten uten unntak reist fra norsk side. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at politikere forsøker å uttale seg om en rent vitenskapelig rapport, før den er ferdig.

Samtidig forhandler regjeringen nå med Bondelaget om å øke de statlige subsidiene til norsk jordbruk.

Kravet fra Norsk Bondelag innebærer en økning i støtten på 5,4 milliarder kroner.

– Ikke spor av nordiske forhold

To norske forskere trakk seg fra forskningsprosjektet NNR2023.

Audun Korsæth og Arne Bardalen fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) mente det «vitenskapelige nivået var for lavt», og ville «ikke ha navnet sitt på produktet».

– Vurderingene er ikke godt nok tilpasset til de forholdene vi har her i de nordiske landene når det gjelder matproduksjon. Så er det også brukt metodikk som vi er kritiske til, sier Korsæth til NRK.

Divisjonsdirektør for statlige Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)f, Audun Korsæth, mener rådene om bærekraftig nordisk kosthold som er sendt ut på høring har svakt faglig grunnlag. NIBIO trakk seg derfor fra komiteen som arbeidet med forslagene. Fristen for å mene noe om rådene er 26. mai og planen er at rådene skal vedtas av Nordisk ministerråd og offentliggjøres 21. juni.

Audun Korsæth er kritisk til at forslaget til nye råd ikke er tilpasset nordiske forhold.

Foto: Snorre Tønseth / NRK

– Man har kun lagt frem det som er negativt i forbindelse med husdyrproduksjon, og utelatt det som er positivt, som for eksempel mindre tap av plantevernmiddel, mindre erosjon og at det er bedre for biologisk mangfold, sier Korsæth.

Korsæth og Bardalen mener forskningen i tillegg til miljøhensyn burde ta hensyn til de sosioøkonomiske sidene av bærekraft.

Prosjektleder Rune Blomhoff mener Korsæth og Bardalen har misforstått:

– Nordisk ministerråd har bestemt at man også skal ta miljøhensyn i betraktning i utformingen av kostråd. Sosioøkonomiske forhold skal først inkluderes lokalt av myndighetene i hvert enkelt land etter at vi har gitt våre råd, sier Blomhoff.

– De kritiserer oss for å ikke gjøre noe som er utenfor vårt mandat, og sier at vi gjør dårlig forskning. Da har de misforstått oppdraget, sier han.