Unge sier de er villige til å spise bærekraftig – fåtallet vet hva det innebærer

I en ny studie har forskere undersøkt hvordan unge briter forholder seg til et bærekraftig kosthold. Og om de er villige til å legge om egne matvaner.

Resultatene viser at svært mange er positive til en slik endring – likevel er det få som faktisk gjennomfører.

Hvorfor er det slik?

Ifølge forskerne er svaret ganske enkelt: De vet rett og slett ikke hva et bærekraftig kosthold innebærer.

Funnet var overraskende, forteller professor Katherine Appleton.

– Vi hadde opprinnelig tenkt å se på hvordan vi kunne oppfordre folk til å spise mer bønner og belgfrukter. Men vi oppdaget fort at folk fremdeles ikke vet nok om hvorfor dette er viktig, sier hun i en pressemelding.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Appetite.

21 dybdeintervju

For å finne svar foretok forskerne 21 dybdeintervjuer med unge deltagere – både kvinner og menn. Deltagerne kom fra ulike levekår og hadde forskjellige matvaner. Alle var britiske og over 18 år.

Forskerne mente en kvalitativ tilnærming ville være det beste for å få detaljerte og personlige svar i en slik sammenheng. Alle måtte besvare en rekke ulike spørsmål, blant annet om egen forståelse av et bærekraftig kosthold.

Funnene viste deretter at mange av dem var usikre på selve begrepet.

Noen av deltagerne hadde ingen kunnskap om at dette innebar å ta hensyn til planeten vår. Mange var også usikre på hvilke matvalg man burde ta for å leve mer bærekraftig.

Flere av deltagerne var villige til å gjøre små endringer, men de færreste ville kutte kjøtt fra kostholdet.

Nå mener forskerne at det må gjøres mer for å øke bevisstheten blant befolkningen.

Et stort avtrykk på miljøet vårt

Kosthold, produksjon av mat, samt eksport og import av matvarer påvirker klimaet i stor grad.

Tidligere studier har antydet at så mye som 30 prosent av miljøpåvirkningene i Europa skjer som følge av dette. Det er også mer eller mindre allment akseptert at inntak av kjøtt innebærer en større belastning på miljøet.

Likevel er det ikke god nok kunnskap om dette temaet, mener forskerne bak den nye studien.

– Det ser ut til at folk flest forstår at det å fly mindre, det å la bilen stå og det å sortere søppel, er bærekraftig. Men ikke alle er klar over at det å endre kostholdet også kan utgjøre en forskjell, forklarer Katherine Appleton, som er forsker ved Universitetet i Bournemouth.

En versting

Daniel Moran er forsker ved NTNU. Sammen med en rekke kolleger fullførte han nylig en studie hvor de har sett på matproduksjonens avtrykk på klima og miljø i verden.

Her konkluderer forskerne med at dette er den største trusselen mot biologisk mangfold, samt en av de verste pådriverne for klimakrisen.

For innen maten kommer på bordet vårt, så har den reist en lang veg.

For første gang har de klart å produsere digitale kart som viser hvilket press det globale matsystemet har å si for miljøet.

– Det finnes mange forskjellige matvarer på planeten, og mange måter å produsere dem på. Konsekvensene er mangfoldige og vanskelige å beregne. Ved å få en bedre forståelse av de negative konsekvensene, kan vi oppnå en mer miljøeffektiv produksjon, sier han i en pressemelding.

Slik kan du og jeg bidra

Anja Bakken Riise er leder for Framtiden i våre hender. Hun tror ungdommer i dag vokser opp i et samfunn med mer informasjon og diskusjon om hva vi spiser.

– Om unge ikke tenker på hva et bærekraftig kosthold er, så er det ingen tvil om at bevisstheten om å spise mindre kjøtt og mer plantebasert mat har steget med årene. Det er ikke mange år siden vegetarisme ble sett på som noe sært, og det var vanskelig å få tak i alternativer til kjøtt, sier hun til NRK.

Riise har noen enkle råd for folk som ønsker å spise mer bærekraftig.

• Det enkleste er å spise mer grønnsaker, enten som rene vegetarmåltider eller som større innslag i andre retter med fisk eller kjøtt. Det trenger ikke å være vanskelig! Du kan for eksempel bytte ut halvparten av kjøttdeigen i fredagstacoen med en pakke bønner.

• Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å spise opp maten vår. Reduser matsvinn ved å handle inn riktig mengde mat, bruke rester og bruk sansene for å sjekke om matvarer fortsatt er gode å spise.

• Selv om du og jeg kan gjøre mye, må vi ikke legge alt ansvaret på den enkelte. Dagligvarekjedene må også ta ansvar. De påvirker matvanene våre. Når de for eksempel dumper prisen på kjøtt, blir folk lokket inn i butikken. Da er det ikke rart av mange velger mat som verken er bra for helsa eller miljøet.

FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) definerer et bærekraftig kosthold slik:

Det er et kosthold som har innvirkning på miljøet, og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet. Et slik kosthold er med på å skape et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner.