– Blir me pressa inn i ein ufrivillig sveltestreik inne på OED når me ikkje får inn mat?
Det spør Elle Nystad i retten måndag. Ho er saman med 17 andre tiltalt for å ha brote lova under Fosen-demonstrasjonar.
Då dei demonstrerte i lobbyen på Olje- og energidepartementet (OED) i februar i fjor skal aktivistane ha gått over 30 timar utan mat og medisinar.
I dag startar andre dag av rettssaka mot aktivistane i Oslo tingrett.
30 timar utan mat og medisinar
Klokka 8 på morgonen, torsdag 23. februar i fjor gjekk aktivistane inn på OED med plan om å demonstrere ei stund.
– Me hadde pakka niste til lunsj, forklarar Nystad.
I lobbyen hengde dei opp banner og vrengte kofta.
– Det er ein tradisjon der me viser motstand.
Dei ville ansvarleggjere Energiminister Terje Aasland for menneskerettsbrotet på Fosen.
Men tida gjekk og då dei tilsette gjekk heim blei døra til omverda låst.
– Me gjekk over 30 timar utan mat. Men heldigvis fekk me inn mat på fredagen i 12–13 tida, legg Nystad til.
Då fekk dei også inn mat, saman med medisinar.
– Eg opplevde det som ei form for strategisk posisjonering og avmagring. At aksjonen skulle slutte fordi me blei utslitne.
Det legg Mari Strugstad Qviller til i si forklaring i retten. Strugstad Qviller var med på demonstrasjonen frå Natur og ungdom.
Aktivistane fekk etterlengta inn mat til lobbyen i OED på fredagen under demonstrasjonen.
Foto: Rasmus BergDet var Service- og tryggingsorganisasjonen til departementa (DSS) som låste døra og som opna den for å få inn mat til aktivistane.
Representantar frå DSS skal forklare seg i retten på onsdag.
– Aktivistane hadde full anledning til å forlate området for å skaffe seg mat dersom dei ønska det.
Det svarer Liv Nodeland, presseansvarleg i DSS i ein e-post til NRK.
– Demonstrantane hadde med seg ein del medbringa mat. Då dei etter kvart spurde om å få inn mat utanfrå, svarte DSS at me ikkje tillèt leveransar inn i regjeringsbygget som ikkje er sikkerheitskontrollert.
Nodeland skriv at aksjonistane fekk levert mat fredag 24. februar i tidsrommet 11.40 til 12.40.
Aksjonistane har bedd energiminister Terje Aasland vitne i retten. Det skal han gjere på torsdag.
– Det er jo fordi han har mange ting han burde svare for. Og viss ingen andre puttar han i ei rettssak, så gjer me det.
Det seier Ida Helene Benonisen til NRK.
Skulle sitte til staten anerkjente menneskerettsbrotet
Då aktivistane demonstrerte inne på OED fekk dei fyrst beskjed om at det berre var å gå ut dersom dei ville ha mat.
Men då kom dei seg ikkje inn igjen. Og det var ikkje eit alternativ.
– Eg tenkte at eg er her til staten anerkjenner at det er eit menneskerettsbrot.
Det seier Elle Rávdna Näkkäläjärvi som også er tiltalt.
– Eg er her til krava er møtt, tenkte ho medan demonstrasjonane føregjekk.
Andre krav aktivistane hadde var at vindturbinane på Fosen skulle rivast.
Brukes som beiteområde
Sørsamer har brukt fjellområdet Roan og Storheia på Fosen som vinterbeite for rein siden før 1500-tallet.
2014: Spilles inn i rettsystemet
Saken spilles inn i rettsystemet for behandling. Sør-Fosen sitje og Nord-Fosen siida mener utbyggingen vil ødelegge viktige beiteområder for reinsdyr og dermed krenke samers rett til kulturutøvelse.
2016: Starter utbygging
Likevel starter arbeidet med å bygge anlegget i juni 2016. Selv om saken ikke er ferdig behandlet i rettsystemet har staten gitt utbygger tillatelse til å starte arbeidet tidlig. Det blir investert 11 milliarder kroner i prosjektet.
2018: FN ber om byggestans
FN ber Norge om å stanse utbyggingen på Storheia til saken er avklart i rettssystemet. Staten tar dette ikke til følge og driften av vindturbinene starter i 2020.
2021: Knusende dom i Høyesterett
I 2021 slår en enstemmig Høyesterettsdom fast at utbyggingen av anleggene på Fosen krenker samenes rett til kulturutøvelse. Konsesjonene blir kjent ugyldige fordi utbyggingen bryter med FN-konvensjonen.
2022: Vil beholde anlegget
Til tross for dommen fortsetter driften av anlegget på Fosen. I 2022 sender regjeringen et brev til Sametinget hvor de sier de har et mål om å beholde både vindkraft og reindrifta på Fosen.
– Staten toler ikkje sjå samar i kufte bli borne ut av politiet
Inne på OED demonstrerte aktivistane fram til 27. februar 2023. For på natta blei dei borne ut av politiet fordi dei ikkje ville flytte seg.
– Staten toler ikkje samar i kufte som blir boren ut av politiet. Eg trur det er derfor det skjedde på natta.
Det seier Rasmus Madsen Berg i retten måndag. Han sit i sentralstyret til Natur og ungdom, og var med på demonstrasjonen.
– Dei måtte ha det vesle ubehaget å gå over dei som dei har undertrykt over lang tid, seier Madsen Berg om dei tilsette som skulle inn på OED medan dei demonstrerte.
Aktivistane ville ikkje flytte seg og politiet bar dei ut etter anmoding frå DSS. For dette fekk dei bøter som dei ikkje har betalt og det er difor dei no er tiltalt.
Løsning i Fosen-saken
Nå har alle parter i Fosen-saken signert avtaler, og dermed bør saken være løst.
Nord-Fosen siida og vindkraftselskapet Roan vind er de siste berørte parter som har kommet til enighet.
Tidligere har Sør-Fosen siida inngått avtale med Fosen vind.
Selv om Fosen-aksjonister uttrykker misnøye, så er ikke de direkte berørt av saken og deres mening har derfor liten betydning.
Sveip videre
Reindrifta må få fortsette
Helt sentralt er at samene på Fosen kan fortsette med tradisjonell reindrift i området. Det er reindrift som kulturutøvelse som er beskyttet av menneskerettighetene.
Avtalen sikrer at Nord-Fosen siida skal kunne drive med reindrift i framtida ved å få tildelt tilleggsbeite. Slik vil de kunne fortsatt drive med reindrift uten å rive vindturbiner.
En avtale kun med økonomisk kompensasjon ville ikke vært mulig å inngå.
Svekket tillit til myndighetene
Fosen-saken har ført til svekka tillit mellom samer og norske myndigheter. Noe også sannhets- og forsoningskommisjonen slo fast.
Dialogen mellom Sametinget og Regjeringen har antakelig aldri vært dårligere enn det den har vært det siste året.
Bindende avtaler og løsning i Fosen-saken, gir på nytt håp om bedre dialog og at arbeidet med å bygge opp tillit igjen kan begynnes.
Nå er det opp til statsminister Jonas Gahr Støre og sametingspresident Silje Karine Muotka å sikre en god dialog, og at noe slikt ikke skjer igjen.
Brukte kufte for første gong under demonstrasjonen
Ida Helene Benonisen sit også på tiltalebenken i Oslo tingrett.
– Mi fyrste kofte blei sydd utanfor OED, medan eg var der inne. Og fyrste gong eg fekk ho på måtte eg bruke kufta på vranga.
– Eg såg at historia mi blei sydd utanfor OED, seier Ida Helene Benonisen. I retten har ho på seg kufta si som blei sydd under demonstrasjonen.
Foto: Håkon Mudenia / NRKBenonisen er samisk, men kan ikkje språket sitt.
– Eg er resultatet av det fornorskingspolitikken ville ha. Eg er blitt heilt absorbert av det norske samfunn.
Høyr Benonisen fortelje om fornorskinga ho har vore gjennom i Oppdatert:
