Toppbilde: en spiral av følelser
Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK
Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

En spiral av følelser

For Vilde, Iris og Belinda ble hormonspiralen uutholdelig. De er lei av at ansvaret for sikker sex legges på kvinner.

– Er du helt sikker på dette? spør legen.

«Vilde» (26) har prøvd nesten alt for å få bukt med akneproblemet, men ingenting hjelper mot kvisene.

Skal hun få den behandlingen som legen nå tilbyr, må hun først sette inn hormonspiral.

Kort tid etter opplever hun fysiske endringer på kroppen.

Allerede ved utgangen av den første måneden kjenner hun ikke seg selv igjen i speilet.

Et ukjent speilbilde

– Det er ganske utrolig hvor mye vi puttes gjennom.

«Vilde», som ikke ønsker å stå fram med navn og bilde, sitter i hjørnet av den grå sofaen og tenker.

I løpet av de siste ti årene har hun prøvd en rekke prevensjonspreparater. Kobberspiral, p-piller, p-plaster og p-stav. Enkelte midler har gitt milde til ingen bivirkninger, andre har vært helt jævlige.

Hormonspiral er det siste hun krysset av på listen. Den endret henne totalt.

Vilde sitter i hjørnet av sofaen hjemme hos seg. Venstre hånd hviler mot ansiktet. Hun tenker tilbake til da hun måtte ta hormonspiral i forbindelse med en medisinkur. Illustrasjonen har anonymisert ansiktet hennes.

«Vilde» (26) måtte sette inn hormonspiral i forbindelse med en medisinkur. Ikke lenge etter merker hun drastiske endringer på kroppen.

Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

Sommeren 2020 setter Vilde den inn, et halvt år før hun begynner på aknekuren. Fordi medisinen har så mange bivirkninger, er den ofte siste alternativ for behandling.

Medisinen er fosterskadelig. Den kan gi flere alvorlige misdannelser på fosterets kroppsdeler og organer.

På esken står det en advarsel i rødt.

Utklipp av advarselen som står på en aknemedisin. Skriften står i rødt:
ADVARSEL
KAN GI ALVORLIG SKADE PÅ ET UFØDT BARN
Kvinner må bruke effektiv prevensjon
Bruk ikke ledemiddelet dersom du er gravid eller tror du kan være det

På medisinen «Vilde» skal ta, står denne advarselen om at kvinner må gå på effektiv prevensjon.

Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

Det er strenge rutiner for bruk av denne aknemedisinen. Hver måned, når Vilde henter ut ny resept, må hun ta urinprøve for å vise at hun ikke er gravid. I tillegg skriver hun under på et papir at hun bruker dobbeltprevensjon. I hennes tilfelle er det både hormonspiral og kondom.

Skal hun behandles, har hun ikke noe valg. Hun må sette inn hormonspiral.

Innen den første måneden med spiral er over, går hun opp 6 kilo.

Dette er uvanlig for henne. Hun har ligget stabilt på 76 kilo siden hun fikk barn i 2015. Livsstilen hennes endrer seg ikke. Hun har det samme kostholdet. Hun begynner å trene opp mot fem dager i uken, i tillegg til å allerede ha en fysisk krevende jobb. Det hjelper lite.

– Jeg følte meg ille til mote når jeg var vant til å se noen andre enn den jeg nå så i speilet.

På under ett år går hun fra 76 til 90 kilo. Vilde kjenner ikke seg selv igjen.

Men vekten er ikke det verste. Muskulaturen hennes spenner seg. Hun går konstant rundt med følelsen av høye skuldre. Det er umulig å slappe av.

Selv i helgene, når de fleste av oss får senket skuldrene, er Vilde fortsatt anspent. Det sliter henne ut. Alt blir tungt, selv det hun liker.

«Vilde» ser ut over den snødekte sletta utenfor huset. Hun står med ryggen mot kamera. Det mørke håret er satt opp i hestehale. Venstre hånd holder i hetten på genseren.

«Vilde» går opp 14 kilo på hunder et år og opplever å være konstant anspent. Ingenting blir bedre før hun tar ut hormonspiralen.

Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

I et forsøk på å gjøre det bedre, drar hun til fysioterapeut, kiropraktor, på MR-undersøkelse. Brått har hun vært gjennom hele yrkeslisten av fagpersoner som behandler menneskekroppen.

– Jeg prøvde alt. Til og med healing. Det var ingenting som hjalp.

Det blir så ille at hun i oktober 2021 sykemeldes. Selv har Vilde tenkt at hun har kroppen til en 80-åring. Stiv og støl og litt mer fysisk begrenset enn andre. Men hva kommer det av?

I november i fjor, to måneder etter hun var ferdig med medisinbehandlingen, tar hun ut hormonspiralen. Det går opp et lys for henne. Muskulaturen slipper. Skuldrene senker seg. Endelig kan hun slappe av. Det blir også lettere for henne å gå ned i vekt.

Er det hormonspiralen som har ført til de brå endringene hun har vært gjennom det siste året?

– Når du går rundt med noe konstant, legger du ikke merke til det til slutt.

Så hvordan skal de rundt deg forstå at humørsvingningene skyldes hormoner, når du ikke selv legger merke til det?

Det har Iris Åsheim og samboeren har fått erfare.

En indre ubalanse

– Forskjellen på meg og deg, er at ditt humør styres av ytre faktorer. Det kan være en fotballkamp eller en dårlig dag på jobben, sier Iris.

30-åringen sitter sidevendt ved kjøkkenbordet med blikket mot samboeren i sofaen.

Iris Åsheim sitter sidevendt ved kjøkkenbordet. Føttene hviler på stolen ved siden av og hendene er foldet over knærne. Hun snakker med samboeren i sofaen om humørsvingningene mange kvinner opplever på grunn av hormonell ubalanse og prevensjon.

Iris Åsheim (30) satte inn hormonspiral i starten av februar. Hun opplever humørsvingninger og nedstemthet, men legen nevnte bare blødninger som bivirkning.

Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

– Jeg blir ikke sur av fotballkamper, svarer han rolig.

– Du skjønner hva jeg mener. Du har bare det ytre. Jeg har også et indre humør, forklarer Iris.

Hun skildrer et humør som styres av hormoner. Et indre humør, noe spesielt kvinner kjenner til. Noe som kan være vanskelig for menn å forstå.

– Plutselig kan jeg begynne å gråte og etterpå sitte der sånn hva skjedde nå? Det gjør ikke du.

Samboeren nikker, fordi han skjønner hva hun mener. Dette har de snakket om før.

– Jeg tenkte ikke på at prevensjon kunne ha bivirkninger før du fortalte meg det, sier han til Iris.

Paret har barn sammen, og minstemann i huset har enda ikke fylt ett år. Begge kjenner til den hormonelle ubalansen som kvinner ofte opplever under graviditet. Under et svangerskap produseres store mengder østrogen og progesteron.

Dette er de samme hormonene som brukes i noen hormonelle prevensjonspreparater.

Iris har lenge gått uten hormonell prevensjon, noe hun synes har vært veldig deilig, men det har også sine utfordringer.

Derfor fikk hun for et par uker siden satt inn hormonspiral. Hun dro til legen for å be om en kobberspiral. Hun ville i utgangspunktet ikke å gå på hormonell prevensjon. Legen fortalte henne at flere av pasientene opplever mye blødninger, og anbefalte det derfor ikke.

De ble enige om at hormonspiral var et bedre alternativ.

Iris er vanligvis ei positiv dame. Hun oppmuntrer andre og seg selv, og pleier å holde motet oppe. Men nå føler hun seg ikke som den beste versjonen av seg selv. Hun føler seg nedstemt og blir lett irritert.

– Det er ikke sånn jeg egentlig er, men nå kjenner jeg på at jeg er skikkelig negativ. Veien er så mye kortere fra å være i godt humør til å havne helt i kjelleren.

Illustrert portrettbilde av Iris Åsheim.

Både Iris og «Vilde» synes det er rart av kvinner må finne seg i og akseptere så mange bivirkninger med hormonell prevensjon.

Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

Fordi legen ikke nevnte noen andre bivirkninger enn blødninger, faller det henne ikke inn at endringene som har kommet den siste tiden kan skyldes prevensjonspreparatet.

Det er ikke før samboeren en dag kommenterer irritasjonen hennes at tanken slår henne. Kan hormonene fra spiralen ha gjort henne mer nedfor og irritert? Ingenting annet i livet har endret seg.

Men legen sa ikke noe annet enn at hun kan ha blødninger en stund. Hvorfor har hun ikke hørt noe om de andre eventuelle bivirkningene?

Nå vet ikke Iris hva hun gjør videre. Hvor lenge skal hun gå med svingende humør? Blødningene er plagsomme. Hva om de varer i opptil 6 måneder, som legen sa? Det gidder hun ikke. Samtidig er det enda tidlig, og hun har brukt penger på å få satt den inn.

En hormonspiral koster ca. 1300 kroner. I tillegg kan det koste å få satt spiralen inn.

Er det verdt å ta den ut?

«Sånn er det bare»

– Er det alt?

«Vilde» ser på telefonskjermen og blar opp og ned på nettsiden. Hun studerer omtalen av bivirkninger.

Hormonell prevensjon gir ofte bivirkninger den første tiden du bruker slike midler. Bivirkningene avtar imidlertid raskt og er for de fleste akseptable.

Norsk Helseinformatikk / NHI.no

Hva er egentlig akseptabelt?

For Vilde er ikke bivirkningene akseptable. Hun synes ikke det er greit at en 26-åring skal gå rundt og føle seg gammel og sliten.

– Det er liksom enten å gå rundt og blø konstant, eller å få åtte barn, sier hun for å sette det litt på spissen.

Iris deler mange av de samme tankene som Vilde. Hun synes det er vagt å si at bivirkningene er akseptable for de fleste.

– Hvis de hadde gjort en undersøkelse, og faktisk spurt en større andel kvinner om hvilke bivirkninger de hadde, tror jeg svaret hadde vært annerledes.

For henne er det ikke akseptabelt å ha store humørsvingninger som ikke bare påvirker henne, men også de rundt henne.

– Men sånn er det bare, fordi sånn har det alltid vært. Hvis kvinner klarte det før, hvorfor skal vi ikke klare det nå? sier Iris i et forsøk på å understreke hvordan kvinner forventes å finne seg i det de puttes gjennom.

Hun opplever at kvinner forventes å akseptere at de bare må finne seg i det.

– Jeg kjenner at det er irriterende med den holdningen om at vi bare må takle det, sier Iris en smule oppgitt.

Må det bare takles?

Den skjulte aksepten

Erfaringene og tankene som Vilde og Iris sitter med er ikke unike.

– Er det noen av dere som har opplevd å bli påvirket av hormonspiral?

Influenser Belinda Jakobsen sitter i en gul stol med en kaffekopp i handa. Hun er omringet av planter.

Planteinfluenser Belinda Jakobsen ble overveldet av responsen hun fikk da hun spurte følgerene sine om de hadde bivirkninger av spiral.

Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

Planteinfluenser Belinda Jakobsen har nylig diskutert bivirkninger av hormonell prevensjon med en bekjent. Hun lurer på om de følelsene hun kjenner på kan skyldes hormonspiralen hun har.

En onsdagskveld i februar legger Belinda ut en instastory for sine 92.000 følgere hvor hun spør om deres erfaringer med spiral.

Svarene hun får er overveldende.

Innboksen fylles opp med hundrevis av meldinger. Hver gang hun svarer på én, tikker det inn tjue nye av kvinner som har opplevd det samme.

Majoriteten av meldingene forteller om kvinner som hele sitt voksne liv har trodd de bare er mennesker store svingninger i humør og nedstemthet. At de har nedsatt sexlyst, er overemosjonelle og ustabile.

Mange sier de har blitt kjent med seg selv på nytt etter å ha fjernet hormonspiral.

Selv om bivirkningene er forbigående, så angir to av tre kvinner som slutter med hormonell prevensjon, at årsaken er bivirkninger.

Norsk Helseinformatikk / NHI.no

Meldingene Belinda får går inn på henne. Hun kjenner at hun blir lei seg, samtidig som hun blir frustrert. Det er rart å snakke med så mange når hun har følt seg alene, men det er ikke bare hun som sitter med de erfaringene.

– Plutselig sto jeg ikke alene. Det er et hav av mennesker som kjenner på det samme som meg.

Belinda Jakobsen sitter på gulvet i sin egen leilighet. Høyrefoten er trekt opp, og høyrearmen hviler på kneet, mens ansiktet hviler på høyre hand. Hun smiler. Bildet brukes som illustrasjon for en instagram-story som Belinda postet med spørsmål om hvor mange kvinner som opplever bivirkninger av hormonspiral.

Belinda Jakobsen vil ha mer fokus på kvinnehelse og håper på bedre oppfølging i helsesektoren.

Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

Belinda publiserte blant annet denne teksten i en historie på Instagram:

«Hvor mange kvinner er vi som tror det er normalt å være så nedstemt og ustabil og ha vondt i kroppen? Hvorfor visste jeg ikke dette?»

Selv har hun vært i kontakt med leger angående angst og depresjon. Det har vært vanskelig å forstå hvorfor hun har følt på de følelsene. Aldri har hun fått spørsmål om hun går på prevensjon.

– Jo mer jeg lærer om kvinner og kvinnehelse, jo mer forbanna blir jeg jo.

Belinda er på tiende året med hormonspiral. Tilbakemeldingene gjør at hun bestemmer seg for å ta den ut.

Kommer hun også til å merke endringer slik som de andre?

Deg og din kropp

Det er viktig å få fram at mange har positive opplevelser med hormonell prevensjon. Det påpeker Trine Aarvold er lege ved Sex og Samfunn, og ekspert på prevensjonsmidler.

Hun viser til en studie fra USA, der hormonspiral kom fram som det prevensjonsmiddelet flest kvinner sier de er fornøyd med. Det samme opplever de på klinikken.

– Vi er like forskjellige på innsiden, som på utsiden, sier Aarvold.

For mange har hormonell prevensjon flere fordeler.

Eksempelvis kan kvinner med menstruasjonsplager få utsatt, eller slippe menstruasjon.

– Tiden før vi fikk hormonell prevensjon hadde vi mindre mulighet til å påvirke vår egen fruktbarhet. Vi har en helt annen kontroll på det i dag.

Aarvold sier leger ideelt sett skal gå igjennom fordelene og ulempene ved bruk av hormonspiral og andre prevensjonspreparater. Et minimum er å opplyse om bivirkningene.

Trine Aarvold, ekspert på prevensjon og lege ved Sex & Samfunn. Illustrasjon av pressefoto fra Sex & Samfunn.

Trine Aarvold er lege ved Sex & Samfunn og ekspert på prevensjonsmidler.

Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

Det er en idé om at hormonspiral har marginale bivirkninger fordi den har lite hormoner, men det stemmer ikke. Det er ikke alltid mengde hormoner som teller, men hvilket hormon det er, forklarer hun.

Bivirkninger er noe som må tas på alvor, noe Aarvold ofte tar opp i undervisning med andre fagpersoner. Hvis pasienter føler at de ikke blir tatt på alvor, forsvinner tilliten.

– Det er nemlig vår oppgave som fagpersoner å opplyse, ikke pasientens.

– Ingen kan bestemme hva som er viktig for deg. Det er det kun du som kan, men da må du ha alle faktaene på bordet først, påpeker legen.

Noen er veldig uheldige og får bivirkninger av mange typer prevensjon, mens andre får ingen bivirkninger i det hele tatt.

Aarvold har ikke opplevelsen av at kvinner aksepterer bivirkninger, men hun kjenner til forventningene rundt prevensjon.

Legen mener kvinnehelse ikke har blitt nok prioritert. Det er mange tilstander knyttet til kvinnekroppen som ikke nødvendigvis er farlige, men som kan gi plager og være vanskelig for den som opplever det.

– Det er en lang vei å gå. Nå må dette prioriteres, understreker hun.

Som damene har påpekt, sier også Aarvold at kvinner ikke trenger å «holde ut» og «bite tennene sammen» når det gjelder kvinnekroppen.

– En kvinne må få ta sine egne valg for seg selv og sin egen kropp. Forventningene om at alle kvinner bruker prevensjon må fjernes. Menn har også har et ansvar for å hindre uplanlagte graviditeter, sier Aarvold.

Et langt steg frem eller to tilbake

Per i dag er kondom det eneste prevensjonsmiddelet tilgjengelig for menn. Det forskes på p-piller, hormonell sprøyte og p-gele til menn, men det er ikke noe som blir tilgjengelig med det første.

– Prøvde de ikke ut prevensjon for menn, men så klagde de på bivirkningene? spør Vilde.

I 2016 ble en studie av p-sprøyte for menn stoppet etter at deltakerne opplevde bivirkninger. Bivirkninger som hodepine, humørsvingninger, depresjon, muskelsmerter og akne fikk 20 av de totalt 320 deltakerne til å droppe ut.

Studien ble avsluttet tidligere enn planlagt, til tross for at sprøyten i testing var 96 prosent effektiv mot graviditet.

Studien var likevel viktig, og resultatene har vært viktig for videreutviklingen av midler til menn. Flere andre studier har kommet et steg videre. Blant annet har testingen av en ny p-pille vist lovende resultater. Fremst i rekken er det svenske studien av p-gele for menn.

Nå kan også en hormonfri p-pille bli testet i løpet av året. Pillen har vært testet på mus, og vist seg å være 99 prosent effektiv mot graviditet.

– Hvis det fantes alternativer for menn, hadde kvinner kanskje blitt møtt med mer forståelse, mener Iris.

Samtidig er minst et tiår til vi ser alternativ for menn på markedet.

Illustrasjon av hormonspiral, som ser ut som en liten T. Spiralen er lilla og bakgrunnen er gul.

En hormonspiral er laget av myk plast og er ca. 3 cm. Altså på samme størrelse som en bruskork.

Illustrasjon: Mari Elise Nordgård / NRK

Den hårfine balansen

Utfordringen i det disse jentene har kjent på, er å forstå at det er bivirkninger de opplever, og ikke annen sykdom.

Det sier allmennlege Marianne Natvik, leder for Faggruppe for gynekologi i Norsk forening for allmennmedisin.

– Dette kan være utfordrende både for pasienten og legen. Her prøver vi alle å bidra, men vi kan alltid bli bedre.

Samtidig mener hun det er viktig at fokus på bivirkninger ikke blir så stort at vi blir redde for medisiner vi trenger. Den balansen er noe fagpersoner kontinuerlig jobber med.

– Balansert informasjon er viktig og utfordrende. Det er ikke meningen å holde noe tilbake, men heller ikke så lurt å skremme pasienten, forteller hun.

Om du opplever usikkerhet knyttet til prevensjon, kan det være lurt å ta en prat med fastlegen din.

– Det skal ikke gå utover livskvalitet å bruke hormonell prevensjon, understreker Natvik.

Legemiddelindustrien (LMI) har også fått mulighet til å svare på kritikken om manglende informasjon rundt bivirkningene med hormonspiral.

Administrerende direktør Karita Bekkemellem sier legemiddelselskaper er begrenset i hvordan de kan kommunisere direkte til brukere.

– Ansvaret ligger derfor hos leger og annet helsepersonell for å sikre pasienter tilstrekkelig med informasjon før bruk av et gitt legemiddel.

Legemiddelselskapenes ansvar er å sørge for at pakningsvedlegg og produktinformasjon er oppdatert med all nødvendig informasjon for sikker og trygg bruk.

– Bivirkningene står også angitt i pakningsvedlegg, og vi mener at man som produsent da har gitt så tydelig og god informasjon om forventede bivirkninger som man har mulighet til, sier Bekkemellem.

Spiralen

Verken Vilde, Iris eller Belinda ønsker å vente ti år på en endring. De vil at noe skal skje nå.

– Dette er en call to action. Vi må kreve endring, og vi må kreve oppfølging. Kvinner har blitt framstilt som hysteriske siden tidenes morgen. Det er ikke rart vi tror vi er det, konstaterer Belinda.

– Jeg skulle ønske man visste litt mer, og at alle skjønte at det ikke er normalt å gå rundt sånn som mange kvinner gjør, med smerter og irritasjon, sier Vilde.

– Det er så mye vi ikke vet. Kvinnehelse er litt som havet. Selv om vi vet mer enn før, er det langt fra utforsket nok, mener Iris.

Vilde, Iris, Belinda og veldig mange med dem har vært gjennom en spiral av følelser. Nå vil de ut av loopen.

Hallais!

Takk for at du leste saken min! Hvis du har tilbakemeldinger eller tips til andre saker, send meg gjerne en e-post.

Jeg jobber mye med å nå unge og få unge stemmer inn i sakene mine. Vet du om gode temaer som engasjerer yngre?