Den store guiden til prevensjon

En av tre nordmenn under 49 år bruker prevensjon selv, eller har en partner som gjør det. Men hvilke typer prevensjon finnes egentlig for å unngå graviditet, og hva kan være det beste for deg? Ta testen, eller les om alle metodene her.

Ta testen

Her er 14 prevensjonsmetoder

P-stav
Varer i tre år
Settes under huden på armen
Veldig sikker mot graviditet
Kan hjelpe mot menssmerter
Sjelden blødninger
Nei, p-staven vandrer ikke rundt i kroppen din. Den blir faktisk anbefalt av helsemyndighetene fordi den er så sikker, varer lenge, og har få alvorlige bivirkninger.

Fordeler

Er den aller sikreste prevensjonsmetoden.
Varer i tre år! Dermed trenger du ikke gjøre noe hver dag for å være beskyttet.
Øker ikke risikoen for blodpropp, hjerneslag eller hjerteinfarkt, fordi den ikke inneholder østrogen.
Kan gjøre at du mister de månedlige blødningene. Dette skjer med cirka en av fire, og er noe mange liker.

Ulemper

Kan gi deg bivirkninger som humørsvingninger, kviser og mindre sexlyst. Dette skjer ikke alle, og mye går over i løpet av de tre første månedene.
Kan gi deg uforutsigbare blødninger. Det er alt fra en blødning som varer ekstra lenge til blødninger som kommer med ujevne mellomrom. Dette er veldig forskjellig fra person til person, og andre vil få regelmessige blødninger.
Det er bare du som kan avgjøre om bivirkningene er for plagsomme til at du bør bytte prevensjonsmiddel. Ta kontakt med legen din om de ikke går over.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

P-staven inneholder gestagen. Det er en syntetisk variant av det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. En liten mengde av hormonet skilles ut fra p-staven hver dag.
Prevensjonsmiddelet beskytter deg fra å bli gravid først og fremst fordi staven hindrer eggløsning.

P-staven settes på plass under huden på overarmen ved hjelp av en slags sprøyte.

Hvordan

Du må til lege, helsesykepleier eller jordmor for å sette inn denne tynne, bøyelige plastpinnen. Du får først bedøvelse, så settes den inn under huden på innsiden av overarmen. Etter tre år må du tilbake for å bytte ut eller fjerne den.

Hvor sikker er p-staven?

Vanlig bruk

99,9 %

P-stav er det prevensjonsmiddelet for kvinner som beskytter best mot graviditet. Det blir faktisk regnet som enda sikrere enn sterilisering. Færre enn 1 av 100 kvinner som bruker p-stav blir gravide i løpet av ett år.
Hormonspiral
Varer i tre til åtte år
Settes inn i livmoren
Veldig sikker mot graviditet
Kan hjelpe mot menssmerter
Sjelden blødninger
Hormonspiralen kom til Norge i 1993, og er blitt mer og mer populær de siste årene. Den er veldig sikker, har ingen alvorlige bivirkninger, og kan brukes av alle.

Fordeler

De ulike spiralene varer i 3, 5, 6 eller 8 år! Dermed trenger du ikke gjøre noe hver dag for å være beskyttet.
Øker ikke risikoen for blodpropp, hjerneslag eller hjerteinfarkt, fordi de ikke inneholder østrogen.
Kan ofte bidra til at de månedlige blødningene etter hvert kommer sjeldnere, og at blødningene blir mindre.
Det er umulig for deg å bruke spiralen feil.
Spiralene Mirena og Levosert kan hjelpe mot kraftige blødninger og smerter ved adenomyose.

Ulemper

Kan gi smerter under selve innsettingen. Noen kan ha vondt i flere timer eller dager etterpå også – andre kjenner nærmest ikke noe. Det hjelper ofte med smertestillende.
Det er vanlig å få menssmerter og blødninger de første dagene og ukene etter at spiralen er satt inn.
Hos noen få kan spiralen bli utstøtt av livmoren.
Kan gi deg bivirkninger som humørsvingninger, kviser og mindre sexlyst. Noen kan også bli nedstemt, men dette skjer de færreste.
Bivirkningene er verst i starten, og går ofte over av seg selv. Det er bare du som kan avgjøre om bivirkningene er for plagsomme til at du bør bytte prevensjonsmiddel. Ta kontakt med legen din om de ikke går over.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

Hormonspiralen inneholder gestagen, som er en syntetisk variant av det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. En liten mengde av hormonet skilles ut fra spiralen hele tiden.
Den beskytter deg fra å bli gravid først og fremst fordi slimhinnen i livmoren blir tynnere, og det blir vanskeligere for et befruktet egg å feste seg. For det andre blir slimet i livmorhalsen litt seigere, derfor kommer ikke sædceller inn i livmoren. For det tredje blir eggløsningen hemmet hos noen.

Hormonspiralen blir plassert i livmoren. Trådene som henger ned i skjeden brukes når spiralen skal tas ut.

Hvordan

Du må til lege, helsesykepleier eller jordmor for å få satt inn denne myke plastdingsen i livmoren. De ulike typene hormonspiraler kan ha litt forskjellige størrelser, men alle er kortere enn en fyrstikk.
Mange synes det er ubehagelig eller vondt å sette den inn, men det kan hjelpe å ta smertestillende på forhånd.
De forskjellige hormonspiralene varer fra tre til åtte år, avhengig av hvor mye gestagen de inneholder. Du må tilbake til legen, helsesykepleier eller jordmor for å fjerne eller bytte den ut.

Hvor sikker er hormonspiralen?

Vanlig bruk

99,7 %

Hormonspiral er en av de sikreste prevensjonsmetodene. Færre enn 1 av 100 kvinner som bruker hormonspiral blir gravide i løpet av ett år.
Kobberspiral
Varer i fem år
Settes inn i livmoren
Veldig sikker mot graviditet
Hormonfri
Mensen hver måned
En vanlig myte er at kobberspiralen bare er for eldre kvinner og de som har fått barn. Det er ikke sant, alle kan bruke kobberspiral. Den er også det sikreste prevensjonsmiddelet uten hormoner.

Fordeler

Varer i fem år! Dermed trenger du ikke gjøre noe hver dag for å være beskyttet.
Fordi den er hormonfri øker den ikke risikoen for blodpropp, hjerneslag, hjerteinfarkt eller andre sykdommer
Det er umulig for deg å bruke spiralen feil. Derfor er den veldig trygg.

Ulemper

Kan være vond å sette inn for noen – andre kjenner nærmest ikke noe.
Det er vanlig å få menssmerter og blødninger de første dagene og ukene etter at spiralen er satt inn.
Vil i utgangspunktet ikke påvirke menssyklusen, fordi den ikke har hormoner i seg. Likevel er det rundt halvparten som får kraftigere mens, mer langvarig mens eller mer smerter. Småblødninger innimellom i starten er heller ikke uvanlig. Hos de fleste bedrer dette seg etter noen måneder.
Det er bare du som kan avgjøre om bivirkningene er for plagsomme til at du bør bytte prevensjonsmiddel. Ta kontakt med legen din om de ikke går over.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

Spiralen er laget av kobber og plast. Kobberet påvirker sædcellene, slik at de ikke klarer å befrukte et egg. Prevensjonsmiddelet er 100 prosent hormonfritt. Det betyr at du fortsatt får mensen og eggløsning.

Slik sitter spiralen i livmoren. Trådene som henger ned i skjeden brukes når spiralen skal tas ut igjen.

Hvordan

Du må til lege, helsesykepleier eller jordmor for å sette inn kobberspiralen. Den plasseres inn i livmoren.
Mange synes det er ubehagelig eller litt vondt å sette den inn. Du kan få lokalbedøvelse først, og det kan være lurt å ta smertestillende på forhånd.
Det finnes flere typer kobberspiraler. Blant annet kobberballen Ballerine som settes inn i livmoren på samme måte som den T-formede spiralen. I tillegg finnes det en kobberstav som heter Gynefix, som bare blir satt inn av gynekologer som bruker ultralyd.
Alle varer i fem år. Du må tilbake til legen for å fjerne eller bytte dem ut.

Hvor sikker er kobberspiralen?

Vanlig bruk

99,2 %

Kobberspiral er blant de aller sikreste prevensjonsmetodene, bare slått av sterilisering, hormonspiral og p-stav. Færre enn 1 av 100 kvinner blir gravide i løpet av ett år når de bruker kobberspiral.
P-piller
Tas hver dag
Kan hjelpe mot menssmerter
Planlegg blødningene
P-piller var det første prevensjonsmiddelet med hormoner. Fortsatt er det rundt 200.000 norske kvinner som har resept på disse pillene.

Fordeler

Gir deg mer kontroll på blødningene, og gjør det mulig å forskyve eller «hoppe over» mensen.
Kan føre til mindre menssmerter – dette opplever de fleste, faktisk.
Kan forebygge noen typer kreft, og hjelpe mot kviser, endometriose, PCOS og PMS.

Ulemper

Er mindre effektiv mot graviditet enn andre metoder, fordi det er lett å glemme å ta pillene.
Kan gi deg bivirkninger som hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, økt utflod og kvalme.
Kan også gi humørsvingninger, gjøre deg nedstemt og gi mindre sexlyst, men det skjer ikke alle. Noen får også mer lyst på sex. Bivirkningene er alltid verst i starten, og går vanligvis over i løpet av tre måneder.
Det er bare du som kan avgjøre om bivirkningene er for plagsomme til at du bør bytte prevensjonsmiddel. Ta kontakt med legen din om de ikke går over.
Øker risikoen for blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt, fordi de inneholder østrogen.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

P-piller inneholder østrogen og gestagen. Gestagen er en syntetisk versjon av det naturlige hormonet progesteron. Prevensjonsmiddelet virker først og fremst ved at gestagenet hindrer eggløsning.

På brett med 28 piller har de siste fire eller sju pillene en annen farge. De kalles ofte «sukkerpiller». De er bare der for å hjelpe dem som vil holde på vanen med å ta en pille hver dag.

Hvordan

Du må ta én pille hver dag. Så lenge du husker det, er du godt beskyttet mot graviditet. Resept får du hos lege, helsesykepleier eller jordmor. Noen brett inneholder 21 piller, andre 28. Har du 21 piller, kan du vente i en uke før du starter på neste brett om du vil. Har du 28 piller, er flere av dem uten hormoner.
Du kan «hoppe over mensen» ved å gå rett videre på neste brett eller droppe de hormonfrie pillene. Det er ikke farlig, og kan gjøre bruken av p-pillene sikrere.

Hvor sikker er p-pillen?

Vanlig bruk

93 %

Den vanligste feilen med p-piller er at du glemmer å ta pillen når du skal. Det skjer for eksempel i forbindelse med pillepausen. Derfor anbefaler ekspertene ofte at du tar pillene uten avbrudd flere måneder av gangen. I snitt blir 7 av 100 kvinner som bruker p-piller gravide hvert år.
Gestagenpiller
Tas hver dag
Kan hjelpe mot menssmerter
Sjelden blødninger
Gestagenpillen er søsteren til p-pillen. Men i motsetning til p-pillen inneholder den ikke østrogen, noe som gjør at den ikke gir høyere risiko for blodpropp og lignende.

Fordeler

Øker ikke risikoen for blodpropp, hjerneslag eller hjerteinfarkt.
Kan gjøre at de månedlige blødningene forsvinner. Dette er noe mange synes er fint.

Ulemper

Kan gi deg bivirkninger som humørsvingninger, kviser og mindre sexlyst.
Noen kan også bli nedstemt, men dette skjer ikke alle. Bivirkninger er alltid verst i starten, og går vanligvis over etter tre måneder.
Gir ikke mulighet til å «hoppe over mensen», men mange opplever altså at blødningene forsvinner.
Noen kan få uregelmessige blødninger. Det er alt fra en blødning som varer ekstra lenge til blødninger som kommer med ujevne mellomrom.
Det er bare du som kan avgjøre om bivirkningene er for plagsomme til at du bør bytte prevensjonsmiddel. Ta kontakt med legen din om de ikke går over.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

Gestagenpiller inneholder gestagen, som er en syntetisk variant av det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Det som skiller gestagenpiller fra p-piller, er at de ikke inneholder østrogen.
De beskytter deg fra å bli gravid fordi pillene hemmer eggløsning. I tillegg blir slimet i livmorhalsen litt seigere, derfor kommer ikke sædceller inn i livmoren.
De ulike pillemerkene inneholder forskjellige varianter av gestagen. Derfor kan du prøve å bytte merke om du opplever bivirkninger.

Mange pilletyper har ukedagene skrevet på brettet, slik at det er enklere å huske om du har tatt pillen den dagen eller ikke.

Hvordan

De fleste typene gestagenpiller skal du ta hver dag, uten pause. Du må til lege, helsesykepleier eller jordmor for å få resept. Og forresten! Minipiller er også en type gestagenpiller. Men minipillene beskytter ikke like godt mot graviditet fordi de inneholder mindre hormoner. Minipillene må også tas til samme tidspunkt hver dag for å funke.

Hvor sikker er gestagenpillen?

Vanlig bruk

93 %

Den vanligste feilen er at man glemmer å ta pillene når man skal. Rundt 7 av 100 kvinner blir gravide i løpet av ett år når de bruker gestagenpiller. Det er flest brukerfeil hos de yngste.
P-plaster
Byttes en gang i uka
Festes på huden
Kan hjelpe mot menssmerter
Planlegg blødningene
P-plasteret kan for eksempel settes på rumpa eller magen. Det tåler fint at du dusjer, bader eller svetter så lenge det er festet godt.

Fordeler

Du slipper å huske noe hver dag for å være beskyttet.
Gir ofte regelmessige blødninger, som du kan forskyve eller hoppe over.
Kan føre til mindre menssmerter – dette opplever de fleste, faktisk.
Kan forebygge noen typer kreft og hjelpe mot kviser, endometriose, PCOS og PMS.

Ulemper

Må bytte nytt plaster hver uke for å virke.
Kan gi deg bivirkninger som hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, økt utflod og kvalme. Kan også gjøre deg nedstemt og gi mindre sexlyst, men det skjer ikke alle. Bivirkningene er alltid verst i starten, og går vanligvis over i løpet av tre måneder.
Øker risikoen for blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt, fordi de inneholder østrogen.
Det er bare du som kan avgjøre om bivirkningene er for plagsomme til at du bør bytte prevensjonsmiddel. Ta kontakt med legen din om de ikke går over.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

P-plasteret inneholder østrogen og gestagen. Gestagen er en syntetisk versjon av det naturlige hormonet progesteron. Prevensjonsmiddelet virker først og fremst ved at gestagenet hindrer eggløsning.

Plasteret kan for eksempel plasseres på magen.

Hvordan

Du setter det lyserosa plasteret på rumpa, magen, utsiden av overarmen eller øvre del av ryggen. Det er viktig at det festes godt, og det må byttes en gang i uka. Hvis du gjør det, er du godt beskyttet mot graviditet.
Resept får du av lege, helsesykepleier eller jordmor. Du kan «hoppe over mensen» ved å ikke ta en ukes pause fra plasteret. Det er ikke farlig.

Hvor sikkert er p-plasteret?

Vanlig bruk

93 %

Den vanligste feilen med p-plaster er at du glemmer å bytte plaster når du skal. Rundt 7 av 100 kvinner som bruker plasteret som prevensjon blir gravide i løpet av ett år.
P-ring
Byttes en gang i måneden
Plasseres i skjeden av deg
Kan hjelpe mot menssmerter
Planlegg blødningene
P-ring er en myk ring som du selv setter inn i skjeden en gang i måneden. Den holder seg bedre på plass enn det mange tror, og du kan ha samleie med ringen inne.

Fordeler

Du slipper å gjøre noe hver dag for å være beskyttet mot graviditet.
Gir mer kontroll på blødningene. De fleste får mindre menssmerter og blødninger.
Kan forebygge mot noen typer kreft, og hjelpe mot kviser, endometriose, PCOS og PMS.

Ulemper

Kan falle ut en sjelden gang.
Kan gi deg bivirkninger som hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, økt utflod og kvalme. Kan også gjøre deg nedstemt og gi mindre sexlyst. Det skjer ikke alle. Bivirkningene er alltid verst i starten, og går vanligvis over i løpet av tre måneder.
Øker risikoen for blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt, fordi de inneholder østrogen.
Det er bare du som kan avgjøre om bivirkningene er for plagsomme til at du bør bytte prevensjonsmiddel. Ta kontakt med legen din om de ikke går over.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

P-ringen inneholder østrogen og gestagen. Gestagen er en syntetisk versjon av det naturlige hormonet progesteron. Prevensjonsmiddelet virker først og fremst ved at gestagenet hindrer eggløsning.

Når ringen skal settes inn klemmer du den lett sammen og dytter den opp i skjeden.

Hvordan

Denne myke, gjennomsiktige ringen setter du selv inn i skjeden en gang i måneden. Etter tre uker tar du den ut, før du setter inn en ny etter maks en uke. Følger du bruksanvisningen, gir den god beskyttelse mot graviditet. Resepten får du hos lege, helsesykepleier eller jordmor.
De første dagene bør du sjekke om ringen sitter på plass hver gang du er på do. Etter hvert holder det at du sjekker for eksempel en gang i uka. Har den falt ut kan den skylles i kaldt vann før den settes inn igjen. Den kan være ute av skjeden i til sammen tre timer hver dag.
Hvis du setter inn en ny p-ring etter tre uker kan du «hoppe over mensen». Det er ikke farlig.

Hvor sikker er p-ringen?

Vanlig bruk

93 %

Det er lettere å huske og bruke p-ringen når du ikke tar en ukes pause en gang i måneden. Derfor er p-ringen sikrere jo færre hormonfrie uker du tar. Ved vanlig bruk blir rundt 7 av 100 kvinner som bruker p-ring gravide i løpet av ett år.
Kondom
Brukes når det trengs
Hormonfri
Mot kjønnssykdommer
Kondom er klassikeren som er blitt brukt i flere tusen år. Den er noe også menn kan ta ansvar for, og som i tillegg beskytter dere begge mot kjønnssykdommer.

Fordeler

Beskytter mot kjønnssykdommer. Derfor bør du bruke det både ved samleie, munnsex og analsex.
Gir menn mer ansvar og kontroll.
Åpner for spontanitet. Ingen forberedelser trengs, kun å ha kondomet tilgjengelig – og å bruke det riktig, så klart.
Kan hjelpe menn så de unngår for tidlig sædavgang.
Kan fås gratis på nettet og helsestasjoner. Det er heller ikke utenkelig at legen din har noen kondomer på lur til deg. Du får dessuten kjøpt dem i butikken eller på kiosken.

Ulemper

Krever øvelse og at du bruker det riktig! Feil bruk er vanligere enn mange kanskje tror.
Gir mindre følsomhet for mannen.
Er som regel laget av lateks, noe enkelte er allergiske mot. Reaksjonen kan være irritasjoner som tørrhet, nupper eller kløe i underlivet. Det finnes mange kondomer som er laget av annet materiale.

Hva skjer i kroppen

Kondomet fanger opp sæden, slik at egget ikke befruktes. Dette er et 100 prosent hormonfritt prevensjonsmiddel – og det eneste som beskytter mot kjønnssykdommer.

Når du skal tre på kondomet holder du på den lille tuppen øverst og ruller kondomet nedover penis.

Hvordan

Det er viktig at du bruker det riktig. Først må du sjekke at kondomet ikke har gått ut på dato. Alle kondomer skal ha datostempling.
Før dere begynner å ha sex, hold på den lille tuppen av kondomet og tre det på den stive penisen. Sørg for å rulle det på riktig vei, og dra det helt ned til roten av penisen. Et kondom skal bare brukes én gang.
Kondomer finnes i flere størrelser, så finn noe som passer for deg.

Hvor sikkert er kondomet?

Vanlig bruk

87 %

Bruker man kondomet perfekt så beskytter det godt mot graviditet. Men det kan være lett å gjøre feil. Rundt 13 av 100 kvinner som bruker kondom når de har sex blir gravide i løpet av ett år.
Temperatur- og kalendermetoden
Ta tempen hver dag
Brukes ofte sammen med app
Hormonfri
Mensen hver måned
Dette har du sikker sett noe om på Instagram eller TikTok. Du tar tempen og bruker kalenderen for å finne ut når du har eggløsning.

Fordeler

Øker ikke risikoen for blodpropp, hjerneslag, hjerteinfarkt eller andre sykdommer, fordi den er hormonfri.
Kan brukes for å finne ut når det er lettest å lage barn.

Ulemper

Du må måle temperaturen hver morgen når du våkner – før du står opp fra sengen. Det bør skje cirka samme tid hver dag.
Beskytter ikke like godt mot graviditet som de fleste andre metodene.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

Ved eggløsning stiger kroppstemperaturen med cirka en halv grad. Det er i tiden rundt eggløsningen at du kan bli gravid.
Samtidig kan sædceller overleve i underlivet til kvinnen i inntil fem (!) dager.
Derfor kan du ikke være sikker på å unngå graviditet hvis du har ubeskyttet sex de fem dagene før eggløsning, og de tre dagene etter at kroppstemperaturen din går opp.

Det finnes flere apper der man kan plotte inn tempen og symptomer på eggløsning, slik som slimete utflod. Basert på det du fyller inn beregner appen om du er i en sikker periode eller ikke. Hvis du ikke er i en sikker periode bør du bruke kondom når du har sex.

Hvordan

Temperaturmetoden innebærer å måle kroppstemperaturen med et termometer for å finne ut om du har eggløsning eller ikke.
Du må måle temperaturen hver morgen når du våkner – før du står opp fra sengen. Det er viktig at dette skjer til cirka samme tid hver dag, og at du har sovet i minst fem timer.
Kalendermetoden innebærer å følge med på syklusen i en kalender eller apper laget for dette.
Apper regner ut mer nøyaktig når det er størst risiko for å bli gravid. I disse usikre periodene kan du enten velge å droppe å ha sex, eller bruke kondom.
For å gjøre disse metodene sikrere så er det lurt å kombinere dem.
Noen bruker disse metodene når de skal prøve å få barn. De som bruker metodene for å unngå graviditet, har derimot som mål å finne sine «sikre perioder» for å ha sex uten annen prevensjon.

Hvor sikker er temperatur- og kalendermetoden?

Det er vanskelig å si hvor sikkert dette er, fordi det finnes lite god forskning på det.
Desto mer nøyaktig du følger med på kroppen, tar tempen og så videre, desto bedre beskytter det mot graviditet.
Kombinerer du flere metoder blir det også sikrere enn hvis du bare følger med på syklusen med kalenderen.
Man kan anslå at mellom 7 og 24 av 100 kvinner som bruker en eller flere av disse metodene blir gravide i løpet av ett år.
Det er flere ting som påvirker hvor sikre de er. Hvis du for eksempel er syk, stresset eller reiser kan syklusen din bli uregelmessig. Alkohol og medisiner kan også virke inn.
Den aller sikreste perioden er tre dager etter eggløsningen og frem til den første dagen i mensen.
P-sprøyte
Varer i tre måneder
Settes av helsepersonell
Kan hjelpe mot menssmerter
Sjelden blødninger
P-sprøyten hadde sin storhetstid på 2000-tallet. Nå er den ikke like mye brukt som før.

Fordeler

Du må bare huske på p-sprøyten hver tredje måned.
Øker ikke risikoen for blodpropp fordi den ikke inneholder østrogen.
Kan gjøre at du mister de månedlige blødningene helt mens sprøyten virker. Det synes mange er fint.

Ulemper

Du må til legekontoret, helsestasjonen eller jordmor for å få satt sprøyten.
Kan gi deg bivirkninger som hodepine, humørsvingninger, kviser og mindre sexlyst. Noen få kan også gå kraftig opp i vekt. Da bør du kontakte lege.
Kan ikke fjernes når den først er satt. Hvis du har fått bivirkninger, er det ikke annet å gjøre enn å vente til de går over av seg selv, som oftest etter tre måneder.
Inneholder en ekstra stor dose med hormonet gestagen, sammenlignet med andre prevensjonsmidler.
Kan gi økt risiko for benskjørhet senere i livet hvis du bruker p-sprøyte før du er 18 år.
Kan gi deg uforutsigbare blødninger, spesielt etter at den første sprøyten er satt.
Kan gjøre det vanskelig å planlegge å bli gravid, fordi det kan ta mer enn et år før du får mensen og eggløsningen tilbake.
Det er bare du som kan avgjøre om bivirkningene er for plagsomme til at du bør bytte prevensjonsmiddel. Ta kontakt med legen din om de ikke går over.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

P-sprøyten inneholder gestagen, som er en syntetisk variant av det kvinnelige kjønnshormonet progesteron.
Sprøyten beskytter deg fra å bli gravid først og fremst fordi den hindrer eggløsning. I tillegg blir slimet i livmorhalsen litt seigere. Slik kommer ikke sædceller inn i livmoren.
Vanligvis gis ikke p-sprøyte til jenter under 18 år fordi den kanskje kan gi høyere risiko for benskjørhet senere i livet.

Sprøyten settes i overarmen eller i rumpa.

Hvordan

Du må til lege, helsesykepleier eller jordmor for å få resept. Sprøyten blir satt av helsepersonell. Du får den i overarmen eller i rumpemuskelen hver tolvte uke.

Hvor sikker er p-sprøyten?

Vanlig bruk

96 %

Rundt 4 av 100 kvinner som bruker p-sprøyte blir gravide i løpet av ett år. Den vanligste feilen er at man glemmer å få satt sprøyten til riktig tid.
Hoppe av i svingen
Brukes når det trengs
Penis trekkes ut før utløsning
Hormonfri
Dette er sannsynligvis den eldste måten å unngå graviditet på. Men at den er eldst, betyr ikke at den er mest effektiv.

Fordeler

Er gratis.
Øker ikke risikoen for blodpropp, hjerneslag, hjerteinfarkt eller andre sykdommer, fordi den er hormonfri.

Ulemper

Av alle «prevensjonsmetodene» er dette den som fører til flest graviditeter.
Kan være lett å gjøre feil.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

Det kan være veldig vanskelig for mannen å trekke seg ut i tide. Og er han for sent ute, er forholdene ideelle for å gjøre kvinnen gravid. Faktisk er slimet i livmorhalsen så velutviklet at sædceller rett innenfor skjedeinngangen kan svømme oppover og befrukte et egg!

Du skjønner tegninga.

Hvordan

Tanken er at man har sex fram til mannen holder på å komme. Da trekker han seg ut rett før klimaks og håper å unngå graviditet. Men dette er altså ikke regnet som sikker prevensjon i det hele tatt.

Hvor sikkert er det å hoppe av i svingen?

Vanlig bruk

80 %

Hvis mannen klarer å gjøre dette perfekt, og trekke seg ut i tide, blir så få som 4 av 100 kvinner gravide med denne metoden i løpet av ett år. Men verken verden eller menn er perfekte, så med vanlig bruk er resultatet at rundt 20 av 100 kvinner blir gravide.
Pessar
Brukes når det trengs
Hormonfri
Mensen hver måned
Pessaret kan brukes igjen og igjen, og kan også brukes av kvinner med lateksallergi.

Fordeler

Øker ikke risikoen for blodpropp, hjerneslag, hjerteinfarkt eller andre sykdommer, fordi pessaret er hormonfritt.
Kan brukes så mange ganger du vil i opptil to år, før du må kjøpe nytt.
Kan være en god metode hvis du er i et forhold der det ikke er noen krise om du blir uplanlagt gravid.

Ulemper

Krever litt planlegging. Du må sette inn pessaret i skjeden før du skal ha samleie.
Bør brukes sammen med en gel som hindrer sædcellene i å svømme.
Det kan være vanskelig å plassere det riktig i starten, men du kan be om veiledning fra helsepersonell.
Pessaret må rengjøres etter bruk.
Beskytter ikke like godt mot graviditet som de fleste andre metodene.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

Pessaret funker litt som en propp som gjør at sædcellene ikke kommer fram til livmoren og kan befrukte kvinnen.
I tillegg bør du bruke en gel som gjør det vanskeligere for sædcellene å bevege seg. Gelen har lav pH og det gjør at sædcellene ikke overlever inne i skjeden.

Pessaret føres helt opp i skjeden, slik at det dekker livmorhalsen.

Hvordan

Først vasker du hendene og fyller pessaret med prevensjonsgel. Det skal du gjøre mindre enn to timer før du har samleie. Plasser pessaret så dypt inne i skjeden som mulig, litt som en tampong. Pessaret er plassert riktig når livmorhalsen er dekket av pessaret.
Etter at dere har hatt samleie skal pessaret sitte på plass i minst seks timer før du tar det ut. Tar du det ut for tidlig, kan sædcellene som blir igjen i skjeden fortsatt svømme oppover og befrukte egget.
Har dere samleie flere ganger på rad, eller det har gått mer enn to timer etter at du satte det inn, må du fylle på ekstra dose med prevensjonsgel. Det skal du gjøre uten å ta ut pessaret. Det finnes egne sprøyter du kan bruke til dette.
Husk at du bør fjerne pessaret etter maks et døgn. Etterpå skal du vaske det med vann og såpe.

Hvor sikkert er pessar?

Vanlig bruk

83 %

Sex og samfunn anbefaler ikke pessar til unge kvinner fordi det beskytter ganske dårlig mot graviditet. Samtidig kan metoden være god hvis du er i et fast forhold hvor det ikke er noen krise om du blir gravid. Rundt 17 av 100 kvinner som bruker denne prevensjonsmetoden blir gravide i løpet av et år.
Sterilisering for menn
Permanent
Sædlederne kuttes
Veldig sikker mot graviditet
En del menn kutter strengen når de ikke vil ha flere barn. Er du sterilisert kan du i utgangspunktet ikke gjøre noen gravide.

Fordeler

Er den sikreste prevensjonsformen for menn, men er likevel ikke 100 prosent sikker.
Varer i utgangspunktet livet ut.
Påvirker ikke sexlysten.

Ulemper

Angrer du, kan du sy sammen sædlederne igjen – men det er ikke alltid det funker. Sannsynligheten for at du kan lage barn gjennom samleie igjen blir mindre jo lengre tid det har gått siden du ble sterilisert.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

Verken sexlysten, hvordan du presterer i senga, eller produksjonen av mannlige kjønnshormoner blir påvirket. Du vil for eksempel ha like mørk stemme og like mye skjeggvekst som før. Og du får fortsatt utløsning, selv om sæden ikke inneholder spermier lenger.

Sterilisering gjør at sædcellene ikke kommer ut fra testiklene lenger.

Hvordan

Dette er et inngrep hvor en lege skjærer eller brenner over sædlederne i lysken. Du må få time hos et offentlig eller privat sykehus. Først får du lokalbedøvelse, så starter inngrepet, som varer i 20–30 minutter. Etterpå kan du være øm i noen dager.
Du blir ikke regnet som helt steril før det har gått tre måneder. Det er vanlig å ta en sædprøve for å bekrefte at steriliseringen har virket. Fram til da, må du bruke kondom.
For å bekrefte at du har fått vite alt du trenger om inngrepet, må du skrive under på et skjema. Du må i utgangspunktet være over 25 år for å bli sterilisert.

Hvor sikker er sterilisering for menn?

Vanlig bruk

99,85 %

Færre enn 1 av 100 kvinner som har en mann som er sterilisert (og som har sjekka dette med en sædprøve) blir gravide i løpet av ett år.
Sterilisering for kvinner
Permanent
Egglederne kuttes
Veldig sikker mot graviditet
Mensen hver måned
Sterilisering er veldig sikkert, men du bør være helt sikker før du gjør dette. For det er kjempevanskelig å endre hvis du ombestemmer deg.

Fordeler

Varer i utgangspunktet hele livet, og du må bare gjøre det én gang.
Steriliseringen forstyrrer ikke den naturlige hormonproduksjonen i kroppen din.
Øker ikke risikoen for blodpropp, hjerneslag, hjerteinfarkt eller andre sykdommer, fordi inngrepet er helt uten hormoner.

Ulemper

Det er vanskelig å gjenopprette egglederne med en ny operasjon etterpå. Derfor bør du bruke god tid før du bestemmer deg for å gjøre dette.
I dagene etter operasjonen er det vanlig å få magesmerter.
Selv om det regnes som permanent er sterilisering likevel ikke 100 prosent sikker.
Beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondomer som gjør.

Hva skjer i kroppen

Sterilisering gjør at røret fra eggstokkene til livmoren blir kuttet eller fjernet. Dermed kan du ikke bli gravid. Eggstokkene blir ikke tatt bort, så hormonproduksjonen din og eggløsningen forandres ikke. Du blir regnet som steril dagen etter inngrepet.

Egglederne kuttes og lukkes.

Hvordan

Du må legges inn på sykehus og får narkose. Der blir egglederne kuttet eller fjernet. Inngrepet gjøres vanligvis med kikkhullskirurgi. Du skrives ut samme eller neste dag. Det er vanlig at det gjør litt vondt etterpå, og de fleste trenger noen dagers sykemelding.
For å bekrefte at du har fått vite alt du trenger om inngrepet, må du skrive under på et skjema på forhånd. Du må i utgangspunktet være over 25 år for å bli sterilisert.

Hvor sikker er sterilisering for kvinner?

Vanlig bruk

99,5 %

Sterilisering er nesten like sikkert som å bruke p-stav. Færre enn 1 av 100 kvinner blir gravide i løpet av ett år etter å ha gjort dette.