Mener forsvarsopprusting er ensidig: – Nedbyggingen av diplomatiet er skremmende

De neste 12 årene vil regjeringa styrke Forsvaret med 600 milliarder kroner.

Russlands angrep på Ukraina, sprenginga av gassrørledningene i Østersjøen og russisk aktivitet i nærområdene våre bidrar til den brede politisk enigheten om at forsvarsbudsjettet bør dobles.

Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, savner derimot en debatt om pengebruken.

– Når svaret på det trusselbildet kun er å ruste opp militære for å trygge oss, tenker vi for ensidig, sier han.

Den mangeårige Ap-politikeren mener at diplomati og fredssamtaler ikke må bli glemt.

– Vi ser internasjonalt at diplomati blir bygget ned. Det er ikke en god måte å ivareta det økte trussel- og risikobildet.

Det sier Johansen i en debatt i Helgemorgen lørdag. Der understreker Johansen at han også mener Forsvaret må være i stand til å forsvare landet.

• Tidligere denne uka ble grensa mellom Norge og Russland stengt for turister. Eksiljournalist (20) støtter grensestenginga.

Mener opprusting kan hindre krig

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier han delvis deler Johansens syn.

– Det er helt opplagt at vi må styrke Forsvaret. Men det er også opplagt at de militære virkemidlene alene ikke er løsninga. Vi må også bruke diplomati, økonomiske sanksjoner og dialog, sier han.

Samtidig forklarer Kristoffersen hvorfor han mener at ei kraftig forsvarsopptrapping er riktig.

– Vi gjør det for å hindre at det skal bli krig.

– Det er usikre og urolige tider. Da må vi gjøre vår del for å styrke Forsvaret. Det gjør vi ikke alene. Det gjør alle Nato-land for å drive med avskrekking, sier forsvarssjefen.

Kristoffersen er tydelig på at beredskapen har vært for dårlig lenge.

– Er ikke det å ruste opp for å hindre krig med på å øke spenninga?

– Nei, det er ingen logikk i det. Det som har skjedd siden Russlands invasjon av Ukraina, er at Sverige og Finland har blitt en del av Nato. Det å ha et sterkt forsvar gjør at terskelen for å angripe et Nato-land er høy, sier Kristoffersen.

• Les også: Slik har Norge blitt brukt i russisk propaganda.

Frykter naboen i øst

Bardu i Troms er en av forsvarskommunene vil merke opprustninga av Forsvaret godt.

Sp-ordfører Toralf Heimdal er langt fra enig i at diplomati er bedre enn våpen i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

Han mener det er helt riktig å bruke milliarder på Forsvaret.

– Det er viktig å forstå at hvis Russland føler seg eksistensielt truet, kan de gå inn og kontrollere områder på norsk territorium. Vi må ruste oss for å kunne forsvare oss, sier han.

Heimdal sier samtidig at han mener diplomati må brukes, i den grad det lar seg gjøre.

– Men å tro at vi har noen påvirkning med det som skjer i Ukraina fra russisk side, er naivt. Vi har ikke å gjøre med en rasjonell motstander. I Øst-Finnmark har vi det travelt med å få på plass en ny finnmarksbrigade, sier han.

• PST har avdekket at russiske etterretningsagenter opererer på Vestlandet. De mener at Russland kan forberede sabotasje mot kritisk infrastruktur.

– Skremmende

Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp understreker at han ikke er uenig i at Forsvaret må rustes opp.

– Vi må også gi våpenhjelp til Ukraina, sier Johansen.

Han peker på delelinja i Barentshavet og den økonomiske 200-milsonen som eksempler på at diplomati har bidratt til stabilitet i nord.

– Diplomatiet er en viktig del av sikkerheten vår.

– Å slå ring rundt de internasjonale konvensjonene er også vesentlig for å kunne trygge oss, sier generalsekretæren.

Johansen minner om at Norge har lang tradisjon for å bidra diplomatisk også i konflikter utenfor Europa.

– Det å hele tida ha fokus på sikkerhet og militær oppbygging her hjemme, er jeg bekymret for. Min jobb er å sørge for at vi ikke glemmer de konfliktene.

– Nedbyggingen av diplomatiet er derfor skremmende, sier Johansen.