Forsvarssjefen ber om 8 milliarder kroner mer årlig

I rapporten gir forsvarssjef Eirik Kristoffersen konkrete anbefalinger til hvordan Forsvaret kan utvikles fremover.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mottok rapporten, og rådene fra Forsvaret skal brukes i en ny langtidsplan. Denne legges senere frem for Stortinget.

Forsvarssjefen ber om å øke bevilgningene med 8 milliarder kroner hvert år fra 2025 til og med 2031.

Han anbefaler å styrke evnen til bedre etterretning i hele Forsvaret, investere i nye helikoptre, øke antall undervannsbåter, opprette en mobiliserbar brigade og styrke luftvarslingskjeden.

– Sannsynlighet for konflikt som involverer Norge har økt, sier forsvarssjefen.

Han mener at Russland fremstår som en ustabil og uforutsigbar aktør, og at det er få tegn til kursendring i Russland.

– Norge må ta mer ansvar for egen sikkerhet og bidra i alliansen.

Kristoffersen mener styrkningen må skje raskt.

Fem fokusområder

Kristoffersen anbefaler fem fokusområder for utviklingen av forsvaret, det kommer frem i rapporten. Han ønsker å styrke Forsvarets utholdenhet og evne til å håndtere krevende situasjoner.

De fem fokusområdene er:

• Utbedring av kjente svakheter i dagens struktur.
• Styrke Forsvarets evne til å operere i det maritime domenet.
• Øke evnen til å beskytte både militære og sivile mål mot lufttrusler
• Øke forsvarets evne til å bekjempe mål på lange avstander.
• Styrke evnen til utholdenhet gjennom ytterligere økning av Forsvarets volum.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mener de alvorlige endringene i vår sikkerhetssituasjon har kommet godt fram det siste året.

– Russland utgjør den største trusselen for Norges sikkerhet, og konfrontasjonen med Vesten har kommet fram tydelig, sier Gram under pressekonferansen onsdag.

Forsvaret har i dag ikke tilstrekkelig evne til å beskytte militære og sivile mål mot lufttrusler eller bekjempe mål på lange avstander, ifølge Kristoffersen.

– Vår evne til å opprettholde og beskytte våre maritime interesser er også for svak, sier Kristoffersen.

Det kommer også frem at Forsvaret har utfordringer og mangler innen personell, eiendom/bygg/anlegg, materiell, ammunisjon, drivstoffreserver og IKT.

– Du skriver at det norske forsvaret har begrenset utholdenhet. Hvor kritisk er det med tanke på personellmangelen?

– Det er der vi har de største utfordringene. Vi har fylt opp i henhold til de bevilgningene som er gitt, men det er for lite, sier Kristoffersen.

Han sier videre at folk i forsvaret jobber adskillig mer enn ett årsverk i snitt.

Ønsker minst fire nye fregatter

Forsvarssjefen gir konkrete anbefalinger i rapporten. Kristoffersen vil først og fremst utbredere svakheter, og få det Forsvaret vi har i dag til å fungere. Dette alene vil koste opp mot 80 milliarder kroner fram mot 2028.

Slik vil forsvarssjefen ellers prioritere ønskelisten sin:

• Fornye overflatefartøyer. Kjøpe minst fire og helst seks nye fregatter og inntil 20 store og små standardfartøyer.
• Mer luftvern for å beskytte Norge mot lufttrusler.
• Styrke evnen til å påføre en motstander tap ved å investere i flere langtrekkende presisjonsvåpen.
• Øke Forsvarets volum: Mer mannskap. Mer materiell.

Han tar også til orde for en ny brigade som skal forsvare Østlandet, en brigade sør. Fra før har Norge en brigade i Bardufoss.

Kristoffersen ønsker seg også mer luftvern. Først anbefaler forsvarssjefen å øke volumet i Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde slik at det kan beskytte sivile og militære områder samtidig. For så å investere i nye luftvernsystemer med lang rekke.

Trusselen fra klimaendringene er med i forsvarssjefens råd for første gang.

– Klimaendringer representerer en alvorlig trussel for verdenssamfunnet og Forsvaret må være forberedt på strengere miljøkrav. Et endret klima vil både påvirke trusselbildet og dermed Forsvarets operasjoner, står det i rapporten.

– Vendepunkt

Pål B. Nygaard er hovedtillitsvalgt for Hæren, og mener rådene fra forsvarssjefen er et vendepunkt.

– Forsvarskommisjonen og FMR varsler et vendepunkt i den nedbyggingen av Forsvaret og spesielt landmakten som har pågått siden etter Den kalde krigen, sier Nygaard.

– FMR bestiller en økning til 3 brigader i Hæren. Stortinget kan derfor basert på uttrykt vilje til å styrke landmakten starte med de lavest hengende fruktene. Her vil opsjonen på å anskaffe ytterligere 18 Leopard 2 A7 stridsvogner, mer artilleri og langtrekkende presisjonsleverte missiler setter i bestilling snarest, utdyper han.

Høyre: – Ambisiøst

Høyres ber regjeringen forsøke å få til et bredt flertall i Stortinget.

– Forsvarssjefen har lagt fram et ambisiøst fagmilitært råd (FMR). Vi ser at FMR og Forsvarskommisjonens rapport trekker i samme retning, med anbefalinger om innretning av Forsvaret og betydelig økonomisk opptrapping de neste årene, sier Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsperson i Høyre.

Han påpeker at den sikkerhetspolitiske utviklingen vil kreve mer de neste årene.

– På bakgrunn av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, og den økonomiske opptrappingen som kreves, gjentar vi den klare oppfordringen til regjeringen om å involvere Stortinget i forkant av langtidsplanens fremleggelse neste år. Bare slik kan vi få et bredt forlik og en troverdig opptrapping av forsvarsbudsjettene som vil stå seg over en lang periode, sier Elvenes.