Hopp til innhold

Her er elleve norske kvinner som var først

Kvinnedagen markeres 8. mars. Selv om mange bruker dagen til å demonstrere for kvinners kampsak, er det også en god anledning til å feire kvinnene.

Kim Friele og Wenche Lowzow

Kim Friele er en av flere norske kvinner som var først. Friele sto åpent frem som lesbisk i 1963. I 1993 inngikk hun og Wenche Lowzow partnerskap.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Her er elleve norske kvinner som var først ut. Vet du om flere? Kommenter de nederst!

Anna Rogstad

Anna Rogstad var første kvinne på Stortinget. 17. mars 1911 ble hun ønsket velkommen på Stortinget, nesten hundre år etter at Stortinget ble opprettet i 1814.

Rogstad var vararepresentant, aktiv i kvinnesaker og var med på å drive frem endringen i stemmerettsreglene som gjorde at hun kunne stille til valg i 1909.

Stortinget satte opp en utstilling av malerier i vandrehallen i anledning 8. mars. Det var fem kvinner som alle er tidligere stortingsrepresentanter. Her settes maleriet av Anna Rogstad opp.

Dette portrettet av Anna Rogstad, Norges første kvinne på Stortinget, er fra 1914 og ble gitt i gave til Stortinget i 1915. Det henger i vandrehallen.

Foto: Torstein Bøe / Torstein Boee

Aasa Helgesen

Aasa Helgesen var Norges første kvinnelige ordfører fra 1926 til 1928 i Utsira kommune i Rogaland.

Kommunestyret på Utsira i 1926 besto av elleve kvinner og en mann, men det skal være mange teorier om hvordan dette skjedde da ingen av kvinnene stilte til valg.

Ingrid Bjerkås

Norges første kvinnelige prest i Den norske kirke var Ingrid Bjerkås. I 1961 ble hun ordinert til prest i Vang kirke på Hedmark av biskop Kristian Schjelderup.

Han var én av tre biskoper som var positiv til at kvinner skulle få adgang til presteembetet. Dette utløste en kirkestrid der hennes fremste motstandere befant seg i kirken og på Menighetsfakultet.

De forfektet et bibelsyn som tok kraftig avstand fra kvinner i prestekjole. Seks av landets ni biskoper var mot kvinnelige prester.

Bjerkås var prest i Berg og Torsken menighet, på yttersiden av Senja i Troms.

Ingrid Bjerkås

Ingrid Bjerkås ble Norges første prest, tross motstand fra seks av landets ni biskoper.

Foto: Stage/NTB/Scanpix

Kim Friele

Kim Friele var den første som sto åpent frem som lesbisk i Norge, i 1963.

Hun er kjent for sin kamp for homofiles og lesbiskes rettigheter, og regnes som en av de største forkjemperne for likestilling i Norge.

Kim Friele var en viktig drivkraft i kampen for å fjerne paragrafen som kriminaliserte homofili i Norge. Den ble opphevet i 1972. Hun medvirket også til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977.

Hun endret Norge. Ingen har preget homokampen i Norge mer enn Kim Friele. 22. november 2021 døde hun, 86 år gammel.

Hun endret Norge. Ingen har preget homokampen i Norge mer enn Kim Friele. 22. november 2021 døde hun, 86 år gammel.

Grete Waitz

Grete Waitz er kjent for å vinne New York Marathon flere ganger. Friidrettsprofilen løp inn til ni seire.

Hun er tidenes mestvinnende norske friidrettskvinne. I sesongen 1978–1979 vant Grete Waitz 48 av de 50 konkurransene hun deltok i.

Grete Waitz gikk i mål på tiden 2:26:59 under New York Marathon i 1983.

Grete Waitz løp inn til mål på tiden 2:26:59 og tok dermed gull i VM i maraton for kvinner i 1983.

Foto: Ap

I 1983 tok hun VM-gull i maraton for kvinner i tidenes første friidretts VM.

I løpet av karrieren tok hun også seks NM-gull på 800 meter, åtte NM-gull på 1500 meter og fem NM-gull på 3000 meter. 1975 og 1976 tok hun også verdensrekord på 3000 meter.

Les også 30 år sidan det historiske gullet: – Det var løpet då alt klaffa

Verdens første VM i friidrett ble arrangert i Helsingfors i 1983 og den første verdensmesteren ble Grete Waitz i marathon.

Gro Harlem Brundtland

1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister. Hun ledet landet i tre perioder.

I Norge er hun kjent som «Landsmoderen», mens i utlandet har hun gjort seg bemerket som leder for Brundtlandkommisjonen og som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon.

Gro Harlem Brundtland

Gro Harlem Brundtland ble i 1981 Norges første kvinnelige statsminister.

Aili Keskitalo

I 2005 valgte Sametinget inn den første kvinnelige Sametingspresidenten. Aili Keskitalo var president i tre omganger, 2005-2007, 2013–2016 og 2017–2021.

Hun er den person som har vært Sametingspresident i flest år siden Sametinget ble etablert i 1989.

Aili Keskitalo oktober 2005

Aili Keskitalo da hun ble Sametingspresident i 2005.

Foto: NRK / NRK Sápmi

Cecilie Skog

I 2006 nådde eventyrer Cecilie Skog frem til Nordpolen. Hun hadde vært på marsj i 48 dager og 22 timer med Rolf Bae og Per-Henry Borch.

Da hun ankom Nordpolen ble Skog den første norske kvinnen til å ha gått fra fastlandet il Nordpolen.

Hun ble samtidig den første kvinnen i verden som har gjennomført både «7 summits » og «De 3 poler».

Det vil si at hun har besteget det høyeste fjellet i alle syv verdensdeler, mens «polene» er Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest

Cecilie Skog

Eventyrer Cecilie Skog er den første kvinnen som gjennomførte både 7 summits og De 3 poler.

Foto: NRK

Inger-Marie Haaland

Inger-Marie Haaland var i 2009 den første kvinnen som vant Finnmarksløpet. Haaland deltok dette året for første gang og kjørte lengste distansen på 1000 kilometer. I 2012 var hun igjen først i mål, på den lenge distansen.

Inger Marie Haaland

Hundekjører Inger-Marie Haaland etter seieren i 2012.

Foto: Allan Klo / NRK

Da hun sto på startstreken i 2020 sa hun dette til NRK om seieren i 2009:

– Den gangen var det ingen kvinner som hadde vunnet løpet tidligere, så det ble en stor inspirasjon for jenter å se at det er mulig for kvinner også hevde seg helt i toppen på langdistanse.

Ann-Kristin Olsen

Ann-Kristin Olsen var Norges første kvinnelige politiinspektør, politimester og sysselmann på Svalbard.

Etter at hun var ferdig som sysselmann på Svalbard, var hun også fylkesmann i Vest-Agder fra 1998 til 2015.

I 2006 ble hun utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden.

Ann-Kristin Olsen

Ann-Kristin Olsen hadde også en rekke styreverv, bland annet var hun styreleder for Kronprinsparets humanitære fond fra 2001 til 2006.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Kristine Bonnevie

I 1912 ble Kristine Bonnevie Norges første kvinnelige professor.

Bonnevie markerte seg sterkt både nasjonalt og internasjonalt innenfor marinbiologi, kromosomforskning og som grunnlegger av Institutt for arvelighet.

Hun fikk også et eget forskningsskip oppkalt etter seg.

Vet du om flere? Legg igjen din kommentar her:

Flere nyheter fra Troms og Finnmark