Hopp til innhold

Slik ble Grete Waitz verdens beste

Grete Waitz trente intervall bare én gang i uka. Og hun løp mindre på trening enn ekspertene trodde, viser en studie av treningsdagbøkene hennes fra jubelåret 1979.

Grete Waitz gikk i mål på tiden 2:26:59 under New York Marathon i 1983.

Her vinner Grete Waitz New York Marathon i 1983 med tiden 2:26:59.

Foto: Ap

I sesongen 1978 - 1979 vant Grete Waitz 48 av de 50 konkurransene hun deltok i. Det året var hun verdens ubestridte løpedronning.

Grete Waitz døde i april 2011. Noen få uker tidligere sendte hun treningsdagbøkene sine til Leif Inge Tjelta, som er dosent i treningslære ved Universitetet i Stavanger.

Han har deltatt i et forskningsprosjekt som nå har gransket treningsmetodene som gjorde Waitz til verdens beste langdistanseløper.

Dagbøkene viser blant annet at intervalltrening hadde liten betydning for henne, skriver universitetets eksternmagasin Univers.

– Sprang ikke veldig mye

Leif Inge Tjelta

Idrettsdosent Leif Inge Tjelta har gransket treningsdagbøkene til Grete Waitz.

Foto: Universitetet i Stavanger / Asbjørn Jensen

– Men det mest overraskende vi fant i Gretes treningsdagbøker, var at hun ikke sprang veldig mye. På forhånd trodde jeg at distansen ville vært 150 - 160 kilometer i uka. Men gjennomsnittet viste seg å være 125 km, sier Leif Inge Tjelta til NRK.no.

– Og så trente hun relativt likt gjennom hele året. I grunntreningsperioden om vinteren er det vanlig å løpe mer mengde enn om sommeren, og med store intervallserier.

– Men slik var det ikke for Grete Waitz. For henne handlet det først og fremst om høy intensitet på treningen uansett årstid, forteller Tjelta.

– Grete sprang aldri langsomt. Selv på de roligste turene sine løp hun relativt fort, legger han til.

11 økter i uka

Løpedronningen trente hver eneste dag, helst to ganger daglig med sammenhengende løping, unntatt når hun reiste langt eller en sjelden gang iblant var skadet.

Treningsdagbøkene viser at i 1979, som var hennes aller beste sesong, besto en typisk treningsuke av 11 løpsøkter:

En økt med sprint, og en annen med korte intensive intervaller på for eksempel seks ganger 300 meter, samt en dag med konkurranse.

– De øvrige øktene var på 10 - 19 kilometer med kontinuerlig løping, der hastigheten var moderat om morgenen og høyest på kveldstid, forteller Tjelta.

– Men så veldig moderat var det jo ikke, da. Knut Kvalheim, som også var i verdenstoppen samtidig med henne, sier at han aldri sprang så fort på noen morgenturer som da han trente sammen med henne.

Kortere økter enn dagens beste

Gjennomsnittet på 11 løpsøkter per uke er lavere enn den treningsmengden de beste av dagens toppløpere gjennomfører. Og verdens beste langdistanseløper trente altså intervall bare én gang i uka.

– I 1979 løp Grete Waitz sin raskeste 3000-meter, på 8.31. Det er fortsatt både norsk og nordisk rekord, og ville ha vært verdens raskeste 3000-meter både i 2011 og 2012, forteller Leif Inge Tjelta.

– Hva kan folk som liker å løpe lære av disse dagbøkene?

– At hun sjelden brukte intervalltrening, betyr ikke at intervaller bør avskrives. Tvert imot, dette er en god metode for de fleste. Men Gretes treningsopplegg egner seg ikke for vanlige mosjonister. Variert trening er bra. Lærdommen fra dagboknotatene er likevel at høy puls gir det beste resultatet, sier Leif Inge Tjelta.

Studiet av treningsdagbøkene til Grete Waitz er en del av Tjeltas doktorgradsavhandling om treningsprosessene i distanseløp på internasjonalt nivå.

Dagbøkene blir også utgangspunktet for en vitenskapelig artikkel som på nyåret blir publisert i tidsskriftet International Journal of Sports Science & Coaching, med Espen Tønnessen fra Olympiatoppen og Eystein Enoksen fra Idrettshøyskolen som medforfattere.

Grete Waitz var aller mest kjent som maratonløper. Hun tok både VM-gull og OL-sølv, og vant New York Marathon hele ni ganger.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)