Mennene demonstrerte ikke mot den kvinnelige representanten, men mot den gjeldende valgordningen som ikke ga stemmerett for alle kvinner. Bare kvinner med en viss formue og inntekt hadde kunnet stemme og stille til valg ved Stortingsvalget i 1909.
Else Michelet har tilrettelagt dette programmet for NRK Gull:
Vararepresentant
Rogstad hadde selv vært med på å drive frem endringen i stemmerettsreglene som ga henne muligheten til å være med på den politiske arenaen. Hun ble valgt som Norges første kvinnelige vararepresentant fra Frisinnede Venstres liste. Partiet hadde gått til valgsamarbeid med Høyre og gjorde sammen et brakvalg. Det vakte oppsikt da Rogstad for første gang skulle ta sete på Stortinget i høyreleder Jens Bratlies fravær. Han var kjent som en innbitt motstander av allmenn stemmerett for kvinner.
En begivenhet
Da Rogstad møtte på Stortinget var publikumsgalleriet overfylt, og en stor folkemengde hadde samlet seg utenfor. I sin velkomsttale understreket fungerende Stortingsrepresentant Magnus Halvorsen at dette var en begivenhet som ville vekke oppmerksomhet utover Norges grenser. En begivenhet som til tross for delte meninger, ville bringe heder og ære og en fordelaktig utvikling for landet.
Bakgrunn
Rogstad som var 57 år, tok en bred erfaring fra arbeids- og foreningsliv meg seg til Stortingsarbeidet. Hun hadde et langt liv som lærer og skolebokforfatter, kvinnesakskvinne og politiker bak seg og hadde målbevisst arbeidet for kvinners stemmerett og likestilling. Som lærerinnenes representant i skolestyret hadde hun strevd for å få styrket lærerinnenes stilling. Også jentene og deres utdannelsesforhold hadde vært en av Rogstads hjertesaker, og hun hadde vært med å starte fortsettelsesskolen for unge piker slik at de senere skulle få utdanning og en mulighet til å bli økonomisk selvstendige.
En flersidig kvinne
På Stortinget ble hun møtt med fordomsfulle holdninger, men hun lot seg ikke vippe av pinnen og fortsatte sin kamp for kvinners rettigheter. Hun engasjerte seg for spørsmål om skole og utdanning, helse og omsorg og arbeidsliv og gjorde seg spesielt bemerket i forbindelse med Odelstingets behandling av skattelovene. Hun protesterte mot forslag til tekst om ligning av ektefeller. At en mann som ikke tjente penger skulle lignes for sin hustrus inntekt, var etter Rogstads oppfatning feil tankegang. De mannlige representantene prøvde å ignorere protestene hennes, men hun ga seg ikke, og til slutt fikk hennes standhaftighet flertallet til å snu.
Allmenn stemmerett
Det engasjement og den dyktighet Rogstad viste, mens hun satt på Stortinget, var med på å bidra til at holdningen til kvinners stemmerett endret seg. Et enstemmig Storting vedtok i 1913 at alle kvinner skulle ha stemmerett på samme vilkår som menn. Dermed fikk norske kvinner allmenn stemmerett forholdsvis tidlig i europeisk sammenheng.