Hopp til innhold

Møre og Romsdal er verst i klassen på likestilling: – Vi hører ikke hjemme der

Likestillinga i Møre og Romsdal har mer eller mindre stått stille i ti år. På de fleste områdene er fylket dårligere enn resten av landet, viser nye tall.

Statsforvalter Else May Norderhus i Møre og Romsdal besøker kommunestyret i Ålesund.

Else May Botten som er Statsforvalter i Møre og Romsdal sier det er synd at fylket kommer så dårlig ut, men hun tror det vil snu.

Foto: Trond Vestre / NRK

– Vi hører ikke hjemme der, og jeg tenker absolutt at det er mulig å snu den trenden, sier Else May Botten som er Statsforvalter i Møre og Romsdal.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har sjekka likestillinga i Norge. I ti av tolv kategorier skårer Møre og Romsdal dårligere enn snittet for hele landet.

På områder som utdanningsvalg, yrkesvalg og inntekt er det lite fremgang å spore de siste ti årene.

Men Botten tror ting er i ferd med å snu.

– Jeg tror de som er på vei inn i arbeidslivet nå velger annerledes enn de som har valgt tidligere. Det er mange kvinner som går inn i mer mannsdominerte yrker, sier hun.

Les også Tar grep i anleggsbransjen: – Kan gjøre at det blir tryggere for jenter

Synne sit inne i lastebilen medan ho ser smilande ut av det opne bilvindauget.

Flest menn i arbeid og næringsliv

Plansjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune, Ingunn Bekken Sjåholm, er urolig over tallene som nå blir lagt på bordet.

De viser at fylket hennes har den laveste skåren av alle fylkene når det gjelder kjønnsbalanse innenfor næringslivet og når det gjelder deltidsarbeid mellom kvinner og menn.

– Jeg tror at næringsstrukturen vår er en viktig grunn til at kjønnsbalansen er såpass skeiv.

Fagsjef Paul Magne Eidhammer og plansjef Ingunn Bekken Sjåholm i Møre og Romsdal fylkeskommune

Fagsjef Paul Magne Eidhammer og plansjef Ingunn Bekken Sjåholm i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune

Møre og Romsdal er også blant fylkene som har størst forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder utdanningsnivå.

Sjåholm skulle gjerne sett at langt flere av pilene peket oppover. Men det har vist seg å være vanskelig å endre, mener hun.

– Vi har mange arbeidsplasser med forholdsvis mye menn, og vi har mange arbeidsplasser med forholdsvis mye kvinner. Dette er skeivere hos oss enn hos andre, og det har skjedd lite. Dette greier vi ikke gjøre så mye med.

Vil ha høyere lønn i kvinnedominerte yrker

– Det er trist å se at vi er et av de dårligste fylkene, sier Vilde Solbakken Kvalvik, som er nestleder i Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.

Vilde Solbakken Kvalvik, ungdomspanelet

Nestleder i Ungdomspanelet i Møre og Romsdal, Vilde Solbakken Kvalvik, vil at alle skal ha like muligheter.

Foto: Privat

Hun og de andre i Ungdomspanelet vil at kvinnedominerte yrker skal få høyere lønn.

– Vi ser jo ofte at det er lavere lønn i kvinnedominerte yrker, som for eksempel i helsesektoren, sier hun.

Ungdomspanelet vil også jobbe med å få flere menn til å ville velge en karriere innafor denne bransjen.

– Vi vil gjøre det mer attraktivt for menn å utdanne seg innafor helsesykepleier-faget, for det er utrolig stor overvekt av kvinner der.

Tabell
Foto: Skjermbilde / Møre og Romsdal fylkeskommune

Færre kvinner i deltidsarbeid

Men det er også fremgang på en del områder. Færre kvinner jobber deltid. Fra 2015 til 2022 har andelen kvinner som jobber deltid i Møre og Romsdal gått ned fra 50, 3 prosent til 40, 1 prosent.

– Dette er veldig gledelig. Det er viktig å peke på at når vi ser at det er mange ting det er vanskelig å endre på, så har andelen kvinner i deltidsjobb gått kraftig ned, sier Ingunn Bekken Sjåholm i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Les også Disse kommunene har aldri hatt kvinnelig ordfører

Birgitte Sætre Bonesmo framfor rådhuset i Sykkylven

Siden 2012 har det også vært en øke i kvinnelige ledere på 5,3 prosentpoeng, fra 32,2 prosent til 37,5 prosent. Det gleder Else May Botten.

– Det er kjempeviktig. Ledelse er virkelig et fag. Det er en krevende jobb, men det er ingen grunn til å tenke at en dame ikke klarer det like godt som en mann og motsatt.