NRK Meny
Normal

Reale pioner-damer

I Museum's serie om 200-års jubileet til Universitetet i Oslo kan du denne gang høre om de aller første pionerene blant de kvinnelige forskerne, Kristine Bonnevie i særdeleshet.

Aslaug Sverdrup Sømme var Kristine Bonnevies første student.
Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Realfag og naturhistorie var de store motefagene på Universitetet på slutten av 1800-tallet, med nye forskerstillinger og ikke minst behov for kvalifiserte laboratorieassistenter. Dette ble åpningen for mange av de kvinnelige studentene som var pionerer for mer enn hundre år siden. – Og det er jo litt rart at realfag og ikke humaniora ble kvinnes arena, sier professor Inger Nordal.
– Men kanskje er grunnen at det er klare kriterier for god og dårlig forskning innenfor realfag, og at det derfor ble vanskelig å avfeie de kvinnelige forskerne, sier hun.

Stor pionér

Kristine Bonnevie

Kristine Bonnevie

Foto: Ukjent

En som ikke kunne avfeies var den største av alle de kvinnelige forsker-pionerene, Kristine Bonnevie . Hun ble Universitetets første, kvinnelige professor i 1912 og markerte seg sterkt både nasjonalt og internasjonalt innenfor marinbiologi, kromosomforskning og som grunnlegger av Institutt for arvelighet.
– Genetikk er jo et litt betent fagområde når vi tenker på rasehygiene og misbruk av faget på 1930-tallet, men Kristine Bonnevie holdt sin sti ren, sier Inger Nordal.

Rik dokumentasjon

Professor Inger Nordal i ”Bonnevierommet."

Professor Inger Nordal i ”Bonnevierommet.'

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

I Museum viser hun fram ”Bonnevie-rommet” i kjelleren på Institutt for biologi, - i et bygg som i dag bærer Kristine Bonnevies navn. – Her er preparater, protokoller, Bonnevies arkiv og så dette som er ”skrekkabinettet”, sier Nordal og viser fram en Amerikakoffert full av Norgesglass med aborterte fostre på sprit, - med fingertuppene klippet av. - Bonnevie drev forskning på arvelighet innenfor fingeravtrykk, og dette er ikke noe vi vil stille ut. Vi beholder det som dokumentasjon på hennes forskning, sier Nordal.

Flere kvinner

Kristine Bonnevie i sitt laboratorium.

Kristine Bonnevie i sitt laboratorium.

Foto: Ukjent

Hør også Lauritz Sømme, født 1931, fortelle om sin mor, Aslaug Sverdrup Sømme, som var Bonnevies første student. – De fleste kvinnene som gjorde karriere på Universitetet på begynnelsen av 1900-tallet var ugifte og barnløse, sier seniorrådgiver Anne-Mette Vibe. Hun har vært prosjektleder for utstillingen " Reale damer ", og forteller om flere av de kvinnelige pionerene.

Bukseforbud

Botaniker Thekla Resvoll med sin mann Andreas Holmsen på et ”vågalt” bilde fra 1896.

Et ”vågalt” bilde fra 1896.

Foto: MUV / UIO

Blant annet viser Vibe fram et ”vågalt” bilde av botanikeren Thekla Resvoll, som i 1896 lar seg fotografere med bukser etter en ekspedisjon. – Før 1910 var det nærmest forbudt for damer å gå tur med bukser, sier Vibe. – Kvinnene hadde lange skjørt, men under hadde de bukser. Så når de var på vitenskapelige ekspedisjoner ute i naturen kunne de heise opp skjørtene når de var alene, sier Vibe.

Museum gir deg spennende historie, i NRK P2, lørdag 10/9 kl. 16.03 og søndag 11/9 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.