Kim Friele er død

Kim Friele, kjent for sin kamp for homofiles rettigheter, er død. – En som personlig har sørget for at folk som meg kan leve frie liv i Norge, sier kulturministeren.

Kim Friele

Kim Friele gikk bort mandag 22. november. Hun ble 86 år gammel.

Foto: Therese Pisani / NRK

Karen-Christine Friele, kjent som Kim Friele, døde fredelig mandag kveld.

Det opplyser hennes nærmeste pårørende, Else Hendel, til NTB. Hendel er grandniese til Wenche Lowzow, som var gift med Kim Friele fram til Lowzow gikk bort i 2016.

Friele ble født 27. mai 1935 i Bergen.

Hun var den første som sto åpent fram som lesbisk i Norge, i 1963.

Store deler av livet viet Friele til kampen for homofile og lesbiskes rettigheter, og hun blir regnet blant de største forkjemperne for likestilling i Norge.

Kim Friele hedres med begravelse på statens bekostning, opplyser Statsministerens kontor tirsdag ettermiddag.

Frieles etterlatte har takket ja til dette. Om lag 100 personer har blitt begravet på statens bekostning siden ordningen ble innført i 1881.

Kim Friele og Wenche Lowzow
Foto: NRK
Aktivist og forfatter Kim Friele er død. Hun ble 86 år gammel. Friele har gjennom store deler av sitt liv kjempet for homofiles rettigheter.

– Betydd så enormt mye

– Dette er utrolig trist at Kim ikke finnes mer. Hun har betydd så enormt mye for likestillingen i Norge, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til NRK.

– Uten henne så hadde ikke Norge vært så likestilt. Uten henne så hadde ikke jeg kunnet være meg. Hun tok kampen for homofiles rettigheter på en tid der det var ulovlig og det kostet. Hun tok kamp for kamp og ga seg aldri. Og holdt på for å kjempe for LHBTI-personers levekår helt til det siste. For meg så er hun også en nær personlig venn, så dette er en veldig trist dag.

Pride-paraden 2014

Anette Trettebergstuen (Ap), den gang AUF-leder Eskil Pedersen og Kim Friele i Europride-paraden i 2014.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Hvordan kan vi som samfunn hedre hennes minne?

– Som det hun var og er. En av de aller største likestillingsforkjemperne Norge noensinne har hatt. En pioner. En som personlig har sørget for at folk som meg kan leve frie liv i Norge.

Skuespiller Bjarte Hjelmeland, som hadde et nært forhold til Friele, sier at hun ved å tørre å bryte normer har gjort mye for all form for annerledeshet i Norge.

– I kraft av det hun har gjort, har hun har betydd mye. Når jeg som 16-åring i 1986 kunne fortelle verden hvordan jeg hadde det, og hvordan min kjærlighet så ut, så stod jeg jo på skuldrene til Kim, sier Hjelmeland.

Kim Friele og Bjarte Hjelmeland

Bjarte Hjelmeland sammen med Kim Friele sommeren 2021.

Foto: Therese Pisani / NRK

Bidro til avkriminalisering

Kim Friele var en viktig drivkraft i kampen for å fjerne paragrafen som kriminaliserte homofili i Norge. Den ble opphevet i 1972.

Videre medvirket hun til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977.

– Hun var riktig person til riktig tid. Da hun kastet seg inn i homokampen fra midten av 60-tallet, så var hennes ureddhet, selvtillit og mangel på frykt for autoriteter noe som ga stor uttelling, sier Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap, venn av Friele og initiativtaker til Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen.

Kim Friele, generalsekretær i DNF-48

Som leder og senere generalsekretær i Det Norske Forbund av 1948 ledet Kim Friele arbeidet med å avskaffe paragrafen som kriminaliserte homofili i Norge.

Foto: Vidar Knai / NTB

Friele var sterkt engasjert i kampen for anerkjennelse av homofili i kirken. Hun fulgte godt med internasjonalt, og rettet oppmerksomhet mot de landene som fjerner homofiles rettigheter.

Lederen av Bygdepride, Rune Sæbønes, sier Friele også har betydd mye for å få pride til bygdene.

– I 2022 er det femti år siden homofiliparagrafen ble fjernet i straffeloven. Dette skal Bygdepride markere, og også alle andre prider. Og det er jo takket være Kim Friele sin innsats at den paragrafen ble fjernet. Det var en av hennes store kamper, og som hun vant.

Kim Friele var første norske kvinne som stod frem som lesbisk. Hun har viet livet til homokampen. Hør hennes historie, fortalt til Silje Nordnes.

Kim Friele var første norske kvinne som stod frem som lesbisk. Hun har viet livet til homokampen. Hør hennes historie, fortalt til Silje Nordnes.

Hedres i sosiale medier

Tirsdag morgen blir sosiale medier fylt med ord og bilder fra folk som hedrer Kim Friele.

– Vi må aldri ta frihetene våre for gitt. Aldri. Første gang jeg møtte Kim sa hun: «Jeg vet det er vanskelig for deg med din bakgrunn men bruk din tid. En dag vil du leve.» Jeg lever nå, skriver Noman Mubashir på Facebook.

Forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden sier til NRK at også hun fikk gode råd fra Friele. Aden, som er lesbisk muslim med somalisk bakgrunn, sier hun kjemper kampen til minoriteten i minoriteten. I hennes liv har Frieles egen kamp gjort sterkt inntrykk.

– Jeg hadde ingen forbilder, og det er takket være Friele jeg kom ut av skapet, sier Aden.

Kim Friele og Amal Aden

Amal Aden forteller at Kim Friele rådet henne til å aldri la noen andre definere henne. Tirsdag la hun ut dette bildet av dem sammen.

Foto: Privat

Tidligere Arbeiderpartipolitiker Eskil Pedersen er også blant de mange som uttrykker takknemlighet for det hun har gjort og betydd. På Twitter skriver han:

– Kim Friele er en av vår samtids største. Hun gikk foran, hevet stemmen og knyttet neven for at så mange av oss kan leve fulle, trygge, gode liv. Hun møttes av takknemlige tårer og jubel i hver prideparade jeg fikk gå med henne.

Statsminister Jonas Gahr Støre beskriver Friele som en bauta.

– Takk for alt du var og alt du gjorde, Kim. Vi skal fortsette kampen for at flere får være den de er og elske den de vil. I Norge og i verden.

Aktivist og forfatter

Kim Friele er kjent som både aktivist og forfatter. Hun blir regnet som den fremste forkjemperen for homofile og lesbiskes rettigheter i Norge.

For sitt mangeårige og viktige arbeid har hun mottatt en rekke priser.

Friele byste

En byste av Kim Friele ble avduket på Rådhusplassen i Oslo under festivalen Europride i 2005.

Foto: Knut Falch / NTB

I 1978 fikk hun Fritt Ords Pris for sitt bidrag til fremme av ytrings- og informasjonsfriheten.

I tillegg har hun mottatt Homobevegelsens Ærespris, Humanistprisen, Likestilling- og diskrimineringsombudets «Equalitapris». Hun er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og er æresmedlem av Arbeiderpartiet siden 2008.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger