Kommunalminister kjørt hardt om fylkesoppløsning: – Reformen er løgn og fanteri

– Hvorfor er det tvunget fram en reform som ingen ønsker? Regjeringen har lovet gull og grønne skoger, men ingenting har kommet til de nordligste fylkene, sier stortingsrepresentant for Troms, Sandra Borch.

Hun åpnet ballet i spørretimen onsdag, der Astrup i 1,5 time måtte stå skolerett for fylkessammenslåingen i Norge.

Borch mener innbyggerne i nord vil beskrive reformen som løgn og fanteri, og lurer på om det er noe Nord-Norge ikke skjønner, som en statsråd fra Bærum gjør.

– Jeg deler ikke premissene. Jeg forstår at representanten ikke lytter til meg, men lytt til dine egne, da, svarer Astrup.

Han sikter til diskusjonen om hvorvidt Alta bør melde overflytting til Troms hvis det nordligste fylket skal splittes. Her har Alta Sps Jan Martin Rishaug uttalt at han ikke tror Finnmark vil klare seg alene.

Og flere ganger i debatten pekte Astrup tilbake på Senterpartiets egne, som ikke er enig med moderpartiet om at fylkesoppløsning er en god idé.

Valgkampen i gang

Debatten om oppløsning av fylkene har dratt seg til i forbindelse med at valgkampen har startet.

Det kostet samfunnet nær en halv milliard kroner å gjøre 18 fylker til 11.

Nå går Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt til valg på å splitte Troms og Finnmark og Viken fylke. Senterpartiet vil i tillegg ha en folkeavstemning for å se om Sogn og Fjordane vil ut av Vestland. Høyre har imidlertid tatt til orde for å legge ned fylkene i sin helhet.

NRK fortalte for en uke siden at 66 prosent av innbyggerne i Viken vil bryte opp fylket. Størst er motstanden i gamle Østfold.

I 2018 gjennomførte Finnmark en folkeavstemning, der 87 prosent av dem som svarte, stemte nei.

Siden har fylkesrådet i Troms og Finnmark jobbet med mål om oppløsning. De sendte en søknad til Kommunal – og moderniseringsdepartementet i fjor, der de ba om at fylket ble opphevet.

Senterpartiets Sandra Borch, og flere andre Sp-ere fra det ganske land, lurte på hvorvidt ministeren ville lytte til folkeavstemninger, hvis det blir gjennomført nye.

– Resultatet vil inngå som et av flere momenter i en eventuell ny vurdering, svarte Astrup, som gjentatte ganger presiserte at det er nettopp Stortinget som avgjør om fylkene skal splittes.

Mot folkeviljen?

Astrup har tidligere sagt at Troms og Finnmark er bedre sammen. Og han har argumentert for at det ikke er penger igjen til skilsmisseoppgjøret.

Nå sier han at de nye fylkene knapt har eksistert i 1,5 år, og mye av den tiden har handlet om krisehåndtering i forbindelse med pandemien.

Han mener regionreformen skal, og har styrket regionenes rolle som samfunnsutvikler.

– Jeg vil at fylkeskommunen skal få ro til å utvikle gode tjenester for innbyggerne og næringsliv, for det må være det viktigste.

Astrup ble både av Sps Heidi Greni og Sigbjørn Gjelsvik presset på hvorvidt det er rett å overkjøre folkeviljen når motstanden er så stor.

– Det er ikke bare Høyre som mener det er behov for flere sammenslåinger. Spør du rådmenn som ikke klarer å rekruttere fagfolk, og som står uten kommuneoverleger, ja, da vil de svare at det er behov for flere sammenslåinger, kontret han.

– Det er en underlig prioritering å bruke tid og ressurser på fylkesoppløsning nå, framfor å sikre innbyggere og næringsliv på vei ut av pandemien. Spesielt bra for landet kan det neppe sies å være.

• Statens egne grenser går på kryss og tvers gjennom Viken

Har overført oppgaver

Store forskjeller hva gjelder kultur, økonomi og geografi innad i fylker er brukt som argument for at enkelte fylker må få skille lag, av opposisjonen. Astrup på sin side, hevder det er uvesentlig.

– Hvorfor er det greit med regionale kulturforskjeller i Innlandet, men ikke i Viken? Handler det ikke om tjenester innbyggerne fortjener, men at det nærmer seg valg?

Hvor fylkesadministrasjonen ligger eller heter er ikke folk opptatt av, mener han. Og et av Senterpartiets fremste argument med at ingen oppgaver er overført til de nye fylkene, kjøper ministeren ikke.

Han nevner flere ganger fylkesveier, videregående skoler og bredbåndsutbygging.

Men han mener det er mer. Så begynner han, litt kjapt og uhørlig, å ramse opp fra et langt dokument.

– Og beklager til referenten, som nå må skrive alt jeg sa, legger han til, og trer ned fra talerstolen.

NRK har ikke klart å finne igjen dokumentet han refererte til. Kommunal – og moderniseringsdepartementet er forespurt.

Politisk markering

NRKs supermåling for én uke siden viste at hvis stortingsvalget ble gjennomført nå, ville Sp vært det største partiet i store deler av Norge – og dermed sikret regjeringsskifte.

De syv spørsmålene på rekke og rad i dagens spørretime var en demonstrasjon, mener førsteamanuensis og valgforsker Jonas Stein.

– Dette er en politisk markering, men jeg er usikker på om det har noen effekt. Det kom ikke fram noe nytt.

Han er spent på hvordan Senterpartiet klarer å holde liv i denne saken fram mot valget. Og presiserer at det også er flere fylker i landet der oppløsning ikke er et tema.

Han tror dermed ikke det er denne saken alene som kan «velte» regjeringen.

Savner tydeliggjøring

Sandra Borch i Troms Sp mener uansett at minister Nikolai Astrup snor seg unna hennes spørsmål.

– Han kan verken vise til penger, arbeidsplasser eller oppgaver som er overført til de nye fylkene. Vi ser heller det motsatte.

Borch viser til båtruter som legges ned, og fylkesveier som går i oppløsning og er så dårlig at ambulansen ikke kommer seg fram.

I spørretimen spurte hun ministeren om han visste hvor stort Troms og Finnmark egentlig er. Han svarte nei, men fortalte avstanden mellom Halden og Hemsedal.

– Det er en manglende forståelse fra dagens regjering om hvordan avstandene og klimaet er i Nord-Norge, konkluderer Borch selv.

• Husker du ikke helt hvordan sammenslåingssaken startet? Her er en oppfriskning: Troms + Finnmark = Sant