I dag søker Troms og Finnmark om «skilsmisse»

Tirsdag sender Troms og Finnmark fylkeskommune en søknad om å deles opp til kommunaldepartementet. Men statsråd Nikolai Astrup (H) mener innbyggerne i landets nordligste fylke fortjener ro, ikke ny omkamp.

Felles fylkesting i Troms og Finnmark

Under det første samarbeidsmøtet mellom fylkestingspolitikerne i hhv. Troms og Finnmark i 2017, viste det seg at de ikke ble enige om så mye annet enn at de ikke ville være sammen. På det punktet var de skjønt enige.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Ved fjorårets fylkestingsvalg lovde flere av fylkespartiene at de skulle oppheve det nye fylket dersom Troms og Finnmark ble slått sammen 1. januar 2020.

I dag holder de løftet sitt når de sender søknaden om oppheving til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Statsråd Nikolai Astrup skulle gjerne sluppet å motta den.

– Det har vært en krevende prosess for alle regionene å finne sin form. Regionreformen trådte i kraft 1. januar, og jeg synes innbyggerne fortjener at man nå får ro til å levere gode tjenester.

– Et nødvendig øyeblikk

Motstanden mot sammenslåing har vært og er stor, både i Troms og Finnmark. Partiene som har flertall i fylkestinget, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, gikk alle til valg på å oppheve sammenslåinga.

Bjørn Inge Mo (Ap)

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) ønsker en rask prosess for å gjøre Troms og Finnmark til selvstendige fylker igjen.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Derfor bør ikke dagens vedtak komme som noen stor overraskelse, mener fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo fra Kåfjord i Troms.

– Vår plikt er å stå for politikken vi har lagt til grunn, ellers vil vi jo rett og slett lure velgerne. Det er ingen tjent med at vi gjør, sier Mo.

Fylkespolitiker Kirsti Bergstø fra Nesseby i Finnmark mener dette er et nødvendig øyeblikk.

– Det er gode grunner til at Troms og Finnmark skal ha et godt samarbeid, men det er forskjell på å være gode naboer og en tvangssammenslått enhet, sier hun.

– Myndighetene tar ikke hensyn til kostnadene

Bjarne Jensen

Professor i økonomi ved Høgskolen i Innlandet, Bjarne Jensen, er ikke overrasket over at det nordligste fylket nå vil splittes.

Foto: Silje Guddal / NRK

Professor i økonomi ved Høgskolen i Innlandet, Bjarne Jensen, har forsket på offentlig økonomi. Han har vært svært kritisk til både kommune- og regionreformen, og er ikke overrasket over at Troms og Finnmark nå tar steget mot å splittes.

– Det er bare å se på det nye kartet. Det ligger ingen rasjonelle overveielser bak det som har skjedd når man tenker på størrelsen og betydningen denne landsdelen har for Norge.

Tidligere anslag viser at sammenslåingen av Troms og Finnmark har kostet opp mot 60 millioner kroner mer enn det stortingsflertallet har bevilget. Men statsråd Astrup vil ikke love mer penger.

– Alle regionene har fått betydelige summer for å gjennomføre sammenslåingen, sier Astrup.

Han påpeker at regionreformen har gitt nye oppgaver til fylkeskommunene, men også mer penger.

Nicolai Astrup

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) sier at han vil sende skilsmissesøknaden fra Troms og Finnmark videre til Stortinget.

Foto: NRK

– Om det er overført for lite penger i forhold til det staten brukte på de samme oppgavene, så må vi selvsagt gå inn i det. Men prinsippet som vi legger til grunn, er at det er beløpet som staten brukte på oppgavene som overføres til fylkeskommunene.

Dette svaret reagerer økonomiprofessor Bjarne Jensen på.

– Her har ikke våre sentrale myndigheter vært edruelige. De tar faktisk ikke hensyn til hva regionreformen koster.

– Troms og Finnmark mener det er staten som skal betale dersom det blir en skilsmisse. Tror du det blir mulig å få til?

– Ja, dersom det blir flertall i Stortinget, må man ta de kostnadene det medfører, sier Jensen.

Tror ikke søknaden blir innvilget

Men Astrup sier det er for tidlig å si noe om penger til et «skilsmisseoppgjør».

– Det koster mye å dele opp et fylke. Vi har brukt betydelige midler for å slå det sammen. Blant annet ting som felles IKT-system, som det er brukt ressurser på å oppgradere, som da skal deles i to, sier Astrup.

Han tviler på at det å splitte fylkene vil være et gode for innbyggerne.

– Det viktigste er jo ikke hvor mange enheter vi organiserer landet i, men at vi er i stand til å gi innbyggerne gode tjenester som de forventer og fortjener.

Når departementet mottar søknaden om oppløsing av landets nordligste fylke, vil de behandle den og sende den videre for å bli avgjort av Stortinget.

Han antyder hva han tror svaret på stortingsbehandlingen vil bli.

– Den saken har Stortinget i og for seg tatt stilling til flere ganger før, men det vil være Stortinget som tar den endelige beslutningen, sier Astrup.

Gir ikke opp kampen, uansett

Heller ikke Kirsti Bergstø har stor tro på at den nåværende sammensetningen av politiske partier på Stortinget vil innvilge søknaden.

– De har tidligere vist at de heller overkjører folkevilja i nord fremfor å lytte til oss. Så er det jo lov å håpe at flertallet har tatt til fornuft, sier hun.

Kampen for å bli selvstendige fylker vil uansett ikke skrinlegges om Stortinget vender tommelen ned. I Viken fylke, som også ble opprettet 1. januar i år og er sammenslått av Buskerud, Akershus og Østfold, har fylkesrådet vedtatt å levere sin skilsmissesøknad etter valget i 2021.

– Både Troms og Finnmark og Viken er midlertidige konstruksjoner som mangler folkelig forankring. Å sende søknad nå og be om lykkelig skilsmisse er viktig både for at kommunalministeren og stortingsflertallet skal måtte forholde seg til hva flertallet blant folkevalgte i Troms og Finnmark mener.

– Men har ikke Astrup et poeng, om at befolkningen trenger ro og et godt tilbud?

Kirsti Bergstø

Kirsti Bergstø (SV) mener det er viktig å sende søknaden om oppsplitting av Troms og Finnmark fylkeskommune nå, selv om den kan bli avslått av stortingsflertallet.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

– Nei, vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Det som svekker muligheten til å gi innbyggerne et godt tilbud er at regjeringen ikke sørger for nok penger til fylkene, sier Bergstø