– Kampen for Finnmark er ikke over

– Finnmark er ikke ordentlig tilbake før fisken er tilbake, sier Randi Karlstrøm, leder i organisasjonen ForFinnmark.

1. januar 2024 er en gledens dag for den tidligere stortingsrepresentanten for KrF. I dag er nemlig tvangsekteskapet mellom Finnmark og Troms offisielt oppløst.

– Det har vært en kamp over seks år, og jeg er utrolig stolt over finnmarkingene som aldri ga opp, sier Karlstrøm.

Fortsetter kampen for Finnmark

Hun har vært en av de fremste forkjemperne for å beholde Finnmark som eget fylke, helt siden 2017, da regjeringen foreslo å slå sammen 19 fylker til 11 regioner.

Motstanden mot et storfylke på størrelse med Nederland og Belgia, var massiv.

Ikke minst i Finnmark, der mange fryktet å bli slukt av Troms.

Men motstand til tross. I 2018, under Høyres ledelse, ble storfylket en realitet.

Dette gjorde ikke kampviljen til ForFinnmark mindre. En gruppe med fem finnmarkspatrioter hadde startet organisasjonen i 2017, og fortsatte arbeidet med uforminsket styrke.

– Vi sa rett ut at vi vil ikke, sier Karlstrøm.

– Er organisasjonen ForFinnmark overflødig nå?

– Nei. Vi mener at det som skjer med fiskeriene betyr at kampen for Finnmark ikke er over. Finnmark er ikke tilbake før fisken er tilbake, sier Karlstrøm.

Hun forteller at organisasjonen stiller seg bak de kystfiskerne, som mener at trålkvotene må tilbake til kystflåten, og til de regionene der kvotene er hentet fra.

– Dette med fiskeressursene var en av hovedgrunnene til at vi mente at Finnmark måtte bestå som eget fylke, sier hun.

Folkets røst viktig

I spørsmålet om fylkesoppløsinga mener Karlstrøm at folkeavstemningen, som ble igangsatt av fylkestinget i Finnmark i 2018, har vært ekstremt viktig.

Den første folkeavstemningen viste at 87 prosent av de spurte i Finnmark sa nei til å bli slått sammen med Troms. Senere målinger har vist at opp mot 70 prosent, både i Troms og Finnmark, ikke ønsker et storfylke.

– Det at folket blir hørt er det viktigste av alt, sier hun.

Folkets røst er det som må bli avgjørende også når det gjelder fiskeressursene langs finnmarkskysten, mener hun.

– Også her har vi en sak der folk mener at fiskeressursene skal tilhøre folket, mens praksisen er at rettighetene er blitt en vare som utsettes for kjøp og salg. Vi kan ikke sitte stille å se på dette lenger, sier Karlstrøm.

Hun sier at de venter i spenning på kvotemeldinga, som legges frem av fiskeriministeren 10. januar.

Må få ungdom opp

Hans-Jacob Bønå fra Høyre var en av dem som støttet et sammenslått Troms og Finnmark. Nå ser den nye fylkesordføreren muligheter for et selvstendig Finnmark.

– Nå kan vi ha fullt fokus på oss selv. På det fylket som vi har hatt i mange generasjoner. Vi har fått en deling som resulterer i at vi har muligheten til å gjøre en restart av Finnmark, sier Bønå.

Bønå er tydelig på at hvis Finnmark skal lykkes med å snu en dramatisk flyttestrøm, og skape flere arbeidsplasser, så må fylket utnytte de mulighetene som finnes.

– Vi må ha en mer fremtidsrettet innstilling at det skal komme ungdom hit opp, og bygge og bo. Og vi må tilrettelegge for det, sier han.

– Det kalles demokrati

– Jeg tror ikke dem vil finne på noe sånt igjen. Det går ikke an å tvinge folk til å samarbeide. Man må lytte til folk, det kalles faktisk demokrati, sier Torill Olsen fra Vadsø.

Olsen har vært med i ForFinnmark fra 2017 til 2019. Hun mener dagen i dag er et bevis på at demokratiet fungerer.

– Jeg tenker at folk hadde rett. De mente at dette var en veldig dårlig ide, og nå har kanskje myndighetene også skjønt det, sier Olsen.

Hun mener sammenslåingen kunne fungert, dersom politikerne hadde valgt en annen tilnærming.

– Dersom man hadde brukt mer involvering og spurt folk om hva de kunne tenke seg å samarbeide om. Nå ble det tredd over hodene på folk, sier hun.

Både hun og Karlstrøm mener det styrker Finnmarks muligheter at de nå er løsrevet fra storfylket.

– Kvaliteten i demokratiet ligger i forholdet mellom velgerne og de valgte. Det at vi får tilbake fylket vårt gir oss en mulighet til et sterkt demokrati og en sterkere stemme mot stortinget og myndighetene, sier Karlstrøm.

Olsen er optimistisk på vegne av Finnmark.

– Jeg liker veldig godt at det er Finnmark sjøl som står ved roret, uansett hvilken politisk farge ledelsen i fylket har, sier hun.