Hopp til innhold

Gass, krig og lite vann: Slik påvirkes strømprisen i Norge

Hva har gass fra Russland og atomkraftverk i Tyskland egentlig å si for strømprisen i Norge?

Bilete av ein straumprisapp

PRISØKNING: Strømprisene i Sør-Norge er rekordhøye, men hva skyldes det?

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE STUBHAUG / ARNE STUBHAUG

Se for deg at du selger epler på torget. Du har hatt en god avling, og salgsboden din bugner over av epler.

Hele byen kommer for å kjøpe epler fra deg, og du tjener gode penger. Du kan til og med selge noen epler til nabobyen.

Så kommer neste sesong. Det er fortsatt mange som vil handle hos deg, men på grunn av lite nedbør har du færre epler.

Hva kan du gjøre for å fortsatt tjene mye penger? Skru opp prisen. Kundene går med på prisøkningen, fordi de må ha epler for å bli mett.

De kunne kjøpt appelsiner fra nabobyen, men produsenten har nettopp invadert en annen by; så dere er ikke helt på talefot.

Du lurer også på om eplene dine vil være mer verdt om noen måneder.

Litt sånn er det med strømprisene også, men ikke fult så enkelt. Mye blir styrt av algoritmer.

La oss gå gjennom noen sentrale ting.

Hva påvirker strømprisen nå?

I Norge kommer en stor del av strømmen vi produserer fra vannkraft.

Da er det dårlig nytt at det har vært lite nedbør i sør, ifølge målingene til Meteorologisk institutt.

Strømkunder vil fortsatt ha strøm, men det er lite vann i magasinene.

Dermed er det naturlig å skru opp prisen, akkurat som med eplene.

Lenger nord i landet er det masse vann i magasinene. Det kan bli til strøm, men den strømmen er vanskelig å frakte sørover fordi det er dårlig overføringskapasitet mellom landsdelene.

Et alternativ er å kjøpe strøm fra andre land i Europa.

I Europa er gass en viktig kilde til strøm, og gassprisene har skutt i været. Det skyldes blant annet krigen i Ukraina og vær- og vindforhold.

Dette gjør at strømprisene i Sør-Norge også blir høyere.

Men hvorfor er det sånn?

Hvordan settes strømprisen?

Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet. Vi er også koplet sammen med land som Tyskland og England, gjennom sjøkabler.

Formålet med et felles kraftmarked er å sikre at det alltid er nok strøm tilgjengelig, og at den kan flyte fra der den er billigst til dyrest.

Det kan være gunstig for Norge når det er kaldt på vinteren og lite vann i magasinene. Da kan vi for eksempel nyte godt av mye vind i Sverige.

Les også: Ulike strømpriser i Norge er en gullgruve for Sverige

Kraftlinjer
Kraftlinjer

Men når det er dyrt å produsere strøm i både Sør-Norge, England, Sverige og Tyskland blir det vanskelig å holde prisene nede.

Strømprisen i Norge settes på kraftbørsen Nord Pool.

Se for deg fruktmarkedet på torget igjen. Noen selger frukt og andre vil kjøpe.

Prisen avhenger blant annet av hvor mye epler du kan eller vil dyrke, til hvilken pris du kan gjøre det for og hva kundene er villige til å betale.

Men hvorfor er prisforskjellene så stor mellom nord og sør i Norge?

I Nord-Norge er det for tiden billig å produsere strøm og strømprisen er lav. Dette har likevel lite å si for strømprisen i Sør-Norge og Tyskland.

Kraftprodusentene i Nord-Norge kan godt si at de kan produsere masse strøm til en lav pris, men det hjelper lite når den ikke kan fraktes videre på en effektiv måte.

Norske prisområder for strøm

Norge er delt inn i fem prissoner.

Foto: Energi Norge

Dersom strøm kunne transportert seg sømløst mellom alle land i Europa, ville flere områder hatt samme strømpris.

Men slik er det ikke. Det er flere begrensninger i overføringskapasiteten, spesielt mellom Nord-Norge og Sør-Norge.

Strømprisen i Sør-Norge blir derfor mer påvirket av prisene i Tyskland og England, fordi det er lettere å overføre strøm fra disse landene enn fra Nord-Norge.

Så hvis Tyskland hadde produsert billig gass og hatt full drift i atomkraftverkene sine, ville det sannsynligvis senket prisen i Sør-Norge. Men det ville hatt lite å si for strømprisen i Nord-Norge.

Les også: Kraftgigant om inntektene i egen bransje: – Tjener så mye at man skjemmes

Zakariasdammen er en demning som demmer opp Zakariasvatnet i Tafjord Møre og Romsdal. Overløp juli 2022
Zakariasdammen er en demning som demmer opp Zakariasvatnet i Tafjord Møre og Romsdal. Overløp juli 2022

Kan politikerne bestemme prisen?

Kan ikke bare regjeringen bestemme at strømprisen i Sør-Norge skal være lavere?

La oss si at de hadde innført en makspris.

Norge ville fremdeles vært del av det europeiske strømmarkedet.

Slik systemet fungerer er det sannsynlig at mer strøm da ville blitt eksportert ut, fordi strøm hele tiden skal flyte fra der det er mye og billig til der det er lite og dyrt.

Det kunne igjen ført til enda mindre vann i magasinene, som på sikt kunne presset prisen enda høyere.

Men med en høy pris i Norge, er det mindre sannsynlig at mye strøm eksporteres ut.

Debatten om makspris pågår fortsatt, og politikerne er uenige om løsningen.

For hvem skal maksprisen gjelde for: De som produserer kraften eller de som selger den til private strømkunder?

Debatten har flere ulike synspunkter og meninger.

Flere europeiske land har innført forskjellige tiltak for å løse energikrisen.

Finnes den en perfekt løsning som fikser alt over natta? Sannsynligvis ikke.

Vassnivået i Blåsjø-magasinet ligg 30 meter under høgaste regulerte vasstand.

I vannmagasinene i sør er vannmengden i magasinene lavere enn de har vært på 20 år. Det fører igjen til rekordhøye strømpriser. Her fra Blåsjø i Agder.

Overløp Storvannet i Håkvikdalen

I nord renner magasinene over. Nordkraft advarer om å ferdes nær elver som renner inn og ut av magasinene og prisene er historisk lave. I uke 30 med en ukepris på 2 øre/kWh.

Reguleringsmagasinet Balvatn (597 m.o.h.) til overløp kvelden 29. juni.

Fulle vannmagasin ved Balvatn i Nordland.

Kan det komme begrensninger på hvor mye strøm vi kan bruke?

Regjeringen har sagt at strømstøtten til husholdninger skal forsterkes. Fra 1. september økes strømstøtten fra 80 til 90 prosent når strømprisen er over 70 øre per kilowattime.

Siden staten tar deler av regningen, kan dette bety at vi vil bruke mer strøm siden vi ikke står ovenfor de virkelige prisene på kraft.

Dette kan øke faren for strømrasjonering.

Under andre verdenskrig var det mangel på enkelte varer, og husholdninger fikk for eksempel kun lov å kjøpe en viss mengde med kaffe hver uke.

Sånn kan det bli med strøm også. Det kan innebære at bedrifter eller privatpersoner kun får lov å bruke en viss mengde strøm.

Rasjonering av strøm kan skje dersom man vil sikre strøm til viktige kunder. Det vil si helsevesen, politi, forsvar, kommunikasjon og forsyning.

Olje- og energiminister Terje Aasland kan ikke love at husholdningene blir spart ved en eventuell rasjonering.

vbaItr

ILLUSTRASJONSFOTO: Dersom det blir for lite strøm, kan vi bli nødt til å følge ekstra med på forbruket.

Foto: Erik Johansen / NTB