Hopp til innhold

Ulike strømpriser i Norge er en gullgruve for Sverige

Sverige kjøper strøm billig fra Nord-Norge og selger den dyrt til Sør-Norge. Men det er ikke bare svenskene som tjener på ujevne strømpriser.

Kraftlinjer

Sverige nyter godt av strømprisene i Norge.

Foto: Claude Prigent / PHOTOPQR/LE TELEGRAMME

Man skriker om eksporten fra sør, men det er egentlig den nordnorske kraften man har eksportert ut.

Det sier analysesjef i Value Insight, Tor Reier Lilleholt.

Han trekker frem at det i år har blitt eksportert like mye kraft fra Trøndelag til Sør-Norge som fra Sør-Norge til England eller Tyskland.

Men det eksporteres også mye kraft fra Midt- og Nord-Norge til Sverige og Finland.

Dette er ekstra gunstig for svenskene: De kan kjøpe billig kraft fra nord og selge den dyrt i sør.

– Det er ofte sånn at det eksporteres kraft fra Nord-Norge til Nord-Sverige og importeres fra Sør-Sverige til Sør-Norge, og i det siste har det i hvert fall vært sånn, sier seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat, Ann Myhrer Østenby.

Her kan du se hvor mye kraft som går fra Nord-Norge til Nord-Sverige og fra Sør-Sverige til Sør-Norge akkurat nå.

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight

Analysesjef i Value Insight, Tor Reier Lilleholt, poengterer at det meste av Norges krafteksport i år har kommet fra nord.

Nesten all eksporten kommer fra nord

Ifølge tall fra NVE har nesten 80 prosent av Norges netto krafteksport i år kommet fra nord. Kun 3,5 prosent av produksjonen i sør har blitt eksportert utenlands.

Fra januar til juli ble det eksportert 4,51 TWh fra Norge til Sverige, mens 3,67 TWh har gått fra Sverige til Norge, ifølge tall fra Statnett.

Det er ikke nødvendigvis slik at all denne strømmen har fulgt ruta fra Nord-Norge til Sør-Norge, via Sverige.

Men slik det nordiske strømnettet fungerer, skal strømmen flyte fra der det er billigst til dyrest.

Les også: Tysk snuoperasjon kan gi billigere strøm i Sør-Norge

Grohnde kjernekraftverk
Grohnde kjernekraftverk

Bedre overføringskapasitet

Prisforskjellen på strøm mellom nord og sør har vært ekstrem i år. Det produseres mer strøm enn hva man klarer å bruke i nord, men grunnet dårlig overføringskapasitet er det vanskelig å sende denne til Sør-Norge.

Det er ikke slik at det er umulig å sende strømmen direkte, men de som fulgte med i naturfagstimen vet at strøm alltid tar minste motstands vei.

Den er i Sverige, der er overføringskapasiteten bedre.

Og siden Sverige har bedre overføringskapasitet, kan de kjøpe strømmen billig i nord – frakte den sør – og selge den dyrt. Det er spesielt gunstig når strømprisene i Sør-Norge er rekordhøye.

Tidligere i år, i et intervju med Nettavisen, anslo Nordeas investeringsdirektør Robert Næss at svenskene har tjent milliarder på dette.

Les også: Regjeringen lyttet til fortvilte Ap-ordførere – likevel uteble strømløftene

Staten skal ha sitt

Nøyaktig hvor mye svenskene tjener på dette er litt vanskelig å regne seg frem til, fordi det ikke er gratis å bruke strømnettet.

La oss gjøre et forenklet regnestykke (som ikke gjenspeiler de faktiske strømprisene):

Strømprisen i Nord-Norge og Nord-Sverige er 1 krone per kilowattime (kWh), 5 kroner i Sør-Sverige og 10 kroner i Sør-Norge.

Da tjener svenskene 4 kroner per kWh de selger til strømkundene i Sør-Norge.

Dersom de hadde kjøpt 5 TWh fra Nord-Norge og solgt dette til Sør-Norge, ville de ha tjent 4 milliarder – mens kraftprodusentene i Nord-Norge ville sittet igjen med 1 milliard.

Men hvem sitter igjen med de siste 5 kronene, eller 5 milliardene?

De deler Norge og Sverige på, fordi det er de som eier overføringskablene. Dette kalles flaskehalsinntekter.

Dette har skapt mye debatt når det gjelder eksport og import via sjøkablene fra Norge til utlandet.

Les også: Utlendinger får halve gevinsten av omstridt strømeksport

FILE PHOTO: Workers lay a NordLink subsea interconnector power cable to connect Norway and Germany at the Vollesfjord fjord near Flekkefjord
FILE PHOTO: Workers lay a NordLink subsea interconnector power cable to connect Norway and Germany at the Vollesfjord fjord near Flekkefjord

Hjelper det med flere kraftlinjer?

Det er heller ikke sikkert at nye kraftlinjer fra nord til sør ville ha utjevnet strømprisen i Norge, eller fjernet svenskenes mulighet til å tjene penger når prisforskjellen er slik den er nå.

– Det er en komplisert analyse. Det kommer an på hvor mange kraftlinjer som bygges og om det fortsatt vil oppstå flaskehalser, sier Østenby.

– Det ville nok kanskje hatt en viss effekt, men hvor mye kommer an på mange forutsetninger som er vanskelig å ta høyde for. Det er veldig komplekst.

Seksjonssjef i NVE, Ann Myhrer Østenby, sier at de legger opp til at vi trenger mye mer strøm i fremtiden.

Seksjonssjef i NVE, Ann Myhrer Østenby, trekker frem at situasjonen i Europa og ressurssituasjon i sør trekker opp prisene.

Foto: NVE

Men utbygging av nye kraftlinjer fra nord til sør kan ta opptil ti år.

Ifølge leder av stortingets Energi- og miljøkomite, Marianne Sivertsen Næss (Ap), har Statnett flere planer på dette.

– Men det er bare planer, og det er ikke søkt om konsesjoner. I tillegg er det verdt å nevne at det er snakk om veldig mange enkeltprosjekt, sier hun.

Marianne Sivertsen Næss

Leder av stortingets Energi- og miljøkomite, Marianne Sivertsen Næss (Ap), forteller at Statnett har flere planer for nye kraftlinjer.

Foto: NRK

Pengene skal komme strømkundene til gode

Statnett skal bruke flaskehalsinntektene de får til å dekke relevante kostnader, slik at nettleien for norske forbrukere blir lavere.

– Dette er kostnader til investeringer, drift, systemdrift og nettap som allerede er en del av tariffgrunnlaget til Statnett, sier Tore Langset, direktør i Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

I 2021 endte disse inntektene på 3,6 milliarder kroner. Ved utgangen av mai i år hadde de allerede oversteget 6 milliarder kroner.

Statnett betegner dette som en helt spesiell situasjon, og poengterer at det skal komme nettkundene til gode.

– Den ekstra inntekten dette gir Statnett skal i sin helhet tilbakeføres til nettkundene, og allerede i februar ga vi beskjed om at vår del av nettleien skulle reduseres med 4 milliarder slik at forbrukstariffen ble satt til null, sier konserndirektør Knut Hundhammer i Statnett i en pressemelding.

Ved utgangen av juni hadde Statnett omtrent 8,5 milliarder norske kroner i flaskehalsinntekter. Om lag 1,4 av disse kom fra overføringene mellom Norge og Sverige.

Litt over 3,6 milliarder kroner har kommet internt i Norge.

Les også: Tysk snuoperasjon kan gi billigere strøm i Sør-Norge

Grohnde kjernekraftverk
Grohnde kjernekraftverk