Hopp til innhold

Ekstreme forskjeller mellom nord og sør: Her flyter kraftmagasinet over

Nord-Norge: Så mye vann i magasinene at man ikke klarer ta unna alt. Lenger sør: Rekorder for minimumsnivå.

Jeg har aldri i mine 25 år i markedet opplevd en slik skjev fordeling mellom ressursene i nord og sør i Norge.

Det sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

Støre har varslet endringer i dagens strømstøtte til husholdningene.

Den går ut på at støtten blir økt til 90 prosent når strømprisen stiger over 70 øre kilowattimen fra 1. september.

Bakteppet er den ekstreme prissituasjonen på strøm.

Regjeringen har fått én uke på seg til å komme med en tidsplan for de ulike strømtiltakene.

Les også Støre har fått frist til å levere tiltak mot straumkrisa

Jonas Gahr Støre

Samtidig som det diskuteres om det er behov for å hasteinnkalle Stortinget for å ta grep om strømsituasjonen, tydeliggjøres kontrastene i landet vårt.

Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting påpeker forskjellene i fyllingsgraden i vannmagasinene våre akkurat nå:

– I Nord-Norge nå er vi opp mot de høyeste nivåene vi har sett. Mens i Sør-Norge lager vi nye minimumsnivåer uke for uke.

Vassnivået i Blåsjø-magasinet ligg 30 meter under høgaste regulerte vasstand.

I vannmagasinene i sør er vannmengden i magasinene lavere enn de har vært på 20 år. Det fører igjen til rekordhøye strømpriser. Her fra Blåsjø i Agder.

Overløp Storvannet i Håkvikdalen

I nord renner magasinene over. Nordkraft advarer om å ferdes nær elver som renner inn og ut av magasinene og prisene er historisk lave. I uke 30 med en ukepris på 2 øre/kWh.

Reguleringsmagasinet Balvatn (597 m.o.h.) til overløp kvelden 29. juni.

Fulle vannmagasin ved Balvatn i Nordland.

Advarer mot ferdsel nær vannmagasin

Marius Larsen, produksjonsdirektør i Nordkraft, forteller om fulle magasiner i Narvik.

– Det har vært store snømengder i vinter, kombinert med mye regn hele sommeren. Resultatet er fulle magasin.

produksjonsleder i Nordkraft Marius Larsen, foran et overfylt vannmagasin.

Marius Larsen, produksjonsdirektør i Nordkraft sier at folk som ferdes ved vassdrag må være forsiktige. Bekker har blitt til elver flere steder.

Foto: Frida Brembo / NRK

Søndag gikk de ut med en melding der de ber folk være varsom for de ekstreme vannmengdene i magasinene.

De advarer mot ferdsel ved vassdragene.

– Folk er ikke vant til slike vannmengder. Det har kommet elver der det vanligvis ikke er det.

I Narvik produserer Nordkraft det de kan. Det er for å regulere vannmengdene, selv om prisene er veldig lave.

– Dette er ikke vanlig. Vi har ikke sett dette de siste 10–15 årene.

Tørreste på 130 år

Situasjonen i sør er veldig annerledes, ifølge analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue.

Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight. i mørk blå skjorte ute.

– Med likere vannressurser hadde også prisene vært likere hverandre, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt.

Foto: Asbjørn Odd Berge / NRK

– Her har vi de laveste magasinene vi har sett på over 20 år. Noen lokale vassdrag opplever en av de tørreste situasjonene vi har sett på 130 år.

Blåsjø i Agder og Rogaland er det desidert største magasinet i Norden.

Det er et såkalt flerårsmagasin, og det er Statkraft som opererer systemet.

– Der kan man virkelig se ekstremitetene i dag. Det man ser der nå, ser man vanligvis ut i det man kaller «vårknipa». Rett før snøen begynner å smelte, sier Svendsen i StormGeo.

Problemet er at det har manglet snø i fjellet her sørpå som har gjort at man ikke har fått tilførsel.

Vassnivået i Blåsjø-magasinet ligg nå 30 meter under høgaste regulerte vasstand.

Vannmagasinet i Blåsjø-magasinet ligger 30 meter under høyeste regulerte vannstand. For to år siden rant magasinene over.

Foto: Gunnar Morsund

– Så lite vann har det ikke vært i Blåsjø på 20 år, sier Bjørn Sandvik, kraftverksjef for Ulla-Førre verkene i Statkraft.

Men i 2020 var det er motsatt situasjon. Da rant magasinene til Blåsjø over, og strømmen var dyr i nord og billig i sør.

– Da var det sør som ikke kunne hjelpe nord, nå er det motsatt. Det er litt spesielt at vi både er helt i topp og helt i bånn i en toårsperiode, sier Svendsen.

Bjørn Sandvik er kraftverksjef på Ulla-Førre-kraftverket.

Bjørn Sandvik, kraftverksjef for Ulla-Førre verkene i Statkraft forteller at situasjonen er snudd på hodet for hva det var for 20 år siden.

Foto: Gunnar Morsund

Han tror det blir viktig i fremtiden å gjøre kraftproduksjon mer forutsigbart.

– Muligheten for å se på hydrologien i hele Norge samla sett vil redusere risikoen for flere tørrårskriser.

Vanskelig å forutse

Det er også høye fyllingsnivåer i Midt-Norge, hvor man tangerte rekordene for høy fyllingsgrad for et par uker siden. Før det siden har flatet ut.

Rennesund beskriver kontrastene mellom nord og sør som «ekstreme».

– Definitivt.

– Du har så mye vann i nord at du ikke får eksport den kraften du ønsker. Verken direkte mot sør i Norge eller via Sverige. Da får du innelåst kraft, og de prisene man kan nyte i Nord-Norge nå.

Marius Holm Rennesund / Thema Consulting Group

Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting beskriver kontrastene mellom nord og sør som «ekstreme»

Foto: THEMA Consulting Group

Senior kraftanalytiker Pål Svendsen i StormGeo mener de kontrastene man ser mellom nord og sør med tanke på fyllingsgrad, er historiske.

– Jeg aldri opplevd den som så lav som nå.

– Magasinnivåene vi har nå skyldes en kombinasjon av ekstrem tørke og at produsentene har vært villige til å produsere på de enormt høye prisene man har sett.

Man har til dels produsert ut for mye for tidlig, mener han. Samtidig som det er vanskelig å vite hva fremtiden bringer, når planene fastsettes.

Det er med andre ord lett å være etterpåklok.

Les også Sender vannet forbi turbinene uten å lage strøm: – Det er grusomt å se på

Her renner vannet forbi magasinene.

Konsekvensen er uansett at prisen på kraft blir høyere, for å forhindre mer eksport enn ytterst nødvendig, forklarer Svendsen.

– Man må prise seg opp mot tyske og britiske priser. Ellers går eksporten for fullt.

Han peker på at Vestlandet har fått mye nedbør i løpet av sommeren.

– Men det er så stor kapasitet mellom systemene, at Vestlandet og det sentrale Østlandet ligger mellom prisnivåene vi ser i Sverige og Agder.

Akkurat nå er det et markant skille fra Dovre og sørover.

Les også Her passerer vanligvis 66.000 liter vann i sekundet

Norges største kraftverk har rundet 30 år og må bytte kritiske komponenter. Dermed er Kvilldal kraftstasjon i Suldal tømt for vann, og strømproduksjonen er stanset for et halvt år.

Kunne man forutsett denne situasjonen?

– Det skulle mye til for å forutse en pandemi, en påfølgende situasjon der Asia kjøpte mye av gassen, krig i Ukraina og tørrår i Sør-Norge – samtidig, sier Rennesund.

Det man kunne forutse, var prisforskjeller mellom nord og sør. Og bygd infrastruktur mellom nord og sør.

– Ordningen man har med prisområder gir jo et insentiv for industribedrifter for å etablere seg i nord. Samtidig som det viser at man burde investere i produksjonskapasitet i sør.