Slik løser de energikrisen i Europa

Det er ikke bare i Norge det er strømkrise. Det er mangel på energi i Europa, og prisene på strøm og gass er skyhøye.

Årsakene er sammensatte: Russlands krig i Ukraina. Store kutt i importen av russisk gass. Avvikling av kull og kjernekraft. En sakte overgang til andre energikilder.

Økt inflasjon gjør det hele ekstra vanskelig.

Roman Vakulchuk, seniorforsker på energi ved NUPI, sier EU-landene har kommet med mange og varierte forsøk på å løse krisen.

– Det ser ut til å være mange nødløsninger på papiret, men det tar tid å finne praktiske løsninger.

Her er noen av måtene Europa møter energikrisen på:

Tyskland: Billig buss og varmepumper

Tyskerne har den høyeste strømprisen i EU. Ifølge Reuters, kommer over 7 millioner tyskere til å få en strømregning som er 60 prosent høyere i 2022 enn året før. Nå øker de støtten til pendlere, kutter skatt på energi og øker støtten til varmepumper, blant annet.

De har også gitt en engangssum på opp til 300 euro og innført kraftig rabatt på kollektivtrafikk: Et månedskort koster nå ni euro.

I tillegg så har husholdninger med lav inntekt fått pengestøtte for å håndtere økte priser.

Det skriver tenketanken Bruegel, som har gått gjennom EU-landenes tiltak.

Sverige: Økt bostøtte og billigere bensin

Sverige har senket skatten på bensin til det laveste som er lov under EUs regelverk: 0,71 euro per liter.

De har økt bostøtten med 128 euro per måned til barnefamilier.

I fjor vinter fikk hushold som brukte mer enn 2,000 kWh hver måned, (1,8 millioner husholdninger) støtte på 195 euro fra desember til februar.

Spania

Nylig innførte Spania en lov om ikke å kjøle ned offentlige og kommersielle bygninger til mer enn 27 grader ved bruk av aircondition. Grensen for oppvarming i samme bygg er 19 grader om vinteren. Lys i butikker må skrus av klokka 22. Myndighetene oppfordrer også til økt bruk av hjemmekontor for å spare energi på transport og oppvarming.

Nylig oppfordret Spanias statsminister Pedro Sanchéz landets sjefer om å droppe slipset i varmen.

Spania og Portugal, som ikke er koblet til Nord-Europas energinett, har fått tillatelse fra EU til å skille strømprisene fra gassprisene. Myndighetene har satt ned prisen på strøm.

I Portugal får de med lav inntekt, 33,8 prosent rabatt på både strøm- og gassregningene.

Ungarn: Fastpris under markedspris

I Norge vil ikke Jonas Gahr Støre snakke om makspris på energi, men Ungarn har dette vært lovfestet lenge. Ungarn har også en makspris på 1.30 euro per liter på bensin og diesel. For å betale for dette, har de innført høyere skatt for energiselskaper, en såkalt windfall tax (engangsskatt på uventet høy profitt).

Frankrike: Pengestøtte og makspris

38 millioner mennesker i Frankrike tjener under 2000 euro i måneden, etter skatt. Alle disse har fått 100 euro i direkte pengestøtte for å betale for økte energipriser. Frankrike har også makspris på gass ut 2022.

De har kuttet skattene på elektrisitet og bensin, og har økt satsingen på sol og vindenergi.

Polen: Skattekutt og «Putin-skjold»

Polske myndigheter jobber med et Putin-skjold, en tiltakspakke som skal skjerme den delen av økonomien som blir direkte rammet av Russlands krig i Ukraina. De har kuttet merverdiavgiften (MVA.) på mat, gass og gjødsel til 0. De gir direkte pengestøtte på opp til 106 euro i året, avhengig av inntekt og bosituasjon.

Danmark:

Rundt 320.000 hjem fikk rundt 800 euro i varmestøtte i fjor vinter. Samtidig bruker myndighetene 33 millioner euro for å erstatte varmekilder i husholdninger som bruker gass til oppvarming. De har også startet en kampanje for økt energieffektivitet.

Østerrike: Penger i lomma

Regjeringen i Østerrike har valgt å gi nesten alle husholdninger pengestøtte. Den varierer fra 210 euro til 250 euro i 2022. De har også innført kutt i energiskatten og økte subsidier for pendlere. En skatt på karbonutslipp skal gi innbyggerne en «klimabonus» på rundt 500 euro for voksne og 250 euro for barn.

Ingen EU-løsning på bordet

Det er stor variasjon i hvor mye penger de ulike EU-landene har lagt på bordet i møte med krisen.

Tyskland har brukt desidert mest penger på tilskudd for å veie opp for de høye energiprisene: Landet har brukt 60,2 milliarder euro, rundt 1,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP)

Hellas og Litauen bruker begge over 3 prosent av BNP på støtte til energiprisene.

Til sammenlikning har de norske tiltakene kostet 2,3 milliarder euro, ifølge tenketanken Bruegel. Det er betydelig mer enn omtrent like folkerike land som Danmark (0,3 mrd.), Finland (1,2 mrd.), Slovakia (1 mrd.) og Irland (1 mrd.)

Roman Vakulchuk, seniorforsker på energi ved NUPI, sier det er stor variasjon blant EU-landene.

Vakulchuk sammenlikner energikrisen med koronapandemien: Myndigheter leter etter løsninger, men handler ikke raskt nok.

Retur til hjemmekontoret

Selv har Vakulchuk flere forslag:

• Rasjonering av strøm: Det kan bli nødvendig for både industri og husholdningene.
• Stengte skoler og hjemmekontor: Retur til hjemmekontoret i de kaldeste månedene i året. På den måten sparer man mye energi i store bygg. Den kan gå til husholdningene.
• Økt energieffektivisering: Tyskland ligger langt framme her, Norge langt bak etter år med billig strøm.
• Næringslivet selger energi de ikke bruker til husholdningene. Får de en god pris, kan det gi insentiv til energisparing for industrien.
• En bør gjøre det enklere og raskere å godkjenne søknader om solenergi og vindmøller.

Hvor lenge mangelen på energi og påfølgende høye priser vil vare, kommer an på flere faktorer: Blant dem er krigen i Ukraina og hvor raskt Europa kan bygge grønn energi.

Også klimaet vil påvirke, sier Vakulchuk: En varm vinter kan minimere krisen. En varm sommer, slik vi ser i store deler av Europa, kan øke den på grunn av vannmangel og høyt energiforbruk.

Han sier Norge kan lære energieffektivitet av Tyskland. Og at Norges raske skifte til elektriske biler, kan være en lærdom for andre.

– Der gjorde Norge store og viktige endringene endringer raskt. Det viser at Norge kan handle hurtig.

RETTELSE:

I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at Sverige gir ekstra barnetrygd. Det korrekte er ekstra bostøtte til barnefamilier. Dette er nå rettet.