Frykter strømkabler til Europa kan bli dyrt for norske selskaper

I mai i fjor åpnet Nordlink, det som da var verdens lengste undersjøisk kraftkabel, mellom Norge og Tyskland.

Kun måneder etter åpningen, tok Norge og Storbritannia i bruk North Sea Link. En enda lengre strømkabel på bunnen av Nordsjøen.

Dette fører seg inn i rekken av flere strømforbindelser til utlandet.

Tanken bak kablene er å sikre at vi har tilgang på nok strøm i Norge når kraftproduksjonen her er lav. Samtidig som kablene gir oss muligheten til å selge norsk strøm når vi produserer mer enn vi kan bruke.

For eksempel: Tyskland er flink på vind- og solkraft. Norge er gode på vannkraft. Når det blåser lite eller er overskyet i Tyskland, kan de kjøpe norsk vannkraft. Når vi har lite vann i reservoarene våre, kan vi kjøpe vind- eller solkraft fra Tyskland.

– Det er lønnsomt og det bidrar til forsyningssikkerhet, sier Henrik Glette, kommunikasjonsdirektør i Statnett.

Men Arve Ulriksen, leder i Mo Industripark, mener det var dumt å prioritere disse kablene nå.

– Vi burde mye heller ha prioritert å bygge ut egen kraftproduksjon, sier han.

For vi kommer til å være avhengig av å importere kraft fremover.

Ifølge Statnett har Norge et kraftoverskudd på 10 prosent i dag. Innen få år ser de for seg at dette overskuddet vil bli spist opp. Blant annet fordi det etableres mye ny industri i Norge som krever mye strøm.

– Vi vil derfor være inne i en permanent importsituasjon som vil vare i mange år, avhengig av hvor fort vi klarer å bygge ut mer kraftproduksjon. Situasjon ser etter min mening ikke lys ut, sier Arve Ulriksen.

– Vi kommer til å måtte importere høye kraftpriser fra Europa. Det vil ødelegge for både ny og eksisterende industri. Rett og slett fordi prisene blir permanent mye høyere i en importsituasjon.

Norge kunne vært selvforsynt på strøm

Han mener dette kunne vært unngått, dersom vi hadde prioritert annerledes.

– Hadde vi prioritert å bygge ut vindkraftproduksjonen, ville vi ha sikret industriutvikling i Norge. Vindkraft er den billigste kraften. Teknologien er moden og den har en pris industrien kan leve med, sier Ulriksen.

Han mener Norge selv kunne justert sitt eget kraftmarkedet, på samme måten som sjøkablene til utlandet nå gjør.

– Dersom vi plutselig fikk lite vindkraftproduksjon, kunne vi balansert kraftbehovet på en elegant måte ved hjelp av vannkraft, sier Ulriksen.

Henrik Glette i Statnett mener det er viktig å prioritere både overføringskabler og egen kraftproduksjon.

– Hadde vi bare økt produksjonen av kraft, måtte vi ha bygd ut i veldig stor skala for å kunne sikre at vi har nok kraft til enhver tid. Selvfølgelig må vi bygge ut egen kraftproduksjon, men overføringskablene gjør at vi er sikret tilgang på kraft også når vinden ikke blåser eller i tørre perioder, sier Glette.

Men utbygging av egen kraftproduksjon tar tid. Og Glette er fullt klar over at Norge vil kunne være avhengig av å importere mer strøm i fremtiden. Det kan gi høyere strømpriser i perioder, forteller Glette.

– Prisnivået i Europa kommer til å variere i tiden fremover. Øker forbruket av kraft i Norge mer enn produksjonen, vil det påvirke prisene negativt. Derfor er viktig å få på plass nok kraftproduksjon, sier han.

– Vil den kraften vi importere være like grønn som kraften vi produserer selv?

– I en overgangsfase er ikke Europa fornybar, men de skal dit. Derfor handler det om å bygge ut kraftsystemet på sikt. Men for øyeblikket er vi i Norge kommet lenger på fornybar energi enn andre land i Europa.

Arve Ulriksen tror import av kraft som ikke er hundre prosent grønn kan koste norske selskaper dyrt.

Taksonomi og grønn kraft

EU har nemlig innført noe som heter taksonomi. Det er et system for å klassifisere hvor bærekraftig aktiviteten til et selskap er.

Fra 1. januar skal selskaper som er omfattet av taksonomi rapportere til EU to ganger i året.

– Norske banker har varslet at de vil sette renta de gir selskaper og bedrifter ut fra hvor bærekraftig de drives. Dersom vi skal importere kraft i mange år, vil taksonomien endre seg. Da går vi fra 100 prosent grønn kraft til import av kraft som har stort innslag av CO₂ i seg. Og da lurer jeg på hva det vil føre til av økte utgifter.

– Hva kan vi gjøre for å unngå alt dette, slik du ser det?

– Jeg er redd vi er for seint ute. Det tar en stund å realisere ny vindkraft på land, og havvind tar altfor lang tid å få opp og stå til en lav nok kraftpris.

Henrik Glette i Statnett understreker at Europa har bestemt at de skal fase ut fossil kraftproduksjon og gå over på 100 prosent fornybar kraft. Så med tiden vil ikke dette være en utfordring, mener han.

– I tillegg finnes det ordninger som gjør at man kan få garantier på at kraften mann kjøper er fornybar, sier Glette.

Olje- og energiminister Terje Aasland skrive i en e-post til NRK at det er viktig at Norge klarer å ha et kraftoverskudd også i fremtiden.

Vil ha havvind og vindkraft på land

– Vi har ambisjoner om et grønt industriløft, og fortsatt rikelig og rimelig tilgang på kraft til norske forbrukere. Å få dette til vil kreve mye kraft.

Derfor har regjeringen oppnevnt en energikommisjon. Den skal kartlegge energibehovene i Norge, og komme med forslag til hvordan vi kan øke energiproduksjonen vår.

Kommisjonen skal levere en samlet utredning i desember.

– I mellomtiden arbeider regjeringen med å legge til rette for havvind, vindkraft på land og annen fornybar kraftproduksjon, skriver Aasland.