Det er varslet potensielt store endringer i strømstøtten.
Basert på innspill fra SSB om hvordan husholdningene har mottatt strømstøtten og hvordan vi bruker strøm, skal Støre gjøre justeringer.
Statsministeren har allerede varslet at støtten blir økt til 90 prosent når strømprisen stiger over 70 øre kilowattimen fra 1. september.
Regjeringen vil også jobbe med konkrete modeller for støtteordning til bedrifter som sliter med høye strømpriser.
Målet er en ordning som er mer treffsikker.
Men summene som hentes ut av statskassa for å dekke strømstøtten, den bør bransjen bidra med å dekke inn.
Det mener direktør Eirik Frantzen i Nordkraft.
– Strømstøtten er et midlertidig tiltak. Men et tiltak som varer lengre enn man opprinnelig hadde tenkt.
– Da er det enkel matematikk: Det du tar ut av statskassen må på ett eller annet tidspunkt kombineres med inntekt, sier Frantzen.
KLAR TALE: Eirik Frantzen kommer med et forslag som innebærer ekstraskatt for kraftprodusentene.
Foto: NordkraftVil ha ekstraskatt
Han etterlyser en ordning som sikrer at staten faktisk har de pengene som skal til for å kunne gi strømstøtte videre fremover.
Hans løsning er å innføre en form for skatt som rammer hans egen bransje.
– Jeg er sikker på at man er nødt til å begynne å snakke om dette. Hvis ikke vil det ikke være mulig å finansiere strømstøtten.
Forslaget til Frantzen er mer konkret å ilegge en ekstraskatt for kraftprodusenter på inntekter de får på strømpriser over 70 øre kilowattimen.
Direktøren mener dette er rett og rimelig, når man ser på hva kraftprodusentene tjener i disse dager.
– Noen tjener veldig gode penger på de høye strømprisene, konstaterer direktøren.
I dag ligger strømprisen på 4,1 kroner per kilowattime i Sørvest-Norge.
Mot 0,013 kroner i Nord-Norge.
Frantzens forslag rammer altså ikke Nordkraft selv.
– Om du var en produsent sørpå og ikke nordpå, ville du da sett dette som ei god løsning?
– Det er viktig å se utenfor sitt eget reir. Jeg tror ingen kraftprodusent er misfornøyd med 70 øre, hvor dagens strømstøtte slår inn til konsument.
– Det er ganske bra profitt allerede når man får 70 øre kilowattimen. Det er langt over det kraftprodusentene så for seg for få år siden.
Er du tilhenger av en slik tilleggsskatt?
Analytiker: Dårlig idé
Frantzen mener Finansdepartementet må se på dette. NRK har vært i kontakt med departementet for en kommentar, men har foreløpig ikke fått svar.
IKKE OVERBEVIST: Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.
Foto: Asbjørn Odd Berge / NRKStrømekspert og analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight mener imidlertid at staten har nok inntekter til å kunne håndtere ordningen med strømstøtte.
– Norsk vannkraft er skattlagt enormt høyt allerede, påpeker han.
– Trenger ikke staten hente inn inntekter, når de har en slik ordning?
– Det er ikke mangel på penger. Også Statnett har en enorm inntekt på grunn av de store prisforskjellene vi ser.
Skeptisk til hele konseptet
Lilleholt mener man heller burde diskutere strømstøtteordninger som konsept.
– Utfordringen er at man, med denne støtten, ikke får eksponert seg for den reelle prisen.
Prisen er egentlig et godt signal på om man skal stimulere til ekstra produksjon av kraft – eller redusere forbruket, fortsetter han.
Altså: Når prisene er høye bør man også bruke mindre strøm.
– Jeg mener forbrukerne må ta en del av ansvaret for kraftsituasjonen, og ikke legge all skyld over på produsentene. Alle har litt å gå på, både med tanke på varmtvann og oppvarming, mener Lilleholt.
Interesseorganisasjonen for fornybarnæringen, Energi Norge, ønsket ikke å stille til et intervju.
Men informasjonssjef Aslak Øverås skriver følgende i en e-post:
– Staten har allerede mange milliarder i ekstraordinære inntekter fra vannkraften, gjennom skatter, avgifter og utbytte. Dette er mer enn nok til å dekke strømstøtten, og vi ser derfor ikke behov for å innføre noen tilleggsskatt.
– Det vil dessuten bremse utbyggingen av mer fornybar energi, som vi trenger mye av i årene som kommer – også for å få strømprisene i Sør-Norge ned på et mer normalt nivå.
Presisering 10.08.22: NRK gjør oppmerksom på at selskapet Reier Lilleholt jobber for har bindinger mot kraftbransjen.
