Søndag kom regjeringen med nye tiltak for å bøte på de høye strømprisene.
Fra 1. september økes strømstøtten fra 80 til 90 prosent når spotprisen er over 70 øre per kilowattime.
– Nordmenn er avhengig av strøm. De bruker det til oppvarming og flere andre formål. Derfor varsler vi dette nå, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK søndag.
Men hva betyr dette for forbrukere i Norge?
Til stor hjelp
– Det betyr at de betaler adskillig mindre enn uten en kompensasjonsordning, sier direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket.
– Men besparelsen avhenger av strømavtalen du har. Ordningen går direkte på spotprisen, ikke på selskaps påslag.
Tall NRK har fått fra Forbrukerrådet viser hva strømstøtten vil utgjøre ved forskjellige spotpriser i ulike boenheter.
Gitt en kompensasjonsordning på 90 prosent, utgjør det en halvering for en som bor i leilighet og har et gjennomsnittlig forbruk på i underkant av 12.000 kWt i året.
Rekordhøye priser, også med støtte
– Men prisene vi betaler er fremdeles langt høyere enn i et normalår?
– Definitivt. Hvis en sammenligner med et normalår, er prisene rekordhøye også med kompensasjonsordning, sier Blyverket.
– Ender vi opp med en pris på 5 kroner per kWt, som flere analytikere tror kan være mulig, og som heller ikke jeg mener er urealistisk, da vil regningen for gjennomsnittlig forbruk i en enebolig, selv med kompensasjonsordningen, være dobbelt så høy som i et normalår.
Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet.
Foto: ForbrukerrådetSå selv om en betaler betydelig mindre enn uten støtteordning, vil dette påvirke folks økonomi.
Forbrukerrådsdirektøren mener at det handler om hva slags økonomisk trygghet du i utgangspunktet har.
– Mange må kutte ned på vanlig forbruk, og på luksusforbruk som ferier. For andre forbrukergrupper vil det være det som gjør at endene ikke møtes, og at de får alvorlige betalingsproblemer.
– Hva ville skjedd hvis vi ikke hadde strømstøtten?
– Vi vet at en god del forbrukere så seg nødt til kutte ned i vinter. Det var mange historier om folk som ikke kunne varme opp boligen tilstrekkelig, eller kunne bruke vanlige husholdningsapparater som komfyr og vaskemaskin. Uten kompensasjonsordningen hadde det nok rammet flere.
Liten endring i forbruk
Hittil ser man imidlertid ikke at priskrisen har ført til store endringer i forbruket her til lands.
– Vi ser så langt at forbruket har endret seg lite selv om prisene har skutt i været. Det tyder på at nordmenn har et ganske lite fleksibelt forbruk.
Ifølge Blyverket er det blant annet fordi vi bruker strøm til oppvarming av hus.
– Det skiller oss fra de fleste andre europeiske land.
Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger gjennomsnittlig årlig forbruk i en norsk husholdning på 16.000 kWt.
– I andre land, hvor de bruker andre energikilder enn strøm, ligger det på 2500–5000.
Viktig med god strømavtale
Fremover vil det derfor bli viktig for mange å følge typiske sparetips: Skru ned temperaturen, slå av lyset etter seg, ikke ha på alle elektriske hjelpemidler samtidig.
– Det viktigste er å være gjerrig på bruk av strøm, der det er mulig og forsvarlig, sier Blyverket.
I tillegg er det selvfølgelig viktig å skaffe seg en god strømavtale.
– Vi tror at det framover vil være større interesse for å forsikre seg mot store svingninger. Da vil fastpris bli mer interessant i Norge. Men nå tilbys dette så å si ikke lenger. Regjeringen har varslet at vil legge til rette for fastprisavtaler, slik at både forbrukere og selskaper får en viss garanti.
