Seks punkter som gir håp om at vi kan redde planeten

FNs klimarapport som kom i oktober sa at det må ekstreme tiltak til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad.

Her i Norge merker vi allerede klimaendringene. Og av og til kan det kanskje virke som at dette er en utvikling vi ikke kan gjøre noe med?

Men det finnes eksempler på små prosjekter, som kan gi litt håp om at det finnes folk rundt om i verden som faktisk tror at de kan bidra til å snu denne utviklingen.

1. Noe skjer på havet

Plast i havet er, som vi alle vet, en stor utfordring for dyrelivet i havet. Flere millioner tonn plast og annet søppel havner i havet hvert år. Rederiforbundet har startet et samarbeid med flere viktige aktører som har havet som arbeidsplass. Samarbeidet har fått navnet Circular Cleanup. Foreløpig er de bare i planleggingsfasen, men det lover godt.

Når det gjelder elektrifiseringen av sjøfarten har rederiet Misje bestilt flere nye store lasteskip med hybridmotor. De nye skipene vil redusere utslippene med 46 prosent.

Hurtigruten har kjøpt inn nye hybridskip, med et dieselforbruk som er 20 prosent lavere enn andre store skip på samme størrelse.

I tillegg skjer det mye i fergetrafikken i Norge, hvor flere fergesamband nå drives av eller skal drives av elektriske ferger.

Også på land finnes det prosjekter som er verdt å få med seg, og da ikke bare i Norge.

2. Nå skinner sola

For i hele verden begynner vi faktisk å bli skikkelig gode på å utnytte sola. Kostnadene for å bruke solcelleenergi går ned, og bruken øker. I mange land der det er mye sol, begynner de å se mulighetene.

California har satt seg som mål å kun basere seg på fornybare energikilder innen 2045, blant annet ved å bygge store solcelleparker. Allerede i 2018 hadde staten nådd de fornybare målene sine for 2020.

Lenger nord, i Canada, var Nanticoke-kraftverket et av de største kullkraftverkene i verden. Nå skal de gå over til å bare produsere kraft ved hjelp av sola.

Og ser vi litt nærmere oss, er Irland den første nasjonen i verden som har vedtatt at de ikke skal investere statlige penger i fossile energi-prosjekter, som olje, gass og kull.

Men det er ikke bare i stikkontakten det skjer positive endringer, også på matfatene våre skjer det ting.

3. Den som spiser gulrøtter

I den belgiske byen Gent har de innført en offisiell vegetardag, «Veggie Day», hver torsdag.

Det er ikke sånn at de tvinger de 250 000 innbyggerne i byen å spise vegetarmat hver dag.

– Det har vi jo ikke lov til, sier Melanie Jaecques, prosjektmedarbeider i EVA, organisasjonen som står bak «Veggie Day».

Men de har lov til å oppfordre folk til å velge bort kjøttet én dag i uka. Som en del av prosjektet har de blant annet jobbet hardt for å gi byens kokker opplæring i vegetarmat, og mange av restaurantene serverer ikke kjøtt på torsdager. Skolekantinene i byen oppfordres også til å droppe kjøttet på torsdager.

– Da vi innførte dette, argumenterte vi for at det var sunt, bra for planeten og menneskene på jorda, bra for dyrene og ikke minst smakfullt, sier Jaecques.

– Det er selvfølgelig folk som mener det ikke er vits i å slutte å spise kjøtt, men responsen har egentlig vært veldig bra, sier hun videre.

Ifølge et tysk studie er Belgia det landet i Vest-Europa der de spiser minst kjøtt. Nå skal også byen Hasselt innføre en fast vegetardag.

– Det viktigste er å få folk til å prøve det. Da innser de som regel at det er uproblematisk å droppe kjøttet innimellom, sier Jaecgues.

Samtidig foregår det prosjekter for å redusere utslipp fra dyrene som gir oss mat på bordet.

4. Endrer på kuprompen

Metangass er verre for klimaet enn karbondioksid, og 40 prosent av metanutslippene på jorda kommer fra naturlige kilder, som kyr. De slipper nemlig ut store mengder metangasser, i form av rap og promp.

Men nå kan det vise seg at løsningen finnes i tang.

Forskere i både Australia og USA har sett på hvordan utslippet av metangass fra kyr kan reduseres kraftig ved å legge til tang i maten til kyrne.

I Norge har Tine inngått et samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, for å se om de kan få ned kyrnes metanproduksjon ved å tilsette et spesielt enzym i fôret.

5. Gratis buss og elbiler

I Luxembourg skal de fra 1. mars til neste år gjøre buss, trikk og 2, klasse på toget gratis i hele landet. De eneste som må betale er de som velger å reise første klasse på tog.

En annen ting er at prisen på batterier til elbiler er på vei ned.

– Per i dag koster det fortsatt mye å produsere et elbilbatteri. Elbiler er konkurransedyktige med bensin- og dieselbiler på grunn av subsidier og andre økonomiske virkemidler, forklarer kommunikasjonssjef i Zero, Jon Evang.

– Men når kostnadene på batteriene fortsetter å falle, er det ikke lenge til det vil koste like mye å produsere en elbil som en bensin- og dieselbil. Da vil salget av elektriske kjøretøy eskalere betraktelig.

6. Ungdommen bryr seg

Det startet så forsiktig i august i fjor. 15 år gamle Greta Thunberg satt foran den svenske Riksdagen med et skilt som sa «Skolestreik for klimaet». 9.-klassingen hadde bestemt seg for å skulke frem til valgdagen 9. september, i håp om at politikerne ville høre på hennes bønn om å bry seg mer om klimaet.

Nå har Gretas kamp inspirert og motivert ungdom over hele verden.

Tidligere denne uken sto 35 000 pulter tomme på skolene rundt Brussel. Elvene var på vei mot Europaparlamentet for å vise sitt engasjement for klimaet.

Lignende demonstrasjoner har funnet sted i Sverige, i Sveits, i Tyskland, og i Australia, for å nevne noen.

I tillegg har unge mennesker i både Canada og USA saksøkt regjeringene sine for å ikke å ha gjort nok for klimaet. Og i Norge forbereder Natur og Ungdom en ankesak mot staten, etter at miljøvernorganisasjonen gikk sammen med Greenpeace for å saksøke Norge på grunn av olje- og gassutvinnignen i Barentshavet.

Så er det kanskje håp for fremtiden, likevel?