I Finnmark er det gode moglegheiter for taredyrking i dei fleste fjordane.
Og ifølge Marianne Frantzen, forskar ved Akvaplan Niva, kan det dyrkast mykje av det.
– Vi ønsker definitivt at det skal blir dyrka meir mat i sjøen enn det gjer i dag. No er det stort sett berre laks og aure som blir produsert i stor skala, seier Frantzen.
Og ho legg til:
– Sukkertare og butare har potensial for å bli produsert i veldig store mengder. Det vil vere mykje meir berekraftig å dyrke enn fisk, seier ho.
Ei oversett næring
Kåre Breivik frå Tana har jobba med planar om taredyrking i mange år. Han er heilt på linje med Frantzen.
– Dyrking av vasslevande plantar i havet er eit potensial som vi ikkje har sett på moglegheitene til i Finnmark. Det er ei super kjelde for mat til heile kysten, seier Breivik.
CO2-fangst, reinsing av sjøvatn og gøymestad for dyreliv er nokre av goda plantane gir, seier Kåre Breivik.
Foto: PrivatOg produksjon av tang har fleire fordelar enn å fungere som mat.
– Det vil vere eit glimrande tiltak for CO₂-fangst og reinsing av sjøvatn. Det er mykje mineral og forureining som blir filtrert gjennom tonga og taren, seier Breivik.
I tillegg legg han til at tareskogar vil vere ein glimrande gøymestad for dyreliv som torsken kan ha nytte av.
Tareskogar bidrar til CO2-fangst, reinare hav og gøymestader til havliv.
Foto: Mikkel StokkeUnikt klima
Caroline Greiner Haukeland er prosjektleiar i selskapet SeaForester AS, som mellom anna driv med restaurering av tareskog.
Ho seier Finnmark er den rette staden å utvikle ei slik næring.
– I Finnmark ligg alt til rette for at ein kan lykkast med svært spennande produkt frå tare, seier Haukeland.
Caroline Greiner Haukeland meiner klimaet i Finnmark er perfekt for å få produkt med høg kvalitet.
Foto: Caroline Greiner HaukelandHo seier dei nordlege lys- og vêrforholda gir plantane ein unik kvalitet, noko som gjer dei ekstra attraktive på den internasjonale marknaden.
– Du kan sjå at det er bioaktivt, eller at det har mykje effekt på det ein potensielt vil bruke det til i ein marknad, seier ho.
Enkelt å gjere
Behovet for utstyr og anlegg for taredyrking er langt unna den litt meir kjente lakseoppdrettsnæringa.
Forskar Marianne Frantzen seier produksjon er mykje lettare når ein først har komme i gang.
Marianne Frantzen (til høgre) meiner Finnmark er ein framifrå stad for vasslevande plantar.
Foto: Akvaplan Niva– Eg trur veldig mange kan dyrke tare. Ein må investere i det som trengst av rigg og tau, men når det er gjort er sjølve produksjonen i sjøen sjølvgåande. Du treng ikkje tilsette gjødsel eller fôr, dei veks ut frå sjøvatnet som er der, seier Frantzen.