Slik vil Tine gjøre ku-raping mer klimavennlig

Rap fra norske kuer er full av klimagassen metan. Nå håper Tine at en tilsetning i dyrefôret kan hindre kyrne i å rape klimaet varmere.

Det damper ut av et hull i magen på ei forskningsku i fjøset hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås i Akershus. Kim Viggo Weiby, klimarådgiver i Tine stikker hånda inn i vomma og drar ut litt av gresset som kua har spist.

– Inni her er det millioner av bakterier som bryter ned gresset, og da dannes det metangass, som kua raper ut igjen, viser Weiby.

Åtte prosent av klimagassutslippene i Norge kommer fra landbruket. Verstingen metangass står for rundt halvparten av dette, og kommer blant annet fra ku-rap.

Må redusere utslippene fra kyr

Norge er forpliktet gjennom Parisavtalen til å redusere utslippene også fra landbruket. I statsbudsjettet for 2019 har Regjeringen sitert Miljødirektoratet, som sier at vi kan få ned utslippene med 2,7 millioner tonn CO₂ fram mot 2030, dersom vi spiser 30 prosent mindre storfekjøtt.

Men en tilsetning i dyrefôret kan komme til å bøte på behovet for å få ned antallet kyr som raper klimaet varmere.

Tine har søkt Norges forskningsråd om midler til et prosjekt for å teste ut en enzym-hemmer som skal tilsettes kraftfôret til kyrne. Stoffet hemmer altså selve enzymet som er ansvarlig for å lage metan i vomma på kua.

Studier gjort i Canada viser at den har potensial til å redusere metanutslippene fra kyr med 30–60 prosent. Dermed vil det komme mindre klimagasser ut i atmosfæren når kua raper.

Prosjektet er et samarbeid mellom Tine og blant andre Nortura og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Metan er verre enn CO₂

Kua har den unike egenskapen at den kan omdanne gress til mat som vi mennesker kan spise, altså melk og kjøtt.

Når kua fordøyer gress, tar den i bruk alle de fire magene sine. Nedbrytingen av gresset starter i vomma, og her dannes det gass, hovedsakelig metan, som kua raper opp.

Drøyt 90% av kuas metanutslipp kommer som rap, resten kommer som promp.

Metan er en fargeløs gass som er omtrent 25 ganger mer skadelig for klimaet enn CO₂.

Bare for å sette kuas metanproduksjon i perspektiv: Et menneske promper rundt 0,15 kilo metan per år, mens ei ku slipper ut omtrent 140 kilo i året.

Det er mange som forsker på hvordan landbruket kan begrense klimagassutslippene. I tillegg til å avle fram kuer som raper mindre, gjør kull eller tang i dyrefôret at det blir mindre metangassen i kurap.

Må godkjennes av EU

– Det ser det ut til at dette stoffet ikke påvirker kuas helse eller går ut over melke- og kjøttproduksjonen, sier forsker ved NMBU, Margrete Eknæs.

Men enzym-hemmeren som Tine og NMBU vil forske på må godkjennes av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) før den kan brukes i stor skala, noe som eventuelt vil skje etter 2020.

– Derfor er det viktig å komme i gang for å få kunnskap om hvordan enzym-hemmeren virker under norske forhold, på norske kuer og under de fôringsregimene vi bruker her, sier fag og systemsjef i Tine, Eirik Selmer-Olsen til NRK.

Både Selmer-Olsen og Eknæs venter spent på svaret på søknaden om midler fra Forskningsrådet, som skal komme i løpet av vinteren. Forskningen har en kostnadsramme på nærmere 20 millioner kroner.

Ku-kraft

TINE er opptatt av klimaet på flere fronter. I løpet av første halvår 2019 vil meieriet ha 10 biler på biogass laget av kuas avføring.

Foto: Tine
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger