Barentshavet

Noe er i ferd med å skje med Norge

Sakte, nesten umerkelig.

Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere.

Ikke om 50 år, eller 100. Men nå.

Så hva har forandret seg? Har det virkelig skjedd ting allerede? De siste tolv månedene har vi reist rundt i landet og lett etter svar. På jakt etter klimaendringene.

Journalist
Mads Nyborg Støstad
Fotojournalist
Patrick da Silva Sæther

Vi hadde ikke trodd
vi skulle finne så mye.

Kapittel_1

Vannet blir brunere

Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det skjer nemlig noe rart i innsjøene våre.

Trond Nygaard, som jobber på vannverket her i Sør-Odal, drar opp en bøtte med vann for å vise oss det underlige fenomenet.

«Se! Vannet er mørkt som Lipton-te!», sier han. Innsjøer og elver blir nemlig brunere, over hele Sør-Norge.

Endringen har pågått siden 80-tallet, og fram til i dag har hovedårsaken vært en nedgang i sur nedbør. Men nå mener forskere at også klimaendringer får effekt. Når klimaet blir våtere, vaskes nemlig flere oppløste jord- og planterester ut i vannet. I et varmere klima kan også frodigere natur bidra til brunere vann.

I Sør-Odal får folk fortsatt klart vann i springen, for de har dette moderne renseanlegget. Andre steder er det litt verre.

Her i Asker og Bærum, for eksempel, kan det snart bli problematisk å vaske T-skjortene helt hvite. Nå må de bygge nytt renseanlegg til mellom 700 og 1000 millioner kroner.

Jeg tror ikke folk er klar over at dette skjer. De bare forventer å få rent vann i springen.

Jon Mobråten, Asker og Bærum Vannverk

Den korte historien om klimaendringer i Norge er at landet vårt har blitt én grad varmere de siste 115 årene. Men nøyaktig hva fører denne lille oppvarmingen til? Det var vårt spørsmål da vi for ett år siden begynte å ringe forskere og lese klimarapporter.

Og det første vi oppdaget, var at Norge ser annerledes ut.

Kapittel_2

Landskap i endring

Landskapet har forandret seg på mange måter. Ta tregrensa, for eksempel. Trærne har begynt å krype oppover dalsidene, i takt med stigende temperaturer og endret utmarksbruk. Noen steder er økningen på over 100 høydemeter.

I lavlandet er det mindre snø. I deler av Oslo-marka har skisesongen blitt nesten 40 dager kortere.

Men den mest synlige landskapsendringen, den fant vi her, helt nordøst i Norge.

Store deler av bjørkeskogen i regionen er ødelagt. Man skulle tro noe hadde eksplodert her. Men synderen er faktisk en larve.

Såkalte lauvmakk angriper trærne og spiser bladene. Klimaendringer forverrer ødeleggelsene, ifølge forskere. Nye arter lauvmakk sprer seg nordover, og mildere vintre er bra for lauvmakkens egg.

I Nesseby, et av de hardest rammede stedene, finner vi Oddvar og Frøydis Betten. Før hadde de tett bjørkeskog helt inntil hytteveggene.

Nå er de omringet av døde trær.

På det verste var veiene her sleipe og grønne. De var dekket av larver.

Frøydis Betten

Det er fortsatt uklart hvordan lauvmakken påvirker dyrelivet her. Men så store naturendringer kan få ringvirkninger i hele økosystemet, frykter reineiere og forskere.

Selv havbunnen er forandret. Hartvig Christie jubler idet han dukker opp fra dypet. «Her var det tare! Masse tare!»

I flere tiår har marinbiologen fulgt en krig på havbunnen. Mellom tare, som han kaller havets regnskog. Og kråkeboller, som legger alt øde.

På 90-tallet var kråkebollene i ferd med å vinne – de hadde gjort havbunnen til ørken fra nord til sør. Men så skjedde det som forbauset Hartvig Christie.

Forskerne begynte å finne tareplanter, fra Trøndelag til Troms. Temperaturen i havet hadde økt, og plutselig var de piggete inntrengerne borte. En konsekvens av klimaendringer, ifølge Hartvig Christie.

Han understreker at dette er en positiv klimaendring, isolert sett.

Men det er skremmende hvordan noen tidels grader kan forandre havbunnen. Endringene i sjøen er massive.

Hartvig Christie, NIVA

Nordmenn flest merker lite til tareskog og lauvmakk. Men klimaendringer forandrer også noe alle kjenner på kroppen hver dag. Nemlig været.

Kapittel_3

Det store værskiftet

Norge har alltid hatt mye vær. Men tallenes tale, fra værstasjoner over hele landet, er klar: Været har forandret seg.

Det kommer 18 prosent mer nedbør nå enn det gjorde for 115 år siden. Dette er altså ikke noen spådom på en forskers powerpoint. Det er allerede et faktum.

Målinger fra Blindern viser at de kraftigste regnskurene på sommeren er blitt nesten dobbelt så kraftige. Det er ikke rørsystemene i hovedstaden rustet for.

Når kloakkrørene i Oslo blir sprengfulle av regnvann, må man lette på trykket. Så da slippes kloakkvann ut i elvene.

Etter kraftige regnskyll spyr altså elvene ut kloakkvann i Oslofjorden. På slike dager kan det være 100 ganger flere tarmbakterier i fjorden enn vanlig, ifølge kommunens målinger av badevannet.

Det er derfor kommunen fraråder bading, for eksempel på den populære badeplassen Sørenga, dagen etter et regnfall.

Uten at badegjestene nødvendigvis får med seg beskjeden når sola titter frem igjen.

Men kraftige regnskurer kan ha større konsekvenser enn litt bakterier. I august kollapset denne demningen utenfor Bergen, både på grunn av konstruksjonsfeil, men også intenst regn. Vestlandet fikk flere regnrekorder i høst.

Bare noen uker senere kom høljregnet til Kristiansand. Folk rakk knapt å hente paraply før de stod til livet i vann. Over 70 kjellere ble oversvømt. Noen timer med regn gjorde skade for 90 millioner kroner.

Og til slutt ble Norges tørreste sted, Skjåk, dekket av vann. Årsaken var regn kombinert med snøsmelting – i oktober.

21 år gamle Pia Forberg våknet midt i flommen i Skjåk. Vannet var i ferd med å stige til vinduskarmen. Like etter begynte det å piple vann opp mellom gulvplankene, og hun måtte evakuere.

Da hun kom tilbake dagen etter, var leiligheten rasert.

Jeg har alltid tenkt at man ikke trenger støvler i Skjåk. Det var et sjokk.

Pia Forberg

Heldigvis gikk ingen liv tapt i flom i året som gikk. Men kraftig regn kan også gi skred. I desember 2017 døde en 38 år gammel kvinne da 200 tonn våt jord traff et bolighus på Osterøy.

Vi kan ikke slå fast at disse enkelthendelsene skyldes klimaendringer. Det vi derimot kan slå fast, er at slike episoder allerede er blitt vanligere. Og at det trolig vil koste oss flere hundre milliarder kroner å ruste oss for alt vannet.

Men det er ikke flom vi vil huske 2018 for. Det er hetebølge og tørke. Klimaendringer kan føre til mer tørke, selv om det regner mer. Dette er fordi det blir varmere, og da fordamper mer vann.

Nettopp det skjedde i sommer. Først kom tidenes varmeste mai, så tidenes varmeste juli, og da det i tillegg knapt regnet, ble Norge knusktørt. Sivilforsvaret la ned 71.313 arbeidstimer for å slukke over 800 skogbranner, som her i Lommedalen.

Det er klart det tærer på. Man blir helt knekt.

Lars Christian, røykdykker

Men mest av alt rammet tørken bøndene. Som familien Engebretsen.

I sommer vokste ingenting på gården deres. Disse stusselige tustene kunne ikke mette familiens over 100 kuer, kalver og okser.

Eneste løsning var å melde flere titalls dyr til slakt. Det innså mamma Linda allerede i juni. Men hun kviet seg foran laptopen i månedsvis. Det var for vondt å trykke «send» på bestillingen til slakteren.

Litt fordi Linda og barna er så glade i kuene. Alle sammen har navn, noen har fått hedersplassen på kjøkkenskapene.

Men mest fordi dette er ammekuer, som skulle leve og produsere kalver i mange år til. Uten dem ville familien kanskje ikke ha råd til å drive gård mer.

Til slutt, denne dagen i oktober, greide Linda å sende inn slakteskjemaet.

Og i november, mens barna var på skolen, tok Linda farvel gjennom vinduet på slaktebilen. Snart er hun nede i mellom 20 og 30 kuer – et dødsstøt for gården.

Denne tørken blir kroken på døra for meg som bonde.

Linda Kathrin Engebretsen

Okei, vi må bremse litt. For når man forteller om klimaendringer, er det lett å bare skrike om det negative og dramatiske. Virkeligheten er, som alltid, hakket mer nyansert. Vi må for eksempel nevne at Norge har sluppet relativt billig unna tørke så langt, alt i alt. Vi er også heldige her i nord når det kommer til havstigning og stormer. Dessuten er ikke alle klimaendringer i Norge bare negative.

Kapittel_4

Positive klimaeffekter

Sommeren 2018 var en våt drøm for alle som liker å kose seg i varmen, som her på Frysja i Oslo. De er ikke alene om å få noe bra ut av klimaendringene.

Bøndene har for eksempel fått nye muligheter med varmere klima og lengre vekstsesong. Det har til og med begynt å dukke opp en og annen vingård.

Her ved kanten av Sognefjorden høstet Bjørn Bergum og samboeren i år nesten to tonn pinot noir, solaris og andre eksotiske druesorter. Bergum tenkte ikke på klimaendringer da han startet opp, men anerkjenner i dag at prosjektet ville vært vanskelig uten temperaturøkningen.

Dette er bare begynnelsen. Neste drøm er å få til et vindistrikt her oppe.

Bjørn Bergum, vinbonde

Noen kilometer lenger sørvest, i idylliske Lærdal, eksperimenterer fruktbonde Ivar Petter Grøtte med moreller, fersken og til og med aprikos.

Utlendingene tror jo knapt sine egne øyne når de kommer hit. Aprikos, så langt nord!

Ivar Petter Grøtte, fruktbonde

I fjellet jubler barn og voksne over noe helt annet, nemlig store snømengder, som her på Sjusjøen i Hedmark i februar i fjor. For det er faktisk blitt mer snø på fjellet, der det fortsatt er godt under frysepunktet om vinteren.

Men ved nærmere ettersyn er selv ikke disse eksemplene bare positive.

All snøen på Sjusjøen i vinter førte til en rekke strømbrudd og skader på hyttetak.

For vinbonden på Slinde var sommeren 2018 faktisk for varm for noen av druene.

Og mest talende av alt: I 2014, rett etter at fruktbonde Ivar Petter Grøtte hadde plantet de nye aprikostrærne sine, kom en tohundreårsflom – og feide dem bort.

Fire år etter flommen jobber han fortsatt med oppryddingen.

Det nye er de voldsomme variasjonene. Vi bønder er vant til vær, men det har blitt ekstremt.

Ivar Petter Grøtte, fruktbonde

Starten av denne klimareisen var preget av relativt rolige og udramatiske klimaendringer. Men følelsen av alvor vokste med tørken og flommen. Og fortsatt gjenstod én vesentlig forandring. En klimaendring som virkelig skjer i full fart i Norge: nemlig smelting.

Kapittel_5

Norge smelter

De ikoniske isbreene våre smelter så mye at de knapt synes på postkortene lenger.

Før kunne denne båten bringe turistene helt til kanten av Nigardsbreen. Men på litt over 50 år har breen smeltet en kilometer bakover.

Smeltingen går fort. Sommeren 2017 lå denne iskanten 81 meter lenger ned i fjellsida. Nå må man ut på fjelltur for å nå breen.

Oppe ved isen møter man skilt, sperringer og vakt Torbjørn. For Nigardsbreen kan være ekstra farlig når den smelter så raskt.

I sommer løsnet en isblokk mens tre turister var for nære. Personen på denne videoen ble reddet. En annen mistet livet.

Breførerne greier fortsatt å arrangere familieturer på breen – men bare så vidt. Hver morgen er en kamp for å lage en brukbar rute.

Folk som ikke har vært her på en stund, blir sjokkerte. De kjenner seg ikke igjen.

Steinar Bruheim, brefører

Men smelting har også konsekvenser man sjelden tenker over. Som i de såkalte palsmyrene. Der fant vi en av de rareste klimaendringene vi har sett.

«Det er helt utrolig», utbryter biolog Annika Hofgaard. For første gang på fem år er hun tilbake i myra utenfor Kirkenes.

I flere hundre år var dette landskapet dekket av store hauger. Haugene bestod av frossent myrvann. Men noe er galt. Landskapet her er jo nesten helt flatt.

De er borte. Det er både vemodig og skremmende.

Annika Hofgaard, NINA

Dette bildet tok Annika Hofgaard sist hun var her, for fem år siden. Men siden da har isen inni haugen smeltet.

Det eneste som står igjen nå, er en pytt. Det samme skjer i alle Norges palsmyrer.

Endringen kan blant annet være dramatisk for fuglelivet her.

Etter hvert som klimareisen vår gikk mot slutten, var det nettopp slike endringer som gjorde størst inntrykk. Ikke kroner, øre og milliarder, men fugler. Gang på gang snakket vi med rystede eller rett og slett triste biologer.

Kapittel_6

Dyrene

De fortalte oss om fjellreven, som er kritisk truet. I den nye varmen blir den utkonkurrert av rødreven.

Vi fikk se fugler som blir stressa når favorittmaten deres forsvinner.

Og vi fikk høre om lemen. Før var det lemenår hvert fjerde år. Nå er den jevne lemensyklusen borte. Det påvirker andre dyr, som rype. For i naturen henger alt sammen.

Og når dyrene rammes, rammes også menneskene som er avhengige av dem.

Som reineier Nils Arvid Guttorm. «Vi har hatt vanskelige vintre før. Men ikke så ekstremt som de siste åra», sier han.

Problemet hans er ising på beitene. Hvis det er for varmt på starten av vinteren, kan det danne seg et hardt islag over beitet, så dyrene hans ikke kommer ned til maten.

For noen år siden måtte Nils Arvid fôre hver dag hele vinteren, midt på vidda. Da våren kom, var han så utslitt at han vurderte å slutte med reindrift.

«Heldigvis stoppet kona meg. Hun sa: Du blir gal om du slutter!». Nils Arvid er glad han fortsatte. Men når man lever så tett på dyr og natur, merker man hver eneste lille forandring.

Faren min leste alltid værtegnene. Han kunne se om høsten hvordan vinteren ville bli. Men de siste årene han levde, var han en bekymra mann. Tegnene stemte ikke lenger.

Nils Arvid Guttorm, reineier

Ikke langt unna haler Frank Myklebust opp fisk. For helt nord i Norge koker det nå i sjøen.

Før bodde Frank i Lofoten, hvor han var avhengig av den tradisjonelle lofottorsken, også kalt skrei.

Ulempen med å bo i Lofoten var at Frank stadig måtte seile nordover etter annen fisk når skreisesongen var over. «Hver tur tok flere måneder. Jeg kjente jo knapt ungene mine».

Men for noen år siden begynte skreien å dukke opp også lenger nord, fordi havet hadde blitt varmere.

Frank bor i dag 600 kilometer nordøst for Lofoten, i Mehamn i Finnmark. Og der kan han nå fiske både skrei og annen sjømat – rett utenfor døra si.

På Franks nye hjemsted, øverst på norgeskartet, opplever de plutselig rene fiskeboomen, med nytt fiskemottak og flere tilflyttere. Spørsmålet er hva fiskenæringa gjør om torsken fortsetter ferden nordøstover i fremtiden. For neste stopp er Russland.

Fremtiden, ja. Vi har snakket lite om det, for vår klimareise handler kun om her og nå, om ting som allerede har skjedd. Men fremtidens skrekkscenario, tre graders oppvarming, finnes faktisk allerede ett sted i Norge. Vi måtte dit før vi kunne gi oss. Til Svalbard.

Kapittel_7

Øya som tiner

Det kan virke som været er ekstra forvirret her på det nordligste punktet i Norge, midt mellom fastlandet og Nordpolen. På Svalbard har det vært varmere enn normalt i 97 måneder på rad.

I snitt har øygruppa hatt tre ganger så stor oppvarming som resten av landet.

Husene her i Longyearbyen er bygget på frossen jord, såkalt permafrost. Men nå tiner frosten.

Dermed blir bygninger mer utsatt for synking og sprekkdannelse.

Ved havkanten er det spesielt ille. Her pleide hytta til familien Hübner å stå.

Ikke nå lenger. Familien måtte flytte hele hytta 100 meter vekk fra sjøen.

Grunnen hadde tint og blitt ustabil. Tomta til Christiane, Wolfgang og lille Silas var i ferd med å bli skylt på havet.

For oss her oppe, som ser klimaendringene så tydelig, er det skummelt at folk ikke tar dem på alvor.

Christiane Hübner

Kirkegården til prest Leif Magne Helgesen stod plutselig midt i en skredsone. Han turte ikke lenger anlegge nye graver. «Dette skal være et sted for fred. Men smeltingen av permafrosten gjør fjellet til en sklie», sier Helgesen, som nå har sluttet som sokneprest på Svalbard.

Det er så mange konsekvenser på Svalbard at vi ikke rekker innom alle. Men vi kommer ikke utenom smelting av havisen. Meteorologisk institutt fortalte i august at de aldri hadde sett mindre is rundt Svalbard enn nå.

Polarforsker Kim Holmén sukker. Her pleide det å være is til langt uti mai. Nå er Isfjorden isfri året rundt.

Før kunne man kjøre tvers over denne fjorden med snøscooter. I vinter har det ikke vært en eneste isbit.

Kim Holmén, Polarinstituttet

Smeltingen er dramatisk for dyrelivet her. Forskere har observert isbjørn som må svømme i flere døgn for å finne steder å gå i hi.

Og verst av alt: Snø og is er viktig for å reflektere varme solstråler vekk fra jorda. Uten isen varmes derfor kloden enda raskere opp. En klassisk ond sirkel.

Det mest slående inntrykket etter et år på klimareise, er hvor mange forskjellige ting som har skjedd med landet vårt. Bare det siste året har vi sett varmerekorder, regnrekorder og ekstremvær – men også langsiktige, stille endringer. Det er altså for sent å hindre at Norge og verden forandres. For endringene er allerede i full gang.

Likevel er ikke alt håpløst. Ifølge en fersk rapport fra FNs klimapanel kan vi fortsatt bremse den globale oppvarmingen.

Men da må vi gjøre omfattende endringer i samfunnet vårt, ifølge klimapanelet. Vi må forandre alt fra matvanene våre til hvordan vi bygger byer. Og vi må starte .

Hvis ikke er dette bare begynnelsen.