Åtte ubesvarte spørsmål: Hva skjer nå?

OL i Pyeongchang er historie. Verdenscupen 2017/18 det samme. Det gjenstår et turrenn her og et showrenn der.

Og del 2 av NM.

Men det mest interessante som skjer i langrennssporten akkurat nå, foregår definitivt utenfor løypa. I møterom og i topplokket på sentrale aktører.

Her er de viktigste spørsmålene – som vi får svar på i de nærmeste dagene, ukene og månedene.

1. Hva skjer med Petter Northug?

Tidenes fenomen i langrennssporten har lagt bak seg en sesong som startet med TV-debatt om hvorvidt han burde vært tatt ut til verdenscupåpningen i Ruka og endte med total fiasko. Northug gikk ett verdenscuprenn og tok null verdenscuppoeng.

Selv har ikke Northug snakket med media siden en pressekonferanse på Lillehammer tidlig i desember. Hans nærmeste støttespillere har gitt beskjed om at han er i tenkeboksen. Den videre satsingen er usikker.

Skulle han bestemme seg for å legge opp, er det punktum for et unikt kapittel i internasjonal langrennshistorie.

Finner han ny motivasjon, blir det meget spennende å se hvilket opplegg han går for.

TV 2 meldte torsdag at Northugs personlige sponsor Coop er på vei inn som sponsor for langrennslandslaget. Skulle det bli en realitet, er alle kommersielle barrierer mellom Northug og skiforbundet ryddet av veien.

Det betyr at han i prinsippet kan fortsette med egen satsing i eget lag. Etter to meget skuffende sesonger, er det likevel rimelig å anta at Northug vil vurdere drastiske grep i det sportslige opplegget for å komme tilbake på toppnivå.

Kanskje skjer det som har virket totalt usannsynlig helt siden han brøt med Norges skiforbund i 2013, at Northug ber om en plass på landslaget. Kompisen Emil Iversen har bedt ham gjøre nettopp det.

Så spørs det om Northug i så fall er kvalifisert for landslaget ...

2. Hva skjer med Marit Bjørgen?

Hvis Marit Bjørgen vil legge opp på topp, er dette tidspunktet å gjøre det på. Med to gull i Pyeongchang, er hun tidenes mestvinnende vinterolympier gjennom tidene. Fra før er hun tidenes mestvinnende langrennsløper i både VM og verdenscupen.

Neste vinter er Therese Johaug tilbake etter dopingdommen. Alle rapporter tilsier at Johaug er bedre enn da hun ble VM-dronning i Falun i 2015. Samtidig har Bjørgen selv fastslått overfor NRK at hun er over toppen som skiløper, og at det blir vanskelig å komme tilbake på et like høyt nivå som hun hadde i 2014 og 2015.

Det blir med andre ord vanskeligere enn noen gang for Marit Bjørgen å vinne skirenn.

Bjørgen hevder at hun ser på akkurat det som en ekstra motiverende utfordring om hun bestemmer seg for å satse videre.

To ting avgjør for Bjørgen. Først og fremst må hun ha motivasjonen til å legge ned de 850 treningstimene som kreves. I tillegg kjenner hun på samvittigheten overfor sønnen Marius.

I Falun innrømmet Bjørgen at hun ikke har vært på skitur med Marius i vinter. Det skammet hun seg over.

Etter at Bjørgen har vært på noen skiturer med familien i påska, får vi svaret på om tidenes beste langrennsløper takker for seg.

3. Hvem andre enn Northug og Bjørgen kan forsvinne?

Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Eirik Brandsdal har begge varslet at de må tenke seg om før de eventuelt fortsetter med langrennpå toppnivå. For begge handler det blant annet om hvorvidt de nå heller vil satse alt på studier.

Brandsdal har sagt til NRK at han føler utviklingen har stoppet de siste årene. Skal han satse videre, må han ha tro på at han i en alder av 31 år fortsatt kan bli en bedre sprinter. Hvis han tror luka til Johannes Høsflot Klæbo bare blir større neste vinter, blir det vanskelig å motivere seg.

Jacobsen har for vane å ta en grundig vurdering hver vår før hun avgjør framtida. Et av spørsmålene er om hun orker å gyve løs på nok en sesong der det ikke er nok å være i toppform til selve mesterskapet. Skal man i det hele tatt kvalifisere seg for å få gå for Norge i mesterskap, må man være i form fra første skirenn.

Kanskje er det også flere enn Jacobsen og Brandsdal som er i tenkeboksen uten å ha gått ut med det i media?

4. Hvem skal trene landslagene?

Fire av fem elitelandslagstrenere står uten kontrakt. Det gjelder Arild Monsen (sprint, herrer), Eirik Myhr Nossum (begge herrelagene), Sjur Ole Svarstad (kvinner) og Roar Hjelmeset (kvinner).

Etter det NRK erfarer, har Monsen, Nossum og Hjelmeset varslet at de vil være med videre, mens Svarstad er i tenkeboksen.

Samtidig har landslagssjef Vidar Løfshus gjort det klart at det ikke er gitt at alle fire er ønsket med videre. Det vil den pågående evalueringen kartlegge.

Overfor NRK har Hjelmeset gjort det klart at han vil være sikker på at han fortsatt er ønsket av utøverne, etter å ha jobbet med flere av dem siden 2008.

Hvis noen skal ut, oppstår et nytt interessant spørsmål:

Hvem skal inn?

5. Hvem blir langrennssjef?

Norges skiforbund har utlyst stilling som langrennssjef. Dette er en stilling som har vært ubesatt siden Åge Skinstad takket for seg i 2015. Siden da har Espen Bjervig vært ansvarlig for det økonomiske og Vidar Løfshus ansvarlig for det sportslige.

Bjervig skal være en aktuell kandidat i toppstillingen som nå skal besettes. Vidar Løfshus har sagt til NRK at han vil fortsette i rollen han allerede har, som landslagssjef. Han har kontrakt i ett år til.

Smøresjef Knut Nystad var én av to finalekandidater sist stillingen var ulyst. Da ble den ikke besatt, og Nystad har sagt til NRK at han tolker det som et tydelig signal på at han ikke er ønsker nå heller.

Guri Hetland, som nå er VM-sjef i Trondheim, har også vært lansert. Hun har overfor Adresseavisen gjort det klart at det ikke er aktuelt å gå inn i en slik stilling nå.

6. Hvem blir smøresjef?

Knut Nystad vil altså ikke bli langrennssjef, men slutter uansett som smøresjef.

Nystad har kanskje vært mest i media de få gangene Norge har bommet på ski i store mesterskap.

I miljøet er han derimot meget anerkjent som arkitekten av et system som gjør at Norge nesten aldri har dårlige ski og veldig ofte best ski av alle.

Nystad har sånn sett mye av æren for gullflommen Norge har opplevd i langrenn.

Han etterlater seg store sko å fylle for den som blir valgt som etterfølger.

7. Hvilke konkurranser skal de gå i Seefeld-VM og framtidige mesterskap?

Det var på høstmøtet i langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) i fjor at debatten startet:

Hvilke øvelser skal stå på mesterskapsprogrammet i langrenn i framtida?

Et av forslagene er å droppe klassisk sprint. Et annet å fjerne fellesstart med skibytte. Et tredje å innføre jaktstart. Et fjerde å gjøre stafettetappene kortere.

Etterpå har debatten rast i langrennsmiljøet, både blant løpere, trenere, ledere og skipolitikere.

I mai skal FIS fatte vedtakene, som i teorien kan bli gjeldende allerede fra VM i Seefeld neste vinter.

Etter det NRK erfarer, blir sannsynligvis endringene færre og mindre enn det utgangspunktet for debatten skulle tilsi. Det er slett ikke usannsynlig at det ikke blir endringer i det hele tatt.

8. Hvor god er egentlig Therese Johaug?

To sesonger har Therese Johaug mistet etter å ha testet positivt på et anabolt steroid etter bruk av en krem mot solbrente lepper.

Snart er hun tilbake. 21. april stiller hun til start i Skarverennet. Utgangspunktet er at hun skal gå i mosjonistklassen sammen med sponsorer. Kanskje er det fortsatt lov å håpe at hun i stedet dukker opp i eliteklassen.

I så fall får vi det første virkelige svaret på hvor god hun egentlig er.

Alle rapporter tilsier at hun er blitt bedre på nesten alt siden sist hun konkurrerte. Marit Bjørgen har trent med Johaug og flere ganger bekreftet at Johaug er god, meget god, Bjørgen er ikke i tvil om at Johaug ville vunnet verdenscuprenn denne sesongen.

Under verdenscupavslutningen i Falun avslørte Ragnhild Haga at hun måtte le da hun så hvordan Johaug gikk fra Bjørgen på trening i Holmenkollen i vinter. Haga frykter at Johaug gjør distanselangrenn uspennende neste vinter.

Men én ting er den fysiske formen. Å gjøre comeback etter dopingdom blir også en psykisk utfordring. Selv om dommen fastslår at Johaug fikk i seg det forbudte stoffet via leppekrem og at hun ikke hadde noen sportslig fordel av det, råder det fortsatt ulike teorier i nasjoner som synes Norges suksess i langrenn generelt er mistenkelig.