Niillas A. Somby med boken «Gumppe diimmus»

«ULVETIMEN»: Tittelen på Niillas A. Sombys bok er «Gumppe diimmus», noe som rett oversatt til norsk betyr i ulvetimen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Bestefar fikk meg til å bry meg om naturvern

I sin nye bok «Gumppe diimmus» skriver tidligere Alta-aktivist Niillas Somby sin versjon av det som skjedde for mer enn 30 år siden.

– Da jeg var liten ble jeg syk og ble lagt inn på sykestua i Polmak. Der lå også bestefar, som da var gammel. Vi ble å snakke sammen og da sa bestefar at jeg må huske på å bry meg om naturen. Det var da spiren til naturverneren i meg ble sådd.

Dette forteller Niillas A. Somby til NRK.

Bestefaren het Aslak Nilsen Somby og betydde veldig mye for guttungen. Bestefar døde i 1962 og da var lille Niillas 14 år gammel.

– Du må leve med det du har gjort

Den nå 67 år gamle mannen ser på den nye boka «Gumppe diimmus». Boka er gitt ut på nordsamisk og den har da selvsagt ingen tittel på norsk. Men rett oversatt fra samisk til norsk betyr tittelen noe sånt som ulvetimen.

Somby blar i boka og stopper opp ved et bilde som viser sju samiske sultestreikere.

– Det er flere av sultestreikerne som nå er døde, fastslår han.

Sombys liv er fargerikt og i den nye boka vil han med egne ord fortelle om de hendelsene som for mer enn 30 år siden gjorde ham til en rikskjendis i Norge og til en forholdsvis kjent person i store deler av urfolksverdenen.

Niillas A. Somby i 1979

IKONISK FOTOGRAFI: Niillas A. Somby har stått på barrikadene da han var yngre. Her holder han en brennende tale i forbindelse med sultestreiken utenfor Stortinget i 1979.

Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Scanpix

Mange av hans gjerninger er fortsatt kontroversielle i det samiske samfunnet den dag i dag.

– Mange vil sikkert synes at de selv er veldig kloke og at de har gjort det riktige. Det er selvsagt også slik at hvis du først begynner å angre på det du har gjort, så vil livshistorien din på en måte være forgjeves. Hva man enn har gjort eller hvordan det måtte ha gått, så må man leve med det, sier Somby.

I media skrives det alltid om at det var sju samer som deltok i den sju dager lange sultestreiken på en gressplen på Eidsvolls plass 8. til 15. oktober 1979. I boka si opplyser Somby at det riktige tallet er ti:

Niillas Aslaksen Somby, Jorunn Eikjok, Synnøve Persen, Nils M. Gaup, Ingar Boine, Isak Aslak Gaup, Ante Gaup (død), Mikkel Anders Gaup (død), Helene Margrethe Olsen (død) og Mikkel Eira (død).

Sultestreik og mislykket brusprengning

På slutten av 1970-tallet og i begynnelsen av 1980-tallet var Niillas Aslaksen Somby med samisk aksjonistgruppe, som kjempet mot planene om å demme opp Alta-/Kautokeino-vassdraget.

Det som har gjort ham mest kjent i Norge og i urfolksverdenen er sultestreiken utenfor Stortinget i 1979, samt den mislykkede brusprengningen i Alta tre år senere.

Niillas A. Somby

Niillas A. Somby.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Da vi gjorde dette virket alt helt riktig, og da ville det heller ikke ha gjort noe hvis jeg hadde sultet meg i hjel, sier Somby.

Niillas A. Somby, John-Reier Martinsen og en ukjent tredjemann deltok i 1982 i et forsøk på å sprenge ei bru i Alta. De utførte sabotasjen etter at norsk Høyesterett i 1982 besluttet at regjeringens vedtak om å demme opp Altaelva var lovlig og kunne iverksettes.

Sprengningsforsøket mislyktes da sprengstoffet detonerte ved et uhell. Somby skadet et øye og en arm i forbindelse med eksplosjonen. Armen måtte senere amputeres.

– Noen ble sinte og begynte å hate både meg og de andre som var med på sultestreiken og brusprengningen. Noen har ennå ikke tilgitt oss. De driver fortsatt og bråker med oss, sier Somby.

I boka di skriver du at den tredje personen som var med i brusprengningen var en ung mann fra Karasjok. Kan du si mer om denne mannen?

– Jeg husker ikke. Jeg er jo en gammel mann nå.

Du er av mange stemplet som terrorist. Hva tenker du om det?

Niillas A. Somby.

HØR OGSÅ RADIODOKUMENTAR: Planene om å demme opp Alta-Kautokeino-vassdraget utløste den største konflikten mellom samene og den norske stat i nyere norsk historie. Natt til 20.mars 1982 kom tre menn til anleggsbrua i Øvre Stilla. Med seg hadde de en sprengladning og en loddet vekkerklokke. Det som skjedde den natten fikk store konsekvenser for aktivisten Niillas A. Somby og hans familie.

– Det var veldig tungt i begynnelsen, men etter hvert så vender man seg til å leve med at ukvemsord blir slengt etter deg. Nå opplever Norge reelle terrorister og det har gjort at mange har moderert språkbruken ovenfor meg, sier Somby.

Småbarnspappa og familiens overhode

Somby er oppvokst i den lille bygda Sirma i Tana kommune, der han også bodde i flere år. De siste årene har han bodd i kommunesenteret Tana bru.

Fra sitt første ekteskap har han to jenter på 42 og 40 år. Døtrene har gitt ham fem barnebarn.

Flere år etterpå ble han igjen pappa, og nå er denne jenta 12 år.

Margarita Emelianova

Margarita Emelianova.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nå har Niillas A. Somby fått en sønn, og åtte måneder gamle Ásllat Aital driver og kravler rundt i familien Sombys hjem.

Jeg får imidlertid klar beskjed om å ikke fotografere den lille, fordi i konas kultur skal det ikke publiseres bilde av et lite barn før barnet er fylt 1 år.

– Det er veldig artig å bli far i såpass høy alder. Det blir som en dessert i livet. Veldig bra. Nå vet jeg blant annet hvor kort tid det tar fra barnet er knøttliten til han blir større og da slipper jeg å stresse med det, sier Somby.

Hans 36 år gamle kone er fra Jakutia i Russland, og tilhører Sakha-folket. Hun smiler da vi ber henne om å si noe om sin ektemann.

– Hva kan jeg si. Han er den beste gutten av sitt eget folk. Han er en hovedperson i familien vår. Han er min mann og faren til min sønn. Det kan jeg si, sier Margarita Emelianova og smiler bredt.