Planla å sprenge passasjerskip

Under Alta-aksjonen i 1981 planla en gruppe aksjonister å sprenge politiskipet «Janina», som huset 600 politifolk.

Passasjerskipet "Janina"

Vinteren 1980/81 hadde over 1000 demonstranter slått leir i Alta, og stanset arbeidet med å bygge en demning over Altaelva.

Politiet hadde i lang tid planlagt en storaksjon for å fjerne demonstrantene – en aksjon som ville kreve at over 600 politifolk fra hele landet ble fløyet inn til Alta.

Satte ned foten

Disse politifolkene måtte ha et sted å bo i den iskalde Alta-vinteren, der temperaturene dette året sank ned mot 30 minusgrader. Opprinnelig skulle de forlegges på en militærleir utenfor Alta, men forsvarsminister Thorvald Stoltenberg satte ned foten for dette av prinsipielle grunner.

Timer fra å sette inn soldater mot demonstranter

Sovjet tilbød hjelp til brosprengning

Skulle sprenge strategisk bru

Stoltenberg mente at Forsvarets mannskap og forlegninger ikke kunne settes inn mot norske borgere uten å bryte grunnloven.

Løsningen ble å leie inn den gamle Kiel-ferga «Prinsesse Ragnhild». Båten rommet over 600 mann, i tillegg til mannskapet om bord. Før den seilte nordover ble «Prinsesse Ragnhild» omdøpt til «Janina». Den la til ved den såkalte Nato-kaia i Alta, og tok hele politistyrken om bord.

Skulle senkes «Pent»

For mange av utbyggingsmotstanderne var politiskipet en rød klut. De som hadde opplevd krigen mente at alle politifolkene minnet dem om okkupasjonen. Unge aktivister – og spesielt de samiske aktivistene – så på «Janina» som en flytende festning – et symbol på statens maktbruk. Enkelte var villige til å ta i bruk sterke midler. En av dem var Niillas Somby.

– Ja, vi hadde planer om å senke «Janina». For «Janina» var jo hovedkvarter for de styrkene som utøvde vold mot oss. Det som skjedde var at utbyggingen ble trumfet igjennom på voldelig vis, sier han.

Niilas Somby

Niilas Somby forteller at planene om å senke passasjerskipet «Janina» lå klare.

Somby forteller at angrepet mot det tyske slagskipet «Tirpitz» omtrent på samme sted i 1943 var modell for planene.

– Det dreide seg om en undervannsaksjon. Og det var laget ganske konkrete planer for hvordan det skulle gjøres. Planene var laget av eksperter på området – men jeg vil ikke gå mer i detalj om akkurat det, sier Somby.

– «Janina» skulle senkes på en pen måte, som ikke skulle skade eller drepe folk. Det skulle lages et svært hull i skroget som gjorde at pumpene ikke greide å ta unna vannet. Dermed skulle politihovedkvarteret være borte og det skulle ikke være så lett å gjennomføre aksjonen.

Stanset planene

I Oslo fikk den ledende sameaktivisten Bjarne Store-Jakobsen høre om angrepsplanen mot «Janina».

– Vi var naturligvis provosert av båten. Men da vi fikk nyss om at det var planlagt å angripe den med en slags miniubåt satte vi foten ned. Vi ga beskjed om at dette måtte aldri finne sted. Vi var jo klar over at hvis vi fra vår side tok i bruk voldelige midler, så ville staten svare med mye sterkere midler. De hadde jo allerede vært nær ved å sette inn Forsvaret. Så heldigvis ble det ikke noe av det, sier han.


Også overvåkingspolitiet fikk høre om planene om å senke ”Janina”. En informant i Alta hadde overhørt et ledende medlem av Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeinovassdraget når han omtalte planene.

Dette ble umiddelbart rapportert videre. Ved overvåkingssentralen i Oslo var POT-tjenestemannen Einar Einarsen hovedsaksbehandler på Alta-saken.

– Det ble iverksatt ganske sterke tiltak for at en slik senking ikke skulle finne sted. Om det var det forsterkede politioppbudet som gjorde at de ikke utførte det, kan jeg ikke svare på. Heldigvis skjedde det ikke, sier han.

Også Niillas Somby, som skulle være med på å gjennomføre angrepet mot «Janina», er i dag glad for at aksjonen ble stanset – om enn i siste liten.

– Jeg er veldig glad for at vi ikke gjorde det vi hadde tenkt å gjøre, sier han.