Hopp til innhold

Han er ikke lenger for en samestat

Sameaktivisten Niillas A. Somby har i mange år ønsket en egen samisk stat, men ikke nå lenger.

Niillas A. Somby

Niillas A. Somby mener at det ville ha blitt et fullstendig kaos hvis en selvstendig samestat hadde blitt etablert.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Niillas A. Somby i 1979

Niillas A. Somby i 1979.

Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Scanpix

– Jeg har tenkt mye på dette. Først syntes jeg at det var en veldig god idè med en egen samisk stat. Men nå når jeg har sett på hvordan for eksempel sametingene fungerer, så har stjernen i disse tankene på en måte falt, sier Somby.

Sameaktivisten, som er oppvokst i den lille bygda Sirma i Tana, ble landskjent i Norge da han på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet deltok i kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget.

Somby var blant annet med på sultestreiken utenfor Stortinget og i 1982 mistet han venstrearmen sin da han prøvde å sprenge en bru som førte til anleggsområdet. Han er den eneste samen som noen gang er blitt stemplet som terrorist.

– Da hadde jeg tro på samepolitikerne og jeg trodde at de ville kunne klare å forvalte ting på en bedre måte og å komme med nye tanker. Når man tenker fra urfolks ståsted, så mente jeg at en samisk stat ville ha blitt bra og et skikkelig forbilde andre steder i verden der fremmede styrer urfolksområder, forklarer Somby.

Aldri foreslått en samestat

Somby sier at tanken om en egen samisk stat fra hans side alltid bare har vært en høyst privat mening, som han aldri har luftet på samiske møter eller konferanser.

Steinar Pedersen

Historiker Steinar Pedersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men han har flere ganger uttalt i media at gjerne støttet etableringen av en egen samisk stat hvis dette noen gang ble aktuelt.

Historiker Steinar Pedersen sier at et forslag om å etablere en egen samisk stat aldri er blitt tatt opp på samiske møter.

– Hvis man ser på sakslister og referat fra samiske møter de siste hundre år, så vil man se at kravet om en egen samisk stat aldri er blitt diskutert eller fremmet. Derfor kan man trygt slå fast at frykten for en slik konspirasjon har vært helt ubegrunnet og meningsløs, fastslår historiker Steinar Pedersen.

Jan Henrik Fredriksen

Jan Henrik Fredriksen (FrP).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fremskrittspartiets (FrPs) stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen lar ikke historikerens fakta ødelegge en god debatt.

Han hevder fortsatt hardnakket at en liten politisk elite av samer drømmer om en egen stat.

Sametingspresident Aili Keskitalo sier det er trist å måtte si at en stortingsrepresentant enten ikke vet hva han snakker om eller bevisst mistenkeliggjør samepolitikere.

– En kaotisk stat

Teaterstykket «ČSV-republihkka» hadde premiere på fredag og er for tiden på turnè. I stykket kommer det frem at kaos og stor uenighet ville vært faktum hvis en samisk stat virkelig hadde blitt etablert.

Niillas A. Somby mener at dette er en god analyse.

– Jeg tror at man kan ta Sametinget i Sverige som et eksempel, og der har det vært mye kaos. Jeg er stygt redd for at det kunne ha blitt på den samme måten i en eventuell samisk stat, mener Somby.

ČSV-republihkka

Oula Guttorm, Siri Broch Johansen og Anders Rimpi er skuespillere i teaterstykket «ČSV-republihkka».

Foto: Pressebilde / SBJ Ltd.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.