Brennpunkt har kopi av den tidligere hemmeligstemplede ordren, som gikk ut fra Justisdepartementet 11. oktober 1979.
Det var tre uker etter at politiet i Vest-Finnmark måtte strekke våpen mot flere hundre demonstranter som sperret anleggsveien opp mot området der den nye demningen i Alta skulle bygges.
Politiet var for fåtallige til å fjerne demonstrantene, og måtte trekke seg tilbake.
Aksjonsplan
Dette utløste en hektisk planlegging hos justismyndighetene i Oslo. Det kunne ikke tillates at politiet led nederlag i en så viktig sak, og myndighetene forberedte seg på å slå knallhardt tilbake.
Det ble utarbeidet en omfattende aksjonsplan, der flere hundre politifolk fra hele landet skulle flys inn til Alta i et nattlig overraskelsesangrep. Flesteparten av politifolkene skulle flys inn med militære transportfly.
Og planen hadde flere tunge militære elementer. Blant annet skulle et geværkompani med 150 soldater settes inn for å støtte politiaksjonen. Soldatene skulle blant annet brukes til å bevokte broer nær anleggsområdet, samt militærleiren der politifolkene skulle innkvarteres.
Soldatene som skulle brukes i Alta-aksjonen skulle hentes fra Porsangermoen i Finnmark. Sjefen der var i 1979 den nå pensjonerte generalmajoren Torkel Hovland. Han bekrefter de hemmelige planene.
– Skulle gjøre grovarbeidet
– Det kom et pålegg fra regjeringen om at vi skulle gjøre klar et kompani med soldater til innsats i Altaaksjonen, sier han.
– Det som ble sagt var at vi skulle assistere politiet. Men egentlig var det vel slik at vi skulle gjøre grovarbeidet.
Hovland forteller at det var svært nær på at planen hadde blitt satt ut i livet.
– Vi fikk først ordre om å være klar til å rykke ut på tre dagers varsel. Så kom det ordre om at vi skulle sette i gang. Og så vidt jeg husker kom kontrabeskjeden klokken seks om morgenen den dagen vi skulle dra. Så det var i siste liten, sier han.
Strengt hemmelighold
Planene var omfattet av det største hemmelighold. Bare Hovland selv og kompanisjefen som var tatt ut til å lede operasjonen var informert om hva det egentlige oppdraget var.
– Soldatene visste ikke hva som skulle skje. De fikk bare beskjed om at de skulle på øvelse, sier Hovland.
Han sier han ble lettet over at aksjonen ble avblåst.
– Jeg var veldig betenkt over hele opplegget, men siden ordren kom fra høyeste hold var det lite jeg kunne gjøre. Hadde denne planen blitt satt ut i live kunne det ødelagt forholdet mellom sivilbefolkningen og Forsvaret, sier han.
Gjorde kuvending
Nøyaktig hva som fikk regjeringen til å endre mening i siste liten er ikke kjent. Daværende statsminister Odvar Nordli sier til Brennpunkt at han ikke husker omstendighetene rundt beslutningen om å bruke soldater i Alta-aksjonen.
Thorvald Stoltenberg, som tok over som forsvarsminister omtrent da ordren gikk ut sier han ikke hadde noen befatning med den.
Thorvald Stoltenberg.
Stoltenberg satte som forsvarsminister en stopper for alle videre planer om å bruke militære midler mot demonstranter i Alta.
Men samme uke som ordren om å sette i verk den store politiplanen ble gitt, skjedde det en dramatisk utvikling i Alta-saken.
Utenfor Stortinget i Oslo startet samiske aktivister en sultestreik som fikk enorm oppmerksomhet.
Tusenvis av sympatisører samlet seg rundt samenes lavvo i Studenterlunden, og internasjonale medier laget store reportasjer. Samtidig fikk regjeringen flere sterke advarsler fra politiet om ikke å sette i verk en aksjon mot demonstrantene i Alta.
Advarte mot ekstreme demonstranter
Den tydeligste advarselen kom fra sjefen for Overvåkingspolitiet, Gunnar Haarstad. I et hemmelig notat til justisministeren advarer han om at det finnes ekstreme demonstranter i Alta som vil være i stand til å ta i bruk sprengstoff og lignende virkemidler. I notatet skriver han:
«Slik situasjonen er i Alta bør det vurderes meget nøye om det ikke finnes muligheter for å unngå – eller i alle fall utsette – en massiv politiaksjon slik det nå foreligger planer om. Det er også temmelig tvilsomt om man ved massiv politiinnsats vil være i stand til å løse den strid som her foreligger. Virkningene vil være nokså uberegnelige.»
En rekke sentrale aktører fra Alta-kampen sier at det ville oppstått en svært alvorlig situasjon dersom Forsvaret hadde blitt satt inn som en del av en politiaksjon.
Thorvald Stoltenberg, som tilhørte den delen av regjeringen som var sterkt imot å bruke militære midler i Alta, sier han ville gått av som forsvarsminister dersom «haukene» hadde vunnet.
Roet ned aksjonistene
– Det kunne lett ha blitt en direkte fysisk konfrontasjon mellom demonstranter og soldater – det var det jo grupper av ytterliggående demonstranter som ønsket. Da ville det ha oppstått en situasjon som ingen hadde styring over. Det kunne blitt farlig, sier han.
Den moderate samiske lederen Ole Henrik Magga brukte mye tid på å roe ned aksjonister som ønsket å ta i bruk hardere midler i demonstrasjonene i Alta.
Han mener at en konfrontasjon mellom soldater og demonstranter ville utløst en meget farlig situasjon.
– Det ville blitt umulig å holde seg til en ikke-voldelig linje dersom den ene parten hadde stilt opp med militærmakt – uansett om de hadde gevær i hånda eller ikke. Veldig mange mennesker ville ha sagt at nå må vi gjøre noe mye mer drastisk enn det vi har gjort til nå. Det ville vært en helt uoverskuelig situasjon – en tragedie, sier han.
Lettet over at militæraksjon ble stanset
Sameaktivisten Niillas Somby tilhørte den gruppen som ønsket å ta bruk hardere metoder i motstanden.
– Om soldater hadde blitt brukt i Alta ville det ha generert mer hat. Da hadde det vært en krigstilstand, og man vet hvordan det er, sier han.
Også tjenestemenn i Overvåkingspolitiet som var sentrale i overvåkingen av Alta-konflikten POT er i dag glade for at den militære innsatsen ble kansellert i siste liten.
– Hvis man hadde brakt inn militære mannskaper i konflikten, er jeg redd for at det kunne gått riktig ille. Militære mannskaper er ikke egnet til å løse denne typen konflikter, sier daværende POT-tjenestemann Gunnar Larne til Brennpunkt.
