Hopp til innhold

La elva leve: Aksjonene som endret samisk historie er blitt til spillefilm

Virkelighetens Alta-aksjonister syns at kampen deres har ført til mye bra, men alt er ennå ikke som det skal.

Altaaksjonen - Stilla

VENTER: Aksjonistene Ravdna Anti (t.v.) og Tore Bongo (i midten) står på anleggsveien og ser på en anleggsmaskin som kommer mot dem. Aksjonistene ønsket å stoppe anleggsarbeidet for å hindre utbyggingen av Altaelva.

Foto: Helge Sunde / Samfoto / NTB Scanpix

Loga ášši sámegillii.

– Jeg jobbet som sykepleier i København i Danmark da jeg fikk vite om planene om aksjoner i Alta. Jeg syns at det var så viktig å bli med at jeg spurte sjefen min om å få slutte. Han svarte ja.

Det sier den tidligere aksjonisten Ravdna Anti (70) til NRK.

Hun var 26 år da hun deltok i ulydighetsaksjonene i Detsika og Stilla i Alta i 1979.

Under den internasjonale urfolksfestivalen Davvi Šuvva i Karesuando i Sverige sommeren 1979 tentes aktivisten i henne.

– Der ble jeg kjent med mange politisk aktive samer. Da ble det viktig for meg å kjempe for samiske rettigheter, forteller Anti.

Niillas A. Somby og Ravdna Anti

TO AKSJONISTER: Sultestreikeren Niillas A. Somby og aktivisten Ravdna Anti møttes igjen på kunstutstilling for få år siden. – Det er alltid hyggelig å møte en nær venn og slektning, sier Anti.

Foto: Privat

– Kamp for samiske rettigheter

Bjarne Store-Jakobsen (79) var leder for Samebevegelsen. Den da 35 år gamle mannen var også talsperson for samene som sultestreiket mot Alta-utbyggingen.

– Mitt mål var å hegne om samiske rettigheter. Først gjaldt det reindriftas rettigheter. Næringen var sterkt imot utbyggingen. Dernest var det viktig å verne naturen i området, forklarer Store-Jakobsen.

Bjarne Store-Jakobsen under NRKs kommunedebatt

VIKTIG PRINSIPPSAK: Bjarne Store-Jakobsen sier det var viktig å prøve å stoppe ødeleggelsen av Altaelva.

Foto: Stian Strøm / NRK

Store-Jakobsen forklarer at på den tiden var det å få prøvd sakene i rettsapparatet den eneste måten å synliggjøre samiske rettigheter på.

Samer sultestreiket utenfor Stortinget både i 1979 og 1981. Kunstneren og forfatteren Synnøve Persen (72) var 28 år da hun deltok i den første sultestreiken 1979.

– For meg var det et viktig krav til myndighetene at de skulle utrede samiske rettigheter, forklarer Persen.

Samer fra Masi sultestreiker utenfor stortinget.

KRAFTIGE MIDLER: Sultestreik er et kraftig middel, som kan være helseskadelig for sultestreikeren. Under kampen mot Alta-utbyggingen førte dette til at regjeringen gikk med på å utrede samiske rettigheter.

Foto: Erik Thorberg / NTB

– En stille revolusjon

Professor i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, Else Grete Broderstad, kaller det som har skjedd for en stille revolusjon.

Hun sier at samene tapte kampen om utbyggingen av Alta-vassdraget, men oppnådde mye i kjølvannet av kampen.

– Samiske rettigheter er blitt utredet og utredes fortsatt. I Grunnloven er det en egen samelov. Sametinget ble opprettet. Norge ratifiserte ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, forklarte Broderstad til NRK i fjor.

Else Grethe Broderstad

EN STILLE REVOLUSJON: Professor i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, Else Grete Broderstad, sier at samene har fått styrket sine rettigheter med fredelige midler.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Store-Jakobsen sier at alle som var med på å kjempe for samiske rettigheter var med på å styrke disse rettighetene.

– Det er nok sultestreikene som var den utløsende årsaken til at utredningen av samiske rettigheter ble satt i gang, utdyper han.

Synnøve Persen

TING HAR GÅTT FORT: Kunstner Synnøve Persen er overrasket over hvor fort ting har endret seg.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Synnøve Persen syns at ting har gått veldig fort.

– Jeg hadde aldri trodd at vi skulle ha et eget Sameting bare ti år etter sultestreiken vår, sier Persen.

– Ikke som det skal ennå

Bjarne Store-Jakobsen er også glad for at samiske rettigheter er blitt utredet, Sametinget er opprettet og at vi har fått Finnmarkseiendommen (FeFo).

– Jeg er imidlertid ikke fornøyd med Sametinget slik det ble. Sametinget er altfor svakt og har for lite å si i samfunnet, påpeker Store-Jakobsen.

Han mener at FeFo også er en feilvare, en kvasiløsning.

– FeFo jobber ikke for samiske rettigheter, mener Store-Jakobsen.

FeFo-direktør Jan Olli med advokatene Rune Mykkeltvedt og Frode Andersen Innjord

FeFo-direktør Jan Olli med advokatene Rune Mykkeltvedt og Frode Andersen Innjord

Foto: Stian Strøm / NRK

Store-Jakobsen mener at den pågående rettssaken om i Utmarksdomstolen om eierrettigheten til grunnen i Karasjok kommune er en viktig sak.

– Det er en veldig fargerik sak. Det viktige her er at befolkningen vil få bevist at det eksisterer samiske rettigheter her. Det er lokalbefolkningen som skal forvalte disse rettighetene, mener Store-Jakobsen.

Ravdna Anti på sin side mener det er galt å kreve slike rettigheter på etnisk grunnlag.

– Det hadde vært bedre om de hadde krevd rettigheter til alle som bor i Karasjok. Det er jo så mange nasjonaliteter og folkeslag som bor i kommunen, minner Anti om.

– Trist med samehat

En annen ting som plager de tidligere aktivistene er alt samehatet og usaklige fremstilling av samene og samisk historie.

Dette skjer både i sosiale media og i kommentarfeltene til avisene.

– Det viser bare at hatet og rasismen, som alltid har vært der, ikke er død. Den lever fortsatt i beste velgående. Sametinget og norske myndigheter burde ha jobbet enda hardere for at riktige opplysninger om samene blir fortalt allerede i barneskolen, foreslår Bjarne Store-Jakobsen.

I morgen er samenes nasjonaldag

MYE SAMEHAT: Sameflagget og reinsdyr er noe av det som påkaller hatytringer fra samehatere.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er usedvanlig trist. Det kommer ofte frem påstander som vi trodde vi var ferdige med for lenge siden. Det er skrevet så stygt at det nesten ikke er til å tro. Det ligger så mye hat bak. Jeg blir nesten skremt, sier Synnøve Persen.

– Det er veldig tungt. Mange mennesker har snudd seg mot oss fordi vi jobber for våre rettigheter. De irriterer seg over at vi får det til. Jeg syns det er foreldrenes og skolenes ansvar å jobbe med folks holdninger, mener Ravdna Anti.

Gleder seg til å se filmen

Ole Giævers filmatisering av kampen for Altaelva hadde lukket visning i Oslo i går. Filmen vises i Máze i dag.

Filmen åpner Tromsø internasjonale film festival (TIFF) mandag 16. januar.

– Jeg følte vi hadde mye å lære av den solidaritetstanken og den kollektive mobiliseringen som eksisterte da, sier Giæver.

Under innspillingen av filmen oppdaget han at han selv er same.

Silje Opseth

FORNØYD: Ole Giæver regisserer den nye filmen om Alta aksjonen: Ellos eatnu – La elva leve.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Artist og miljøaktivist Ella Marie Hætta Isaksen (23) spiller den kvinnelige hovedrollen.

De tre tidligere Alta-aksjonistene sier de gleder seg til filmen.

Synnøve Persen skal se den på TIFF. Ravdna Anti venter til den vises i Oslo, hvor hun bor. Bjarne-Store Jakobsen sier han venter til filmen kommer på kino 3. februar.

– Jeg tror at filmen blir fin. Den forteller jo vår historie og kampen vi førte for vårt folk, sier Ravdna Anti.

Ella Marie Hætta Isaksen og Sofia Jannok

VIKTIG FILM: Ella Marie Hætta Isaksen og Sofia Jannok har fremtredende roller i filmen. – Dette er den viktigste samiske filmen som noen gang er laget, sier Jannok.

Foto: Pressebidle
  • Hør podkasten:

Korte nyheter

  • Gean vuostá FA sámi nissonat čikčet

    Conifa lea vuorbádan ossodagaid dán gease Conifa nissoniid máilmmecupa čiekčamiid Bådåddjos geassemánu álggus.

    FA sámi ossodagas leat Kashmir FA ja Kibris Turk FF. Dan nuppi ossodagas leat Tibet, Tamil Eelam ja Szekelyfold.

    Dát čiekčamat Bådåddjos álget geassemánu goalmmát beaivve ja finálat gávccát beaivve.

    Sámi nissonat vuite vuosttaš Conifa nissoniid máilmmimeašttirčiekčamiid.

    Sápmis damelag vant det første VM-et for damer i Conifas historie.
    Foto: Marja Sofe Holmestrand Hætta / Privat
  • Ođđa raporta: Divraseappot leat sámi suohkan

    Giellahálddašanguovllu suohkaniin leat gaskamearálaččat stuorát golut vuođđoskuvlii ja hálddahussii go muđui riikkas, nu čájeha iskkadeapmi «lassigolut sámegiela ja sámi kultuvrra fuolaheapmái sámegiela hálddašanguovllus».

    Raporta ovdanbuktojuvvui Álttás odne.

    – Váttisvuohta lea ollu stuorat go dat mii ovdal lea boahtán ovdan. Raporta čájeha ahte suohkanin leat stuorra hástalusat, dadjá KS guovlludirektevra, Bente Larssen.

    Ekonomalaš analysa čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjagiid ja guovttegielatvuođa lassigoluid gaskka lea sullii 1000 ruvnno juohke ássi nammii.

    Gaskamearálaččat ožžo sámi giellahálddašansuohkanat vuollel 2000 ruvnno guovttegielatvuođadoarjaga Sámedikkis juohke ássi nammii.

    Raporttas leat njeallje váldočuoggá:

    Lassi doaibmagolut vuođđoskuvllas ja hálddahusas.

    Guovttegielatvuođadoarjagat leat deaŧalaččat dán barggus, muhto ortnega ferte buoridit.

    Lea váttis árvvoštallat ruhtadeami ja goluid balánssa.

    Váilevaš gelbbolašvuohta buktá lassi goluid.

    Raporttas boahtá ovdan ahte suohkanat oaivvildit ahte sis lea stuorra ovddasvástádus sámi giella- ja kulturmáhtu ovddidit, ja ohcalit stáhtalaš veahki čoavdit rekrutterenhástalusaid.

    – Ja dat han dagaha ahte don leat gilvaleamen eambbogiiguin, nu ahte don oaččut liige goluid go bálkká fertet atnit rekrutterendoaibman, dadjá Larssen.

    Bente Larssen
    Foto: KS
  • Rørosmartnan daelie aalkeme

    Daenbiejjien Rørosmartnan Plassjesne eelki. Staateministeere Jonas Gahr Støre rïhpestimmiehåaleme utnih, goh lea dïhte voestes aejkien histovrijisnie. Jeehti maarhna lea akte vihkeles öörneme, aaj jaepie 2024. Dan jaepien lea dïhte 169 aejkien lea maarhna, jïh vienhtieh gaskesne 70 000 jïh 80 000 almetjh edtjieh Plassjese båetedh.

    Åpningsdagen av Rørosmartnan 2012
    Foto: NRK