La elva leve: Aksjonene som endret samisk historie er blitt til spillefilm

Loga ášši sámegillii.

– Jeg jobbet som sykepleier i København i Danmark da jeg fikk vite om planene om aksjoner i Alta. Jeg syns at det var så viktig å bli med at jeg spurte sjefen min om å få slutte. Han svarte ja.

Det sier den tidligere aksjonisten Ravdna Anti (70) til NRK.

Hun var 26 år da hun deltok i ulydighetsaksjonene i Detsika og Stilla i Alta i 1979.

Under den internasjonale urfolksfestivalen Davvi Šuvva i Karesuando i Sverige sommeren 1979 tentes aktivisten i henne.

– Der ble jeg kjent med mange politisk aktive samer. Da ble det viktig for meg å kjempe for samiske rettigheter, forteller Anti.

• Les også: 40 år siden Alta-aksjonen satte fokus på samenes rettigheter: – Vi har fortsatt en lang vei å gå

– Kamp for samiske rettigheter

Bjarne Store-Jakobsen (79) var leder for Samebevegelsen. Den da 35 år gamle mannen var også talsperson for samene som sultestreiket mot Alta-utbyggingen.

– Mitt mål var å hegne om samiske rettigheter. Først gjaldt det reindriftas rettigheter. Næringen var sterkt imot utbyggingen. Dernest var det viktig å verne naturen i området, forklarer Store-Jakobsen.

Store-Jakobsen forklarer at på den tiden var det å få prøvd sakene i rettsapparatet den eneste måten å synliggjøre samiske rettigheter på.

Samer sultestreiket utenfor Stortinget både i 1979 og 1981. Kunstneren og forfatteren Synnøve Persen (72) var 28 år da hun deltok i den første sultestreiken 1979.

– For meg var det et viktig krav til myndighetene at de skulle utrede samiske rettigheter, forklarer Persen.

• Les også: Terrorister kontaktet samene

– En stille revolusjon

Professor i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, Else Grete Broderstad, kaller det som har skjedd for en stille revolusjon.

Hun sier at samene tapte kampen om utbyggingen av Alta-vassdraget, men oppnådde mye i kjølvannet av kampen.

– Samiske rettigheter er blitt utredet og utredes fortsatt. I Grunnloven er det en egen samelov. Sametinget ble opprettet. Norge ratifiserte ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, forklarte Broderstad til NRK i fjor.

Store-Jakobsen sier at alle som var med på å kjempe for samiske rettigheter var med på å styrke disse rettighetene.

– Det er nok sultestreikene som var den utløsende årsaken til at utredningen av samiske rettigheter ble satt i gang, utdyper han.

Synnøve Persen syns at ting har gått veldig fort.

– Jeg hadde aldri trodd at vi skulle ha et eget Sameting bare ti år etter sultestreiken vår, sier Persen.

• Les også: – Vi visste ikke så mye

– Ikke som det skal ennå

Bjarne Store-Jakobsen er også glad for at samiske rettigheter er blitt utredet, Sametinget er opprettet og at vi har fått Finnmarkseiendommen (FeFo).

– Jeg er imidlertid ikke fornøyd med Sametinget slik det ble. Sametinget er altfor svakt og har for lite å si i samfunnet, påpeker Store-Jakobsen.

Han mener at FeFo også er en feilvare, en kvasiløsning.

– FeFo jobber ikke for samiske rettigheter, mener Store-Jakobsen.

Store-Jakobsen mener at den pågående rettssaken om i Utmarksdomstolen om eierrettigheten til grunnen i Karasjok kommune er en viktig sak.

– Det er en veldig fargerik sak. Det viktige her er at befolkningen vil få bevist at det eksisterer samiske rettigheter her. Det er lokalbefolkningen som skal forvalte disse rettighetene, mener Store-Jakobsen.

Ravdna Anti på sin side mener det er galt å kreve slike rettigheter på etnisk grunnlag.

– Det hadde vært bedre om de hadde krevd rettigheter til alle som bor i Karasjok. Det er jo så mange nasjonaliteter og folkeslag som bor i kommunen, minner Anti om.

• Les også: Hemmelige planer om å bruke militæret

– Trist med samehat

En annen ting som plager de tidligere aktivistene er alt samehatet og usaklige fremstilling av samene og samisk historie.

Dette skjer både i sosiale media og i kommentarfeltene til avisene.

– Det viser bare at hatet og rasismen, som alltid har vært der, ikke er død. Den lever fortsatt i beste velgående. Sametinget og norske myndigheter burde ha jobbet enda hardere for at riktige opplysninger om samene blir fortalt allerede i barneskolen, foreslår Bjarne Store-Jakobsen.

– Det er usedvanlig trist. Det kommer ofte frem påstander som vi trodde vi var ferdige med for lenge siden. Det er skrevet så stygt at det nesten ikke er til å tro. Det ligger så mye hat bak. Jeg blir nesten skremt, sier Synnøve Persen.

– Det er veldig tungt. Mange mennesker har snudd seg mot oss fordi vi jobber for våre rettigheter. De irriterer seg over at vi får det til. Jeg syns det er foreldrenes og skolenes ansvar å jobbe med folks holdninger, mener Ravdna Anti.

• Les også: –Alta-aksjonen vekker sterke følelser

Gleder seg til å se filmen

Ole Giævers filmatisering av kampen for Altaelva hadde lukket visning i Oslo i går. Filmen vises i Máze i dag.

Filmen åpner Tromsø internasjonale film festival (TIFF) mandag 16. januar.

– Jeg følte vi hadde mye å lære av den solidaritetstanken og den kollektive mobiliseringen som eksisterte da, sier Giæver.

Under innspillingen av filmen oppdaget han at han selv er same.

Artist og miljøaktivist Ella Marie Hætta Isaksen (23) spiller den kvinnelige hovedrollen.

De tre tidligere Alta-aksjonistene sier de gleder seg til filmen.

Synnøve Persen skal se den på TIFF. Ravdna Anti venter til den vises i Oslo, hvor hun bor. Bjarne-Store Jakobsen sier han venter til filmen kommer på kino 3. februar.

– Jeg tror at filmen blir fin. Den forteller jo vår historie og kampen vi førte for vårt folk, sier Ravdna Anti.

• Hør podkasten: