Hopp til innhold

Ifører seg gjerne lenker igjen

Aksjonslederne fra Alta-kampen mener kampen om å stanse oljeboring i nord er viktigere enn Alta-aksjonen for 30 år siden.

Alta-aksjonen

APs åpning av oljeutredninger i Lofoten får blodet til å boble i de gamle Alta-aksjonistene. Bildet er fra aksjonen for 30 år siden.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Den gang ble kampfellene Alfred Nilsen (80) og Tore Bongo (61) dømt for aksjonene mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Nå mener de det er galskap å åpne for oljeleting utenfor Lofoten, skriver Dagsavisen.

Arbeiderpartiet har åpnet for et ja til konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Alfred Nilsen som var leder av folkeaksjonen mot Alta-Kautokeinovassdraget vil nå stanse dette arbeidet.

Taes ikke hensyn til miljøet

Dette må stanses. Fiskeressursene er unike, det finnes ikke noe slikt på verdensbasis, sier Nilsen til Dagsavisen.

– Jeg synes jo det er for jævlig, for å si det på godt nordnorsk, sier Nilsen som fortsatt bor i Alta.

Han forteller til avisa at han husker da det norske oljeeventyret begynte. Den gang var det en allmenn oppfatning om at det skulle trås varsomt. Nå virker det som at denne tankegangen er fullstendig fraværende ifølge Nilsen.

– Det er ganske utrolig at man er villig til å gamble med disse ressursene, fiskeressursene er mer verdt enn den oljen som kan tas opp over en begrenset periode, mener Nilsen som legger trykk på at denne saken er både større og viktigere enn Alta-saken.

Klar for å lenke seg


En annen av aksjonistene, Tore Bongo, jobber nå som lærer i Alta. Han er klar for å iføre seg lenker for å redde Lofoten fra oljebransjens klør.

– Det skal man ikke se bort ifra. Jeg har lyst til å delta i protestaksjoner. Men spørsmålet er om helsa mi holder, sier Bongo til Dagsavisen.

75 åringen Per Flatberg var informasjonsleder i Alta-aksjonen også han er klar for nye aksjoner. Men han sier til Dagsavisen at sivil ulydighet er siste utvei, og at Alta-konflikten var kostbar både for miljøbevegelsen og myndighetene. Nå håper han statsminister Jens Stoltenberg lytter til dem og legger vekk prestisjen.

Korte nyheter

  • Karasjoks kvenske navn ute på høring

    Språkrådets kvenske stedsnavntjeneste har reist navnesak om det kvenske navnet på tettstedet Karasjok og elva Kárásjohka.

    Lokale organisasjoner og personer med tilknytning til stedsnavn oppfordres til å gi innspill.

    Her er forslagene.

    Stedet: Kaarasjoki

    Elva: Kaarasjoki

    Høringsfrist er 01.08.2024.

    Loga sámegillii

    Kárášjoga gielda - Karasjok kommune
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Kárášjoga kveanagiel báikenamma gulaskuddamis

    Giellaráđi kveanagiel báikenammabálvalus lea álggahan kveananammaášši Kárášjoga báikegotti ja Kárášjoga joga nama hárrái.

    Dá leat giellaráđi gaskaboddasaš kvenalaš nammarávvagat.

    Báikenamma: Kaarasjoki

    Joga namma: Kaarasjoki

    Gulaskuddanáigemearri lea 01.08.2024.

    Les på norsk

    Karasjok rådhus
    Foto: Stian Strøm / NRK
  • Niillas Holmberg ble æresdoktor

    Multikunstneren Niillas Holberg (33) ble i helga hedret til æresdoktor i kunst ved Lappi universitet i Roavvenjárga/Rovanniemi.

    Holmberg har fått utmerkelsen for sitt arbeid for samiske rettigheter.

    Han sier at utmerkelsen oppmuntrer ham til å fortsette med sitt arbeid.

    – Dette betyr at mange verdsetter det jeg har gjort. Det er veldig bra. Med stor takknemlighet tar jeg imot æresutmerkelsen, sier Holmberg.

    Flere samer har før dette blitt utnevnt til æresdoktor ved Lappi universitet, blant annet Nils-Aslak Valkeapää eller Áillohaš, Ilmari Mattus, Ristenrávdná Magga, Petteri Laiti, Samuli Aikio og Matti Morottaja.

    Loga sámegillii

    Niillas Holmberg
    Foto: Ođđasat / Yle