Alta-aksjonen handler ikke bare om elva. Saken er selve symbolet på norsk kolonisering av samiske områder. Demonstrantene er den siste skanse.
600 politifolk
Motstandskampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget kulminerer i 1981. En alminnelig kald vinterdag, nærmere bestemt onsdag 14. januar, har tusen mennesker samlet seg i Stilla som ligger bare noen mil unna Alta.
I morgentimene marsjerer 600 politifolk i to rekker opp til det såkalte nullpunktet. 10 prosent av landets samlede politistyrke er i Stilla. Det er 14. januar 1981 i fredelige Norge, men for mange oppleves det som en krig.
Politistyrkene bærer bort demonstrantene en etter en og de bruker vinkelslipere på kjettingene og lenkene som flere bundet seg sammen med. De skjærer seg gjennom isbarrikadene og klokken 23.20 er den aller siste demonstranten fraktet til bøtelegging i Alta. Få minutter etter kjører den første anleggsmaskinen gjennom nullpunktet.
- LES OGSÅ:
Saken fikk stor betydning
Mer enn 1000 demonstranter fikk til sammen fem millioner kroner i bøter. En rekke personer ble også varetektsfengslet høsten 1081, eller måtte i fengsel på grunn av bøter som ikke ble betalt.
Saken fikk stor betydning for behandlingen av kratutbyggingssaker som kom i etterkant, og ikke minst for arbeidet med samiske rettigheter.
Hele landet fulgte dramaet gjennom TV-ruta. Vi har spurt kjente samer om hvor de var da Stilla brast i 1981.
- .