Hopp til innhold

Ville sprenge politiskipet Janina

En sameaktivist planla å sprenge passasjerskipet som ble brukt til å huse politifolkene under Alta-aksjonen, men de andre aktivistene rådet ham fra det.

Janina.

Passasjerskipet Janina ble brukt som hjem for politifolkene under Alta-aksjonen.

Foto: Brennpunkt / NRK

Niillas A. Somby i 1979

Niillas A. Somby under Alta-aksjonene i 1979.

Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Scanpix

– Ja, vi hadde planer om å senke Janina. For at det var vel omtrent som at den her Tirpitz, ble sunket, sier sameaktivisten Niillas A. Somby. Han var med i Samisk aksjonsgruppe og prøvde i forbindelse med Alta-aksjonene å sprenge Tverrelvdalen bru.

Sprengningsforsøket mislyktes da sprengstoffet detonerte ved et uhell. Somby skadet et øye og en arm i forbindelse med eksplosjonen. Armen måtte senere amputeres.

– Det var jo krig. Rett og slett krig. For at når man kommer opp med, med så mange politifolk, og at man bruker så mye ressurser på å fjerne, så, det er jo et maktovergrep, forklarer Somby i kveldens Brennpunkt-program "Farlige fronter".

Konkrete planer

Somby opplyser at det ble lagt konkret planer om hvordan sprengningen av Janina skulle skje.

Niillas A. Somby.

Niillas A. Somby (61).

Foto: Brennpunkt / NRK

– En undervannsaksjon. Å sprenge den fra, fra under vannet. Og der var ganske konkrete planer om, om hvordan man skulle gjøre det, det var eksperter på, på, på området som hadde laget en plan, sier Somby.

Sameaktivisten hevder imidlertid at de som sto bak disse planene ville ha en skånsom sprengningsaksjon.

– ...et forslag om å senke Janina på en pen måte, som ikke ville skade hverken folk, eller, eller drepe dem. At man rett og slett laget hull i, som ikke pumpene skulle klare å, å pumpe unna vannet, så skulle den her, det her hovedkvarteret til politiet være borte, og, eh, og det skulle ihvertfall ikke være så lett å, eh, gjennomføre den her politiaksjonen, forklarer Niillas A. Somby i kveldens dokumentar.

For å få plass til de 600 politifolkene som ble fraktet inn for å delta i de store politiaksjonene i 1981 ble Janina leid inn som overnattingssted.

– POT visste om planene

Politiets overvåkingstjeneste (POT) fikk imidlertid nyss om sprengningsplanene.

POT-tjenestemann Gunnar Larne.

POT-tjenestemann Gunnar Larne.

Foto: Brennpunkt / NRK

– Dette var jo opplysninger som, som politiet pg POT fikk, fikk på et forholdsvis tidlig stadium og det ble jo iverksatt tiltak, ganske sterke tiltak for at dette ikke skulle finne sted, og om det da var et forsterket politioppbud som gjorde at de ikke utførte det eller ikke, det kan jeg ikke svare på, men heldigvis ble det ikke slik at det prøvde å sprenge det ihvertfall, sier POT-tjenestemann Gunnar Larne. Han arbeidet med Alta-saken ved POTs hovedkvarter i Oslo på den tiden.

Sprengningsplanene fikk da heller ikke gjennomslag i Samisk aksjonsgruppe.

– Vi var veldig sterkt imot at man skulle gjøre det, for da ville hele aksjonen få et voldelig element. Det er det ene. Det andre er at det ville fullstendig sparke beina under argumentasjonen vi brukte her, og det var at vi sto for en ikke-voldelig linje, forklarer aksjonist Bjarne Store-Jakobsen.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK