Det startet med en rød lue i 1905
I dag er det en millionindustri

Dette er russens historie

Vi har dykket i Nasjonalbibliotekets arkiv for å finne ut om alt var bedre før.

17. mai 1905: avgangselevene på Otto Andersens skole i Oslo har tatt på seg noen røde luer med brem. Nå marsjerer de gjennom gatene i hovedstaden.

«De vordende Studenter optraadte iaar med sine nye Kjendetegn, de røde Huer»

Morgenbladet

Russetida er født.

Året etter har trenden spredt seg, og snart er det tradisjon.

I tillegg til lua bruker russen penklærne sine, og stokker.

Tromsø, 1917. Feiringen starter på nasjonaldagen og fortsetter fram til sankthansaften.

Russekomiteen 18. mai, 1918.

Muligens litt reduserte etter starten på russefeiringen.

For også på tidlig 1900-tallet er russen glad i en fest.

I mellomkrigstida kommer russeknutene.

Man skal være våken i 24 timer, eller drikke bestemte mengder alkohol på kort tid.

Et russestyre, uvisst hvilket, i 1934.

Festen fortsetter i Stavanger i 1937.

Russetogene har ofte vært politiske.

Dette er fra et russetog i Stavanger, rett før andre verdenskrig brøt ut.

Under krigen er det lite feiring, men 17. mai, 1945 er russen på plass igjen.

Etter krigen begynner de å dra på russeturer til København. Her vinker de fra Danskebåten i 1950.

Deilig å være russ i Danmark?

København, 1961.

Også kong Harald var russ en gang i tiden.

På brystet har han sydd på logoen til skolen han går på, Oslo katedralskole, «Katta».

Dette året vinker han fra bakkenivå på Slottsplassen.

På 60-tallet blir russebilene mer populære. Men det er forbeholdt de rikeste.

Noen klarer likevel å få tak i en bil, med litt reklame?

«Vi har hatt planer om å kjøpe en russebuss, men prosjektet er noe tvil somt. Det er et stort spørsmål hvordan det vil «bære seg» økonomisk»

Valler-russen, 1959

Rampestreker har alltid vært en stor del av russetiden. Her «kidnapper» de statsminister Per Borten med lekepistol

Det hadde kanskje ikke gått i dag?

På 70-tallet blir også yrkesfagene del av videregående skole.

Først nå er feiringa åpen for all ungdom.

På 80-tallet kommer den dramatiske endringen.

Russetida flyttes.

17. mai blir ikke lenger starten, men slutten på feiringa.

Og russetiden blir for alvor kommersialisert.

Selskap som spesialiserer seg på å selge til russen startes opp.

Russedressen har kommet for fullt og nå kan du kjøpe det du måtte ønske deg av andre effekter og.

På 90-tallet har «alle» van eller russebuss.

Og selv om russen ofte provoserer, har de også evnen til å sjarmere.

Her får prinsesse Märtha Louise en litt tørst hvitveisbukett.

Og brått er nok en tronarving russ. Men med et litt annet antrekk enn faren.

Selv dronning Elizabeth har fått en smakebit på den norske russetiden. Her sammen med kong Olav i Stavanger.

I 2023 var det endelig Ingrid Alexandra sin tur.

I dag er russeindustrien enorm.

Landstreff med Pariserhjul, og busser med egne DJ-scener.

Men kontrastene er kanskje mindre enn man tror?

Nå vil regjeringen uansett ta kontrollen.

De ønsker strengere regler for russebusser, flytte russetiden og mer tilsyn med de kommersielle aktørene.

Så gjenstår det å se hvordan fremtidens russetid blir.

Journalist

Sunniva Nerbøberg, Cicilie Sigrid Andersen og Eirin Tjoflot

Kilder

Anne-Sofie Hjemdahl, kulturhistoriker og seniorforsker ved Telemarksforskning , A.S. Hjemdal. Den forunderlige beluingen. En analyse av rødrussens seremoni ved Wergelandsstøtten. Dugnad, nr 1, volum 27 (2001) og A.S. Hjemdal. Ja vi elsker…chicke lacke - 100 år med russelue, politikk og karneval! Samling?? (2005)
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal