NRK Meny
Normal

Vurderer å bryte med Arctic Gold

– Arctic Gold opptrer så ufint at vi må vurdere å bryte dialogen med dem, sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars.

Laila Susanne Vars

Sametingets visepresident, Laila Susanne Vars, sier at de vurderer å bryte dialogen med gruveselskapet Arctic Gold.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Dokumentaren "Gollegiisá – Skattkammeret" som ble vist i går kveld på NRK har provosert samiske politikere.

– Den intensjonsavtalen som ble inngått mellom Sametinget og Arctic Gold i desember 2010 skal ikke misbrukes. Jeg ble direkte provosert da jeg så hvordan avtalen misbrukes når den blir presentert til eventuelle investorer, sier Vars.

Denne signeringen er et sikkert uttrykk for at Sametingets mineralveileder både blir respektert og fulgt av selskaper som ønsker å etablere seg i Sápmi

Egil Olli, sametingspresident, avtale 2010

Hun beskriver Arctic Golds direktør Lars-Åke Claessons oppførsel som ubehagelig, når lokale politikere i Kautokeino blir beskrevet som "lite normale" i forhold til gjennomsnittet.

– Lite flatterende kaller han dem for hobbypolitikere med lav kompetanse og dette er direkte provoserende, sier Vars.

Også rådsmedlem Vibeke Larsen synes at det var ufint å se hvordan Claesson betegner lokale politikere i Kautokeino, de som ikke godtar planene til Arctic Gold for å igangsette ny gruvedrift i Biedjovággi.

– Avtalen er ikke et samtykke til mineralvirksomhet, men er et verktøy som veileder hvordan man skal kommunisere med avtalepartnere. Intensjonen med avtalen var å sikre en god toveiskommunikasjon og ryddig dialog med alle berørte parter, sier Larsen.

– Ikke riktig å blåse opp en konflikt som ikke finnes

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Direktør i Arctic Gold Lars-Åke Claesson.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold forstår ikke hvorfor Sametinget ønsker å bryte dialogen med dem. De har hatt åtte møter siden 2010 og han oppfatter møtene som konstruktive og gode. Han anmoder at visepresidenten tenker seg om før hun velger å bryte dialogen med Arctic Gold.
– Det blir ikke riktig å blåse opp en konflikt som ikke finnes, sier Claesson.

Han sier at lokalpolitikere, både i Kautokeino og ellers i landet, ikke er godt nok kjent med lovgivningen, så derfor valgte han å komme med kommentaren om manglende kompetanse - når man skal fatte viktige vedtak om en eventuell gruvedrift i kommunen.

Claesson er fornøyd med dokumentaren og sier at filmen hadde en balanse, som viste både gruve- og reindriftsperspektivet.

– Jeg må presisere at gruvedriften i Biedjovággi ikke blir i samme størrelse som Kiruna eller Kittilä gruver, men i en mye mindre målestokk, sier Claesson. Han vil fortsette med dialogmøter både med reindrifta og samiske politikere og håper at de finner løsninger som er gode for begge parter.

Vil møte en ny motbakke

Det har vært en heftig diskusjon på sosiale medier om dokumentaren.

Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri skrev på Twitter at "bergindustri i samiske områder betyr arbeidsplasser som gir grunnlag for at samer kan fortsette bo lokalt og utvikle kultur".

Elisabeth Gammelsæter

Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri

Foto: Norsk Bergindustri

– Deler av dokumentaren var ikke balansert. Det at man viser store dype hull i dagbrudd er ikke riktig. Det er ikke snakk om at det skal bli noe ny Kiruna i Kautokeino, ei heller at Kautokeino og Biedjovággi skal forsvinne i et hull i bakken, sier Gammelsæter.

Hun er redd for at dokumentaren kan gi en ny vending og skape vanskeligere motbakke for gruveselskap som ønsker å etablere gruvedrift i Finnmark.

– Bergindustrien kan bidra med viktige arbeidsplasser til Kautokeino, som har et av landets høyeste arbeidsledighetstall blant menn. Noen kan jobbe i gruva, bo i det lokale miljøet – og skape en sikkerhet, slik at andre i familien kan fortsette med tradisjonelle aktiviteter som eks. reindrift, sier Gammelsæter.

"Gi meg sølja og kniven"

Gammelsæter har vært svært aktiv i dag på Twitter, og har debattert med både visepresidenten og andre samiske politikere, om hvorfor det samiske samfunnet trenger nye arbeidsplasser. Hun har også debattert om hvorfor samene trenger gull, sølv og kobber.

Gi meg i så fall kaffekoppen din, sølja, kniven du slakter med, sanda du strør m for ikke å brekke beina, malingen på v, osv osv

Elisabeth Gammelsæter
Sagka Marie Fjellheim Danielsen

Leder i Sametingets ungdomspolitiske utvalg Sagka Marie Danielsen

Foto: Privat

Dette fikk den unge politikeren Sagka Marie Fjellheim Danielsen til å reagere og hun svarte; "jeg kan leve uten pc og mobil, men ikke uten rein. Reinen kan leve uten mineraler, ikke uten land og beite". Danielsen er leder i Sametingets ungdomspolitiske utvalg.

Visepresidenten ber om at Norsk Bergindustri ikke undervurderer den kompetansen som samene besitter, selv om de går imot planer om gruvedrift i Kautokeino.

Vær snill og ikke undervurder det samiske folket, vi er utdannede, opplyste og vi vet at verden trenger mineraler

Laila Susanne Vars, visepresident

Lite gjennomtenkt avtale

Mattias Åhren

Jurist, Mattias Åhren, i Samerådet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Jurist Mattias Åhren i Samerådet, som er ekspert i urfolksrett, sier at når reinbeitedistriktet Ábborášša er så tydelig at de ikke vil ha gruvedrift i området, så har heller ikke gruveselskapene anledning til å ha denne type kommunikasjon som Sametinget har med dem.

– Lokale samer, både reineiere og andre, som bruker områdene de risikerer å få en gruve i Biedjovággi på grunn av Sametingets intensjonsavtale og dette er svært lite gjennomtenkt, sier Åhren.

Han sier at dokumentaren "Gollegiisá- Skattkammeret" er viktig og vil skape en ny debatt i Sápmi.

Isak Mathis Triumf

Isak Mathis Triumf kjemper for å beholde sine beiteområder i dokumentaren Gollegiisá-Skattkammeret.

Foto: Roger Manndal / NRK