Vurderer å bryte med Arctic Gold

Dokumentaren "Gollegiisá – Skattkammeret" som ble vist i går kveld på NRK har provosert samiske politikere.

• Les: Vises tirsdag kl 2050 på NRK2

– Den intensjonsavtalen som ble inngått mellom Sametinget og Arctic Gold i desember 2010 skal ikke misbrukes. Jeg ble direkte provosert da jeg så hvordan avtalen misbrukes når den blir presentert til eventuelle investorer, sier Vars.

Hun beskriver Arctic Golds direktør Lars-Åke Claessons oppførsel som ubehagelig, når lokale politikere i Kautokeino blir beskrevet som "lite normale" i forhold til gjennomsnittet.

– Lite flatterende kaller han dem for hobbypolitikere med lav kompetanse og dette er direkte provoserende, sier Vars.

Også rådsmedlem Vibeke Larsen synes at det var ufint å se hvordan Claesson betegner lokale politikere i Kautokeino, de som ikke godtar planene til Arctic Gold for å igangsette ny gruvedrift i Biedjovággi.

– Avtalen er ikke et samtykke til mineralvirksomhet, men er et verktøy som veileder hvordan man skal kommunisere med avtalepartnere. Intensjonen med avtalen var å sikre en god toveiskommunikasjon og ryddig dialog med alle berørte parter, sier Larsen.

– Ikke riktig å blåse opp en konflikt som ikke finnes

Direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold forstår ikke hvorfor Sametinget ønsker å bryte dialogen med dem. De har hatt åtte møter siden 2010 og han oppfatter møtene som konstruktive og gode. Han anmoder at visepresidenten tenker seg om før hun velger å bryte dialogen med Arctic Gold.
– Det blir ikke riktig å blåse opp en konflikt som ikke finnes, sier Claesson.

Han sier at lokalpolitikere, både i Kautokeino og ellers i landet, ikke er godt nok kjent med lovgivningen, så derfor valgte han å komme med kommentaren om manglende kompetanse - når man skal fatte viktige vedtak om en eventuell gruvedrift i kommunen.

Claesson er fornøyd med dokumentaren og sier at filmen hadde en balanse, som viste både gruve- og reindriftsperspektivet.

– Jeg må presisere at gruvedriften i Biedjovággi ikke blir i samme størrelse som Kiruna eller Kittilä gruver, men i en mye mindre målestokk, sier Claesson. Han vil fortsette med dialogmøter både med reindrifta og samiske politikere og håper at de finner løsninger som er gode for begge parter.

Vil møte en ny motbakke

Det har vært en heftig diskusjon på sosiale medier om dokumentaren.

Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri skrev på Twitter at "bergindustri i samiske områder betyr arbeidsplasser som gir grunnlag for at samer kan fortsette bo lokalt og utvikle kultur".

– Deler av dokumentaren var ikke balansert. Det at man viser store dype hull i dagbrudd er ikke riktig. Det er ikke snakk om at det skal bli noe ny Kiruna i Kautokeino, ei heller at Kautokeino og Biedjovággi skal forsvinne i et hull i bakken, sier Gammelsæter.

Hun er redd for at dokumentaren kan gi en ny vending og skape vanskeligere motbakke for gruveselskap som ønsker å etablere gruvedrift i Finnmark.

– Bergindustrien kan bidra med viktige arbeidsplasser til Kautokeino, som har et av landets høyeste arbeidsledighetstall blant menn. Noen kan jobbe i gruva, bo i det lokale miljøet – og skape en sikkerhet, slik at andre i familien kan fortsette med tradisjonelle aktiviteter som eks. reindrift, sier Gammelsæter.

"Gi meg sølja og kniven"

Gammelsæter har vært svært aktiv i dag på Twitter, og har debattert med både visepresidenten og andre samiske politikere, om hvorfor det samiske samfunnet trenger nye arbeidsplasser. Hun har også debattert om hvorfor samene trenger gull, sølv og kobber.

Dette fikk den unge politikeren Sagka Marie Fjellheim Danielsen til å reagere og hun svarte; "jeg kan leve uten pc og mobil, men ikke uten rein. Reinen kan leve uten mineraler, ikke uten land og beite". Danielsen er leder i Sametingets ungdomspolitiske utvalg.

Visepresidenten ber om at Norsk Bergindustri ikke undervurderer den kompetansen som samene besitter, selv om de går imot planer om gruvedrift i Kautokeino.

Lite gjennomtenkt avtale

Jurist Mattias Åhren i Samerådet, som er ekspert i urfolksrett, sier at når reinbeitedistriktet Ábborášša er så tydelig at de ikke vil ha gruvedrift i området, så har heller ikke gruveselskapene anledning til å ha denne type kommunikasjon som Sametinget har med dem.

– Lokale samer, både reineiere og andre, som bruker områdene de risikerer å få en gruve i Biedjovággi på grunn av Sametingets intensjonsavtale og dette er svært lite gjennomtenkt, sier Åhren.

Han sier at dokumentaren "Gollegiisá- Skattkammeret" er viktig og vil skape en ny debatt i Sápmi.

• Les også: – Jeg kommer gjerne igjen
• Les mer: "Koloniherren"
• Les mer: – Gruvedrift gir ingen jobbgaranti
• Les mer: – Frykter et rykte som "useriøse"
• Les mer: Arctic Gold gir ikke opp
• Les mer: Gruve-nei på tross av høy arbeidsledighet
• Les mer: – Synd at planene blir avvist
• Les mer: Arctic Gold aksjen falt i verdi