– Frykter et rykte som "useriøse"

Kommunestyret i Kautokeino opprettholdt denne uken vedtaket om å si nei til en konsekvensutredning av eventuell gruvedrift i Biedjovággi.

Det har ført til at det svenske gruveselskapet Arctic Gold som har investert hele 50 millioner kroner i planleggingen av gruvedrift, nå trekker seg ut.

– Jeg forstår dem godt, sier ordfører Klemet Erland Hætta til Altaposten.

– Infisert politisk stemning

Arctic Gold skrev i etterkant av kommunestyremøtet denne uken en pressemelding der de klart uttrykker skuffelse over den politiske behandlingen som selskapet har fått.

Selskapet viser til at de har lagt ned betydelige summer i planleggingsarbeidet, uten at de har fått noen politiske signaler om at planene ville bli avvist.

Dessuten hevder selskapet at kommunestyret ikke er interessert i å diskutere sak, men at det har blitt en politisk prinsippsak der gruvedrift står i strid med reindrift.

– Den politiske stemningen er infisert, vi får ikke våre saker opp til behandling, uttalte administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Samtidig synker aksjekursen i selskapet.

• Les mer: Synkende Arctic Gold-aksjer

Redd for kommunens rykte

Klemet Erland Hætta som har vært positiv til gruvedrift i kommunen, er redd for at denne saken vil gi kommunen et uheldig rykte som useriøs.

Han sier til avisa at Biddjovaggi-området har vært et uttalt satsningsområde for kommunen, og at planprogrammet til det svenske gruveselskapet på forhånd kom igjennom kommunens planutvalg.

– Jeg skjønner at andre investorer kan bli tvilende til om kommunen i det store og hele mener alvor og er til å stole på. Har vi planer kun for å ha det på papiret, siden det viser seg at når det kommer til stykket så er vi imot. Dette kan slå ut også for andre type næringer som vil etablere seg, sier Hætta.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

• Les også: Forundret over gruve-nei, men vil ikke tvinge Kautokeino
• Les også: – Gruvedrift nødvendig for samisk kultur

NHO: – Tydelig signal til investorer

Også NHO i Finnmark mener at Kautokeinos håndtering av gruvesaken kan potensielt få investorerer til å trekke seg vekk fra landets nordligste fylke da det er et tydelig signal om at man lokalt sier nei.

– Man skal liksom akseptere gruvedrift ellers i verden, men ikke i egen bakhage, sier regiondirektør Marit Helene Pedersen i NHO i Finnmark.

• Les mer: - Jager investorer

Kautokeino ligger på topp når det gjelder høy arbeidsledighet og har med vedtaket sitt takket høflig nei til potensielt 100 nye arbeidsplasser i en kommune der 6,3 prosent av befolkningen står uten arbeid.

• Les også: Ønsker gruvejobb i Kautokeino
• Les også: Et ben i hver åre
• Les også: Gruve-nei på tross av høy arbeidsledighet

Ringvirkninger i kommunen

Også Isak Mathis O. Hætta fra Fastboendes liste synes at det er veldig beklagelig at Arctic Gold nå har valgt å trekke seg ut.

– Området er avsatt til gruvedrift, og det er snakk om sårt trengte arbeidsplasser. Kautokeino har veldig lave inntekter, og vi trenger gruvedrifta, mener han.

• Les også: – Synd at planene blir avvist

Isak Mathis O. Hætta tror at det lokale næringslivet umiddelbart vil oppleve negative konsekvenser som følge av at det ikke nå blir mineralvirksomhet.

– Kommunen har to av tre boreselskaper i Norge. De vil jo miste inntekter og arbeidsplasser. Jeg snakket torsdag med et selskap som var her i fjor sommer og tok jordprøver. De fortalte at dette sprer usikkerhet i næringen, sier Hætta.

• Les også: Kautokeino våknet opp til nakne rumper
• Les også: «Rumpemannen» er avslørt

– Altfor mange berørte

Flyttsamelista har argumentert med at gruvedrift i Bidjovagge vil gi altfor store ulemper for reindrifta som er i området og har derfor vært svært skeptiske til gruvedrift i området.

Anders S. Buljo i Flyttsamelista sier at en av konsekvensene ville være at mange reindriftsutøvere ville mistet et viktig kalvingsområde.

Buljo sier til avisa at denne saken bør være en vekker og påminner for andre selskaper om hvordan de bør gå frem.

– Jeg er ikke prinsipielt imot gruvedrift, men i akkurat denne saken var det så mange som ble berørt. Vi må se på den konkrete saken hva det dreier seg om. Men ofte er det sånn at gruvedrifta beslaglegger store områder, som ikke kan benyttes etter at dem er ferdig, sier han.

• Les også: – Som å kjøre boremaskin i fødestua