Hopp til innhold

– Frykter et rykte som "useriøse"

Kommunens nei til gruvedrift kan få uheldige konsekvenser for andre næringer, tror ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino.

Klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta tror at kommunens gruve-nei kan få konsekvenser for andre næringer i tida fremover.

Foto: NSR

Kommunestyret i Kautokeino opprettholdt denne uken vedtaket om å si nei til en konsekvensutredning av eventuell gruvedrift i Biedjovággi.

Det har ført til at det svenske gruveselskapet Arctic Gold som har investert hele 50 millioner kroner i planleggingen av gruvedrift, nå trekker seg ut.

– Jeg forstår dem godt, sier ordfører Klemet Erland Hætta til Altaposten.

– Infisert politisk stemning

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Lars-Åke Claesson i Arctic Gold trekker seg nå vekk fra Biedjovággi.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Arctic Gold skrev i etterkant av kommunestyremøtet denne uken en pressemelding der de klart uttrykker skuffelse over den politiske behandlingen som selskapet har fått.

Selskapet viser til at de har lagt ned betydelige summer i planleggingsarbeidet, uten at de har fått noen politiske signaler om at planene ville bli avvist.

Dessuten hevder selskapet at kommunestyret ikke er interessert i å diskutere sak, men at det har blitt en politisk prinsippsak der gruvedrift står i strid med reindrift.

– Den politiske stemningen er infisert, vi får ikke våre saker opp til behandling, uttalte administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Samtidig synker aksjekursen i selskapet.

Redd for kommunens rykte

Klemet Erland Hætta som har vært positiv til gruvedrift i kommunen, er redd for at denne saken vil gi kommunen et uheldig rykte som useriøs.

Han sier til avisa at Biddjovaggi-området har vært et uttalt satsningsområde for kommunen, og at planprogrammet til det svenske gruveselskapet på forhånd kom igjennom kommunens planutvalg.

– Jeg skjønner at andre investorer kan bli tvilende til om kommunen i det store og hele mener alvor og er til å stole på. Har vi planer kun for å ha det på papiret, siden det viser seg at når det kommer til stykket så er vi imot. Dette kan slå ut også for andre type næringer som vil etablere seg, sier Hætta.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ordfører Klemet Erland Hætta, Hotellkongen Olav Thon og investor Gullik Hansen

Klemet Erland Hætta har ønsket investorer som Olav Thon velkommen til Kautokeino før. Her avbildet sammen med en annen investor Gullik Hansen (til høyre i bildet) ved åpningen av Thon-hotell i Kautokeino.

Foto: Marit Elin Kemi / NRK

NHO: – Tydelig signal til investorer

Også NHO i Finnmark mener at Kautokeinos håndtering av gruvesaken kan potensielt få investorerer til å trekke seg vekk fra landets nordligste fylke da det er et tydelig signal om at man lokalt sier nei.

– Man skal liksom akseptere gruvedrift ellers i verden, men ikke i egen bakhage, sier regiondirektør Marit Helene Pedersen i NHO i Finnmark.

Kautokeino ligger på topp når det gjelder høy arbeidsledighet og har med vedtaket sitt takket høflig nei til potensielt 100 nye arbeidsplasser i en kommune der 6,3 prosent av befolkningen står uten arbeid.

Ringvirkninger i kommunen

Isak Mathis O. Hætta

Isak Mathis O. Hætta er ikke fornøyd med kommunens vedtak.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Også Isak Mathis O. Hætta fra Fastboendes liste synes at det er veldig beklagelig at Arctic Gold nå har valgt å trekke seg ut.

– Området er avsatt til gruvedrift, og det er snakk om sårt trengte arbeidsplasser. Kautokeino har veldig lave inntekter, og vi trenger gruvedrifta, mener han.

Isak Mathis O. Hætta tror at det lokale næringslivet umiddelbart vil oppleve negative konsekvenser som følge av at det ikke nå blir mineralvirksomhet.

– Kommunen har to av tre boreselskaper i Norge. De vil jo miste inntekter og arbeidsplasser. Jeg snakket torsdag med et selskap som var her i fjor sommer og tok jordprøver. De fortalte at dette sprer usikkerhet i næringen, sier Hætta.

– Altfor mange berørte

Anders S. Buljo i Flyttsamelista

Anders S. Buljo mener at andre gruveselskaper bør lære av Biedjovággi-saken.

Foto: Åse Pulk/NRK

Flyttsamelista har argumentert med at gruvedrift i Bidjovagge vil gi altfor store ulemper for reindrifta som er i området og har derfor vært svært skeptiske til gruvedrift i området.

Anders S. Buljo i Flyttsamelista sier at en av konsekvensene ville være at mange reindriftsutøvere ville mistet et viktig kalvingsområde.

Buljo sier til avisa at denne saken bør være en vekker og påminner for andre selskaper om hvordan de bør gå frem.

– Jeg er ikke prinsipielt imot gruvedrift, men i akkurat denne saken var det så mange som ble berørt. Vi må se på den konkrete saken hva det dreier seg om. Men ofte er det sånn at gruvedrifta beslaglegger store områder, som ikke kan benyttes etter at dem er ferdig, sier han.

Korte nyheter

  • Arctic Frontiers-direktevrra: – Mii leat arktálaš earráneamis

    Otne rabai olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt jahkásaš konferánssa «Arctic Frontiers» Romssas.

    Dábálaččat lea Ruošša ja Ruošša ovddasteaddjit lunddolaš oassi konferánssas, muhto dán jagi illá leat Ruoššabeale ovddasteaddjit.

    Dát lei maid fáddá olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt rahpansártnis.

    – Mii fertet doalahit muhtin lágan oktavuođa Ruoššan, vai unnidit riskka vearreipmárdusaide. Mii fertet leat rahpasat ja vuorddehahtti, logai olgoriikaministtar sártnistis.

    Maiddái Arctic Frontiers direktevrra, Anu Fredriksson, čujuhii Ruoššabeallái sártnistis.

    Konferánsa lea báiki gos juhkkojit dieđut, máhttu ja dutkan riikkaid gaskka arktálaš guovlluin.

    Muhto Ruošša haga váilo bealli dán mahttus, muitalii direktevrra.

    – Mii leat dál arktálaš earráneamis. Mii váillahit 50 proseantta dutkamis Arktálaš guovlluin ja 50 proseantta daid arktálaš guovlluin, son muitalii.

    Ovddasteaddjit Ruoššas eai lean bovdejuvvon konferánsii dán jagi.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Arctic Frontiers-direktør: – Vi er midt i en arktisk skilsmisse

    I dag åpnet utenriksminister Anniken Huitfeldt den årlige arktiske konferansen «Arctic Frontiers» i Tromsø.

    Vanligvis er Russland og russiske representanter en natulig del av programmet, men i år er det så vidt russisk deltakelse.

    Det var tema under åpningstalen til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

    – Vi må opprettholde en viss grad av kontakt med Russland, for å minimere risikoen for misforståelser. Vi må være åpne og forutsigbare, sa utenriksministeren i talen.

    Også direktør for konferansen, Anu Fredriksson, påpekte mangelen av russisk deltakelse.

    Konferansen er en arena for møter og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene i arktiske områder.

    Men uten Russland sier direktør for Arctic Frontiers at halvparten av den kunnskapen mangler.

    – Vi er midt i en arktisk skilsmisse. Vi mangler i år 50 prosent av vitenskapen om Arktis og 50 prosent av de arktiske område, sa hun i sin åpningstale, sa Anu Fredriksson.

    Representanter fra Russland er ikke invitert til konferansen i år.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas

    Eanet mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas. Lávdegoddi lea iskan geahččalemiid ja gáibádusaid mat gusket skuvlla raporteremii ja dokumenteremii, ja oasseraporta lea dál geigejuvvon máhttoministarii otne. Raporta čájeha ahte eanet nuorat eai loavtte skuvllas dál go dan maid ovdal leat bargan, ja sii vásihit eambbo givssideami ja vel noađi. Nuorat muitalit maid ahte skuvllas lea láittas ja ahte sii ballet vuolgit skuvllii.

    Skole. Føtter. Ungdom.
    Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK