Hopp til innhold

– Synd at planene blir avvist

Norsk Bergindustri synes at det er synd at Kautokeino avviser gruvedrift før de egentlig vet hva de takker nei til.

Anleggsarbeid - boring

Illustrasjonsbilde: Norsk Bergindustri mener at gruvedrift i Kautokeino ville gitt kommunen sårt tiltrengte arbeidsplasser.

Foto: Rainer Prang / NRK

– Det er overraskende og beklagelig at kommunestyret velger å si kategorisk nei til vår bransje på et tidspunkt i prosessen der ingen har oversikt over hva de egentlig sier nei til, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri i en pressemelding.

I går behandlet kommunestyret i Kautokeino planprogrammet for det svenske gruveselskapet Arctic Gold gruveprosjekt i Bidjovággi, som ikke har vært i drift siden 1005. Diskusjonen endte med at kommunestyret sa nei til gruvedrift .

Arctic Gold har allerede investert 50 millioner svenske kroner i forprosjektet, og administrerende direktør Lars-Åke Claesson vet ikke ennå hva kommunens nei betyr for selskapets videre planer .

Elisabeth Gammelsæter

Elisabeht Gammelsæter i Norsk Bergindustri synes at det er synd at kommunen velger å si nei allerede nå.

Foto: Norsk Bergindustri

Norsk Bergindustri stiller seg undrende til kommunens saksbehandling.

– Det ville vært naturlig om kommunen var tydelig på hvilke områder som skal utredes, så tar man tak i eventuelle innvendinger når resultatet av utredningen foreligger. Her har man sagt nei uten å vite hva man sier nei til, sier Gammelsæter.

Ville gitt nye arbeidsplasser

Plan- og bygningsloven krever at alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal ha et planprogram.

Dette planprogrammet skal blant annet gjøre rede for formål og prosess med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gulleting i Biedjovággi

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold har funnet store forekomster av gull og kobber i Bidjovággi i Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby/NRK


Men disse planene har kommunen avvist. Det er også gruveselskapet som skal betale for planarbeidet, og Norsk Bergindustri mener at denne typen planprosesser bidrar med kunnskap som er nyttig for lokalsamfunnet uavhengig av om det endelige resultatet blir ja eller nei.

– Bergindustrien bidrar med typiske mannsarbeidsplasser i en kommune hvor arbeidsledigheten er blant de høyeste i landet og hvor ledigheten blant menn er på nesten 9 prosent, sier Elisabeth Gammelsæter.

Gruvedrift i Bidjovággi ville gitt omtrent 100 nye arbeidsplasser til kommunen.

– Det er vanskelig å forstå at kommunens politikere ikke ønsker å vite – som de kunne fått utredet i et slikt planprogram – hvordan dette gullprosjektet kunne bidratt til å redusere denne utfordringen. De mineralske forekomstene er unike ressurser som bør forvaltes til samfunnets beste, sier Gammelsæter.

– Ville belyst reindriftas skepsis

Ifølge generalsekretæren i Norsk Bergindustri er er opptatt av å være en positiv samfunnsaktør i lokalsamfunn over hele landet, også i samiske området. De har forholdet til urfolk som et eget punkt i foreningens egne etiske retningslinjer og sier at de har en god dialog med både Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

– Jeg har forståelse for at reindrifta generelt sett er skeptisk til bergindustri som et av flere tiltak fra storsamfunnet som utfordrer næringas behov for uberørte arealer. Dette ville vi kunnet fått belyst spesielt for dette området i et slikt planprogram, sier Elisabeht Gammelsæter i en pressemelding.

Korte nyheter

  • Arctic Frontiers-direktevrra: – Mii leat arktálaš earráneamis

    Otne rabai olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt jahkásaš konferánssa «Arctic Frontiers» Romssas.

    Dábálaččat lea Ruošša ja Ruošša ovddasteaddjit lunddolaš oassi konferánssas, muhto dán jagi illá leat Ruoššabeale ovddasteaddjit.

    Dát lei maid fáddá olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt rahpansártnis.

    – Mii fertet doalahit muhtin lágan oktavuođa Ruoššan, vai unnidit riskka vearreipmárdusaide. Mii fertet leat rahpasat ja vuorddehahtti, logai olgoriikaministtar sártnistis.

    Maiddái Arctic Frontiers direktevrra, Anu Fredriksson, čujuhii Ruoššabeallái sártnistis.

    Konferánsa lea báiki gos juhkkojit dieđut, máhttu ja dutkan riikkaid gaskka arktálaš guovlluin.

    Muhto Ruošša haga váilo bealli dán mahttus, muitalii direktevrra.

    – Mii leat dál arktálaš earráneamis. Mii váillahit 50 proseantta dutkamis Arktálaš guovlluin ja 50 proseantta daid arktálaš guovlluin, son muitalii.

    Ovddasteaddjit Ruoššas eai lean bovdejuvvon konferánsii dán jagi.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Arctic Frontiers-direktør: – Vi er midt i en arktisk skilsmisse

    I dag åpnet utenriksminister Anniken Huitfeldt den årlige arktiske konferansen «Arctic Frontiers» i Tromsø.

    Vanligvis er Russland og russiske representanter en natulig del av programmet, men i år er det så vidt russisk deltakelse.

    Det var tema under åpningstalen til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

    – Vi må opprettholde en viss grad av kontakt med Russland, for å minimere risikoen for misforståelser. Vi må være åpne og forutsigbare, sa utenriksministeren i talen.

    Også direktør for konferansen, Anu Fredriksson, påpekte mangelen av russisk deltakelse.

    Konferansen er en arena for møter og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene i arktiske områder.

    Men uten Russland sier direktør for Arctic Frontiers at halvparten av den kunnskapen mangler.

    – Vi er midt i en arktisk skilsmisse. Vi mangler i år 50 prosent av vitenskapen om Arktis og 50 prosent av de arktiske område, sa Anu Fredriksson i sin åpningstale.

    Representanter fra Russland er ikke invitert til konferansen i år.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas

    Eanet mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas. Lávdegoddi lea iskan geahččalemiid ja gáibádusaid mat gusket skuvlla raporteremii ja dokumenteremii, ja oasseraporta lea dál geigejuvvon máhttoministarii otne. Raporta čájeha ahte eanet nuorat eai loavtte skuvllas dál go dan maid ovdal leat bargan, ja sii vásihit eambbo givssideami ja vel noađi. Nuorat muitalit maid ahte skuvllas lea láittas ja ahte sii ballet vuolgit skuvllii.

    Skole. Føtter. Ungdom.
    Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK