NRK Meny
Normal

– Synd at planene blir avvist

Norsk Bergindustri synes at det er synd at Kautokeino avviser gruvedrift før de egentlig vet hva de takker nei til.

Anleggsarbeid - boring

Illustrasjonsbilde: Norsk Bergindustri mener at gruvedrift i Kautokeino ville gitt kommunen sårt tiltrengte arbeidsplasser.

Foto: Rainer Prang / NRK

– Det er overraskende og beklagelig at kommunestyret velger å si kategorisk nei til vår bransje på et tidspunkt i prosessen der ingen har oversikt over hva de egentlig sier nei til, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri i en pressemelding.

I går behandlet kommunestyret i Kautokeino planprogrammet for det svenske gruveselskapet Arctic Gold gruveprosjekt i Bidjovággi, som ikke har vært i drift siden 1005. Diskusjonen endte med at kommunestyret sa nei til gruvedrift .

Arctic Gold har allerede investert 50 millioner svenske kroner i forprosjektet, og administrerende direktør Lars-Åke Claesson vet ikke ennå hva kommunens nei betyr for selskapets videre planer .

Elisabeth Gammelsæter

Elisabeht Gammelsæter i Norsk Bergindustri synes at det er synd at kommunen velger å si nei allerede nå.

Foto: Norsk Bergindustri

Norsk Bergindustri stiller seg undrende til kommunens saksbehandling.

– Det ville vært naturlig om kommunen var tydelig på hvilke områder som skal utredes, så tar man tak i eventuelle innvendinger når resultatet av utredningen foreligger. Her har man sagt nei uten å vite hva man sier nei til, sier Gammelsæter.

Ville gitt nye arbeidsplasser

Plan- og bygningsloven krever at alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal ha et planprogram.

Dette planprogrammet skal blant annet gjøre rede for formål og prosess med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gulleting i Biedjovággi

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold har funnet store forekomster av gull og kobber i Bidjovággi i Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby/NRK


Men disse planene har kommunen avvist. Det er også gruveselskapet som skal betale for planarbeidet, og Norsk Bergindustri mener at denne typen planprosesser bidrar med kunnskap som er nyttig for lokalsamfunnet uavhengig av om det endelige resultatet blir ja eller nei.

– Bergindustrien bidrar med typiske mannsarbeidsplasser i en kommune hvor arbeidsledigheten er blant de høyeste i landet og hvor ledigheten blant menn er på nesten 9 prosent, sier Elisabeth Gammelsæter.

Gruvedrift i Bidjovággi ville gitt omtrent 100 nye arbeidsplasser til kommunen.

– Det er vanskelig å forstå at kommunens politikere ikke ønsker å vite – som de kunne fått utredet i et slikt planprogram – hvordan dette gullprosjektet kunne bidratt til å redusere denne utfordringen. De mineralske forekomstene er unike ressurser som bør forvaltes til samfunnets beste, sier Gammelsæter.

– Ville belyst reindriftas skepsis

Ifølge generalsekretæren i Norsk Bergindustri er er opptatt av å være en positiv samfunnsaktør i lokalsamfunn over hele landet, også i samiske området. De har forholdet til urfolk som et eget punkt i foreningens egne etiske retningslinjer og sier at de har en god dialog med både Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

– Jeg har forståelse for at reindrifta generelt sett er skeptisk til bergindustri som et av flere tiltak fra storsamfunnet som utfordrer næringas behov for uberørte arealer. Dette ville vi kunnet fått belyst spesielt for dette området i et slikt planprogram, sier Elisabeht Gammelsæter i en pressemelding.