Hopp til innhold

– Gruvedrift gir ingen jobbgaranti

Selv om Kautokeino har nest høyest arbeidsledighet i landet med 103 arbeidsledige, er det ikke realistisk å tro at gruvedrift vil gi jobb til alle.

Leder Márja Elise Hætta Eira av NAV i Kautokeino

Márja Elise Hætta Eira er leder av NAV i Kautokeino. Hun advarer mot å tro at gruvearbeid passer for alle arbeidsledige i kommunen.

Foto: Montasje / NRK

Flertallet av kommunestyret i Kautokeino valgte i forrige uke for andre gang å si nei til en konsekvensutredning av gruvedrift i kommunen. Allerede i slutten av april i år sa flertallet klart nei til ny drift i Biedjovággi nordvest i kommunen. Hensynet til reindrifta og naturen gikk foran.

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold har ønsket å utvinne malm og gull i det nedlagte gruveanlegget Biedjovággi. Ifølge selskapet har de investert 50 millioner kroner i prøveboringer og utredninger hittil. Arctic Gold har nå stanset all drift.

Det er anslått at gruvedrift i Biedjovággi ville gitt potensielt 100 nye arbeidsplasser i kommunen. I Kautokeino er 6,7 prosent av arbeidsdyktige innbyggere arbeidsledige, og det er flest menn som står uten arbeid.

Behov for utdannede folk

Men NAV-leder Márja Elise Hætta Eira advarer mot å tro at de 100 arbeidsplassene ville passet for de 103 arbeidsledige som er per i dag.

– Dette er ikke et så åpenbart regnestykke, det er mange nyanser i dette. Vi vet at det er stor rift om jobbene i dagens arbeidsmarked og de fleste jobbene stiller krav om relevant arbeidserfaring eller utdanning, sier hun.

Hun mener at det er vanskelig å fastslå at de nye 100 arbeidsplassene ville vært noe for arbeidsledige i Kautokeino.

Det er heller ikke gitt at folk som tidligere har jobbet ved den gamle gruva i Biedjovággi på 90-tallet, ville vært kandidater for jobb i dag.

– Gruvedrift har modernisert seg og det har vært en stor teknisk utvikling på bare noen tiår. Da behøver man høyt utdannende folk som kan fylle de rollene, sier hun.

– Må utdanne folk

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

I slutten av mai inviterte NRK Sápmi til et folkemøte i Kautokeino der vi spurte om hva kommunen ville tilby av arbeidsplasser dersom man ikke ønsker gruvedrift.

I den forbindelse uttalte direktør Lars Åke Claesson i Arctic Gold at selskapet ønsker seg så mange lokale arbeidstakere som mulig, men at dagens ungdom i Kautokeino ville måtte utdannes til å ha rett kompetanse.

– På den måten slipper vi unna pendling.

Borer i Biedjovággi

Biedjovággi er et mineralrikt område hvor det har vært gruvedrift på 70-tallet og i begynnelsen av 90-tallet. Sporene etter gruvevirksomhet er fortsatt synlig.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

– Skadelig for norsk gruveindustri

Norsk Bergindustri mener gruveinvestorer vil tenke seg ekstra godt om før de bruker penger i Finnmark, og uttrykker stor skuffelse over vedtaket.

– Det er nesten som å sette opp et skilt på kommunegrensen om at ny virksomhet ikke er ønskelig, uttaler generalsekretær i Norsk Bergindustri, Elisabeth Gammelsæther til NRK i dag.

Norges kommunalminister Liv Signe Navarsete sier at man må respektere selvstyret i kommunene og at hun har forståelse for at Kautokeino sier nei .

– Hvor er gruvearbeiderne i dag?

Isak Mathis Triumf

Reineier Isak Mathis Triumf.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Men reindriftsnæringa i Biedjovággi mener at det er fornuftig av kommunen å satse på de permanente arbeidsplassene.

Tross alt har det vært gruvedrift i Biedjovággi to ganger tidligere, sier reineier Isak Mathis Triumf i Áborášša distrikt.

– To ganger har de startet opp drift her, ødelagt områder for så å forsvinne igjen. Hvor er arbeiderne i dag? Vi er her ennå, men gruvearbeiderne er ingen sted å se i dette området, sier han.

Triumf er skeptisk til lovnadene om arbeidsplasser i kommunen og mener at det er tullete å utdanne folk til kortsiktige løsninger.

– La oss si at de starter opp drift her og holder på i 10 år. Ungdom her begynner å ta seg utdanning og kurses i gruvedrift, og når de er ferdigutdannet, da slutter de med drift. Hva gjør kommunen da med innbyggerne som er gruveutdannet, spør Isak Mathis Triumf.

La fremtidsplaner på hylla

Det er ingen tvil om at reindrift er en arealkrevende næring. Kautokeino er den største reindriftskommunen i hele landet. Reineierne i Biedjovággi har selv planer om å bygge ut blant annet anlegg for foredling av reinkjøtt med tanke på fremtida.

De planene ble lagt på hylla da gruveselskapet startet opp med prøveboringer. Triumf er fortvilet da de ser ut til å miste bit for bit av deres beiteland.

Han minner om at deres arbeid er permanent, mens gruvedrift bare er midlertidig.

– Vi er et tyvetalls reineiere som har dette som vår daglige arbeidsplass. Vi har ungdom som etterhvert skal ta over drifta og fortsette her, men med gruveindustrien som tar større og større deler av vårt område, så ser det svært mørkt ut for fremtida.

– Dette er et kalvingsområde og vi kan ikke bare flytte til andre områder, for der er det igjen andre som har sine kalvingsområder, sier Triumf.

Korte nyheter

  • Arctic Frontiers-direktør: – Vi er midt i en arktisk skilsmisse

    I dag åpnet utenriksminister Anniken Huitfeldt den årlige arktiske konferansen «Arctic Frontiers» i Tromsø.

    Vanligvis er Russland og russiske representanter en natulig del av programmet, men i år er det så vidt russisk deltakelse.

    Det var tema under åpningstalen til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

    – Vi må opprettholde en viss grad av kontakt med Russland, for å minimere risikoen for misforståelser. Vi må være åpne og forutsigbare, sa utenriksministeren i talen.

    Også direktør for konferansen, Anu Fredriksson, påpekte mangelen av russisk deltakelse.

    Konferansen er en arena for møter og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene i arktiske områder.

    Men uten Russland sier direktør for Arctic Frontiers at halvparten av den kunnskapen mangler.

    – Vi er midt i en arktisk skilsmisse. Vi mangler i år 50 prosent av vitenskapen om Arktis og 50 prosent av de arktiske område, sa hun i sin åpningstale, sa Anu Fredriksson.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas

    Eanet mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas. Lávdegoddi lea iskan geahččalemiid ja gáibádusaid mat gusket skuvlla raporteremii ja dokumenteremii, ja oasseraporta lea dál geigejuvvon máhttoministarii otne. Raporta čájeha ahte eanet nuorat eai loavtte skuvllas dál go dan maid ovdal leat bargan, ja sii vásihit eambbo givssideami ja vel noađi. Nuorat muitalit maid ahte skuvllas lea láittas ja ahte sii ballet vuolgit skuvllii.

    Skole. Føtter. Ungdom.
    Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK
  • Ohcan ruđa ealgadutkamii

    Norgga luonddudutkaninstituhta lea ohcan Birasdirektoráhtas 1,15 miljovnna doarjaga, viđa jahkásaš dutkanprošektii Romssa fylkkas, go áigot dutkat ealgga. Dutkamis leat gávcci suohkana Gaska- ja Lulli-Romssas, ja vel Statskog. Sii háliidit iskat movt ealga mátkkošta, ja nu fertejit bidjat GPS-mearkkaid ealggaide. Prošeavtta ollislašbušeahtta lea sullii guhtta miljovnna ruvnno.

    Elg langs veien
    Foto: Nils Mehren