NRK Meny
Normal

Vil kreve tilbake politiker-penger

– Vi kan ikke forskjellsbehandle politikere og vanlige folk, sier Ap-politiker på Sametinget. Nå krever han 470.000 kroner tilbake fra enmannsgruppene på Sametinget.

Jørn Are Gaski

Jørn Are Gaski er medlem av Sametingets møtelederskap.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Jørn Are Gaski (Ap) sitter i Sametingets møtelederskap. I forrige uke avdekket NRK Sápmi at møtelederskapet hadde innrapportert fem politiske grupper til skattemyndighetene .

Møtelederskapet behandlet saken allerede 1. september 2010. Da ble det vedtatt at tilskuddet som de fem politiske gruppene hadde fått, skulle innrapporteres til skattemyndighetene.

Listene Samisk sosialdemokratiske parti, Čielga Sámi Jietna, Åarjel Læstoe, Dáloniid Listu (Fastboendes liste i Kautokeino) og Samer bosatt i Sør-Norge fikk hver 93.947 kroner i tilskudd i 2009.

Regelverket krever at listene skulle sende inn regnskap til Sametinget innen 1. april 2010.

– Vi antok at det ble betaktet som lønn

– Ut i fra informasjonen vi fikk og den debatten vi hadde, hadde jeg en klar forståelse av at innrapporteringen ville bety at de ansvarlige måtte betale lønnsskatt. Ettersom gruppene ikke sendte inn regnskapet, valgte vi å innberette dette til skatteetaten. Vi antok da at tilskuddet da ville bli betraktet som lønn ettersom vi ikke vet hva pengene er brukt til, forklarer Gaski til NRK.

NRK forela opplysningene om innrapporteringen til avdelingsdirektør Helge Aune i Skatt Nord.

– Slik jeg har forstått denne saken, så skjer det ingen ting. Såfremt Sametinget på grunn av manglende rapportering ikke har omdefinert dette som noe annet enn tilskudd, så forholder vi oss til det, sa Aune til NRK i forrige uke.

Han slo også fast at det ikke var grunnlag for inntektsskatt så lenge det dreide seg om tilskudd.

Vil ha ny behandling av saken

Medlem av møtelederskapet, Jørn Are Gaski, mener NRKs opplysninger endrer hans oppfatning og forståelsen han fikk under behandlingen av saken.

– Ut i fra disse opplysningene må vi behandle denne saken på nytt, sier han.

– Faktagrunnlaget jeg hadde da vi gjorde vedtaket, er blitt endret. Derfor mener jeg nå at vi må kreve tilbake tilskuddet som enmannslistene fikk, legger han til.

Likevel åpner Gaski en ny mulighet for de fem politiske gruppene. I dag er det bare Samer bosatt i Sør-Norge som er representert på Sametinget.

– Vi får se hva vi gjør dersom det dukker opp regnskap. Enmannsgruppene kan jo også innberette dette som lønn, og da kan vi si til skattemyndighetene at dette skattebelegges. Men nå må vi kreve alt tilbake, sier han.

Har ikke penger

Gaski tar selvkritikk for at møtelederskapet ikke behandlet saken med tilstrekkelig faktagrunnlag. Møteleder Jarle Jonassen var mandag ikke tilgjengelig for kommentar. NRK ringte ham flere ganger uten å få svar.

Isak Mathis O Hætta

Isak Mathis O. Hætta har brukt opp alle pengene. – Det er ikke grunnlag for å skattelegge meg, sier han.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi har holdt på i hele 2010 med denne saken, og bedt om regnskap. Noen har fått utsatte frister, men disse er likevel ikke overholdt. Fristen er gått ut, og da skal vi i utgangspunktet kreve tilbake tilskuddet, sier Jørn Are Gaski til NRK.

For Fastboendes liste i Kautokeino er det ikke aktuelt å betale noe tilbake.

– Pengene vi fikk er selvsagt brukt opp, og derfor kan vi ikke betale noe. Vi sendte inn et regnskap før jul til Sametinget, og der vil det framkomme at pengene er brukt på en måte hvor det ikke er grunnlag for skattelegging, forteller Isak Mathis O. Hætta til NRK.

Han beklager imidlertid at lista hans ikke overholdt fristen for innsending av regnskapet.

– For en liten liste hvor det meste skjer på frivillig basis, er det ikke alltid man rekker å gjøre alt, sier Hætta.

– Forskjellsbehandling

NRK avdekket samtidig med denne saken at foretak og organisasjoner fikk krav om tilbakebetaling av tilskudd de hadde fått fra Sametinget. Jørn Are Gaski forstår at mange oppfatter dette som en forskjellsbehandling.

– At politikere som får tilskudd, behandles på en annen og mildere måte enn vanlige folk, stiftelser, organisasjoner og foretak, er etter min mening forskjellsbehandling, sier han.

– Dette skader Sametingets omdømme og det er ikke bra.