Hopp til innhold

– Noe skyldes slurv

Sametinget krever tilbake 700.000 kroner av en rekke samiske aktører på grunn av regnskapsrot.

Illustrasjonsbilde: Budsjett og økonomi

Illustrasjonsbilde: Flere samiske aktører må tilbakebetale penger til Sametinget.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

Det har stormet en del rundt Samisk Filmfestival den siste tiden, etter at det ble kjent at Sametinget krever å få tilbakebetalt tilsammen 354 000 kroner av tilskudd som tidligere er gitt festivalen. Årsaken er manglende rapportering, og ufullstendige regnskap.

Vibeke Larsen

Rådsmedlem Vibeke Larsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men det er ikke bare Samisk Filmfestival som har mottatt anmodning om tilbakebetaling av tilskudd fra Sametinget. I en oversikt som NRK Sámi Radio har fått tilgang til er det så mange som ti andre aktører som har fått mottatt slike anmodningsbrev fra Sametinget i desember.

Når Sametinget gir tilskudd til ulike prosjekter, har mottakerne en frist på seg til å fullføre prosjektet som de har søkt tilskudd til. Innen fristen skal Sametinget ha inn rapport og regnskap som viser at prosjektet er gjennomført etter planen. I de tilfellene Sametinget ikke får dette, sendes det ut anmodning om tilbakebetaling.

– Dette er ren rutine. Gjennomføres ikke prosjektet, skal pengene tilbakebetales og refordeles til andre prosjekter som står i kø, sier Sametingsrådsmedlem Vibeke Larsen.

Krever tilbake 700.000 kroner

Tall som NRK Sámi Radio har fått tilgang (se tabell) viser at beløpet som Sametinget nå krever tilbakebetalt er i underkant av 700.000 kroner. Enkelte aktører har fått mer enn 300.000 kroner i støtte til prosjekter som ikke er gjennomført.

Tabell over tilbakebetalingskrav fra Sametinget

Sametinget krever tilbakebetalt (av allerede utbetalt tilskudd)

Totalsum

Guovssu Productions ved Rawdna Carita Eira

50.000

Biret Elle muitufoanda

17.000

Iđut forlag

100.000

Máze Sámiid Searvi - Máze IL

25.000

Norske Samer - Urfolk uten skolegang

38.000

Rieban BM Haglund Musikkproduksjon

105.000

Samisk Filmfestival

354.000

Sum

689.000

Rådsmedlem Vibeke Larsen forstår at det kan være spesielle årsaker som ligger bak manglende innrapportering eller prosjekt-gjennomføring.

– Vi venter nå på nye opplysninger fra aktørene slik at vi kan vurdere om vi bør utsette fristen. Det kan eksempelvis tenkes at prosjektet i seg selv er gjennomført, men at regnskapet og rapportene er ufullstendige. Ved utsatt frist kan aktørene få tid til å fullføre disse. Det er vurdering fra sak til sak, sier Larsen.

– Er dette slurv fra aktørenes side?

– I enkelte tilfeller dreier det seg nok om ren slurv, i andre tilfeller er det kanskje slik at man ikke har fått fullfinansiert prosjektet slik at det ikke har latt seg gjennomføre. Det er ulike årsaker og jeg vil ikke si at det er slurv over hele linja, sier rådsmedlem Vibeke Larsen.

Følger opp prosjektene

Siden i høst har Sametinget annulert mer enn fem millioner kroner for prosjekter som ikke har blitt gjennomført. En del av de pengene er allerede tilbakebetalt. Dessuten er det også enkelte som ikke engang har tatt i bruk det utbetalte tilskuddet.

– På nyåret vil Sametinget ha en gjennomgang og videre oppfølging av de prosjektene som ikke har blitt gjennomført, sier Larsen.

Ber om utsatt frist

Rawdna Carita Eira søkte om støtte til et animasjonsprosjekt og fikk bevilget et tilskudd på 50.000 kroner av Sametinget. Hun er en av de som nå har fått beskjed om å tilbakebetale hele tilskuddet på grunn av manglende gjennomføring.

– På grunn av sykdom kunne ikke prosjektet gjennomføres, men jeg har kontaktet Sametinget for å forklare dem situasjonen og har søkt om å få beholde tilskuddet slik at prosjektet kan gjennomføres, sier Rawdna Carita Eira.

Eira sier til NRK Sámi Radio at man ved slike kunstneriske produksjoner er totalavhengig av å motta ulike tilskudd og at det er hennes ansvar å sørge for å holde seg til de retningslinjene som følger et slikt tilskudd.

– Men enkelte ting som sykdom rår man ikke over dessverre, sier hun.

Rawdna Carita Eira er klar til å tilbakebetale tilskuddet dersom Sametinget ikke godtar søknaden hennes om å beholde tilskuddet.

NRK Sámi Radio har i tillegg vært i kontakt med leder Ánne Márjá Gaup Eira i Máze Sámiid Searvi i forbindelse med kravet fra Sametinget. Hun hadde ennå ikke sett brevet fra Sametinget og kunne derfor ikke kommentere saken. I Iđut forlag var det ingen som svarte etter gjentatte oppringningsforsøk. Musikkprodusent Bernt Mikkel Haglund i Rieban Productions sier at han har fått signaler om utsatt frist fra Sametinget.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),