Hopp til innhold

Kleist er stolt av å være vert

Lederen i hjemmestyret på Grønland har stor tro på Arktisk Råds fremtid.

Hillary Clinton, Kuupik Kleist

F.v. Leiff Josefsen (Sermitsiaq AG), Hillary Rodham Clinton, Danrmarks utenriksminister Lene Espersen og Kuupik Kleist.

Foto: Leiff Josefsen / Ap

– Det er en helt utrolig historie, og jeg er stolt over å være del av den. Det er ingen tvil om at rådet har en lovende fremtid, sa lederen for det grønlandske hjemmestyret, Kuupik Kleist, under åpningen av Arktisk Råds møte i Nuuk i dag.

Kuupik Kleist

Lederen for hjemmestyret i Grønland Kuupik Kleist.

Foto: Carl Eltervaag

Den globale oppvarmningen og ettervirkninger av dette kom Kuupik Kleist også inn på, hvor han forklarte at den tradisjonelle levemåten er ved å forsvinne på grunn av endringer i geografi, demografi, økonomi, kultur og især globalisering.

– Jeg vil understreke at vi krever retten til utvikling - en forankret rett i internasjonal lovgivning. Og hvis vi ønsker at Arktisk Råd skal gi resultater, har regjeringen en ukrenkelig plikt til, ikke bare med ord, men også med handling å respektere denne universelle retten til utvikling for beboere og urfolk i Arktis, understreket Kuupik Kleist i følge Sermitsiaq AG .

– Enda større utfordringer

Greenpeace og Danmark Radios Martin Breum betrakter den avtalen, som de arktiske ministrene skal underskrive senere i dag som blåbær i forhold til de store problemene som er i Arktis på grunn af klimaendringer.

Deres budskap er at en ukonkret avtale om søk og redning, samt opprettelse av et sekretariat, ikke kan måle seg med de problemene, som er med forurening og at isen smelter raskere enn det noen hadde beregnet.

Kuupik Kleist ser på dette møtet med mer positive øyne. Det kom frem under åpningen av Arktisk Råds i dag.

– Helt siden Arktisk Råd kom til verden for 15 år siden, har Grønland støttet sterkt opp om rådet. Jeg har fra rådets spede begynnelse sett hvordan det har vokset seg større til i dag faktisk å være det viktigste internasjonale politiske beslutningstagende organ i denne del av verden, mener Kleist.

Hillary Clinton og Lene Espersen

Utenriksministrene Hillary Clinton og Lene Espersen på båttur i havet utenfor Nuuk.

Foto: Ulrik Bang / Afp



Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.