Hopp til innhold

Vil endre Sametingets valgkretser

Etter at Porsanger kommune har valgt å bryte samarbeidet i Ávjovári region, bør de ikke være i samme valgkrets som Karasjok og Kautokeino i forbindelse med sametingsvalget, mener flertallet i Kautokeino kommunestyre.

Ellen Inga O. Hætta

Kommunestyrerepresentant Ellen Inga O. Hætta (H) sier at det er flere årsaker til at hun ønsker å endre sammensetning av Ávjovári valgkrets.

Foto: Liv Inger Somby

– Dette må jo være en naturlig konsekvens av den manglende samarbeidsviljen som Porsanger kommune har vist i regionen, sier Ellen Inga O. Hætta (H).

Det var hun som fremmet forslaget som kan føre til endring av Ávjovári valgkrets .

– Dersom Kautokeino kommune skal beholde samarbeidet, bør man arbeide for å endre valgkretsene slik at Porsanger ikke er i samme valgkrets, heter det i vedtaket.

Ávjovári válgabiire/ Ávjovári valgkrets består i dag av tre kommuner: Karasjok, Kautokeino og Porsanger.

Kretsen har til sammen åtte representanter på Sametinget.

De samme kommunene har også utgjort Ávjovári urfolksregion. Men Porsanger kommune har i juni vedtatt å melde seg ut av dette urfolkssamarbeidet . Det er dette som er foranledningen til fredagens kommunestyrevedtak i Kautokeino kommune.

Kommunereform

– Men forslaget om å endre sammensetning av Ávjovári valgkrets, må også sees i sammenheng med den bebudede kommunereformen fra regjeringen. Kommunekartet kan etter dette være helt annerledes i fremtiden, forklarer Ellen Inga O. Hætta.

Målet med denne reformen er større og mer robuste kommuner med økt makt og myndighet.

– Siden Porsanger allerede nå så klart har signalisert at de ikke ønsker å samarbeide med Karasjok og Kautokeino, bør de ta konsekvensen av dette også i forhold til den bebudede kommunereformen, mener Ellen Inga O. Hætta.

Hun ønsker en debatt om hvorvidt Sametingets valgkretser bør gjenspeile den fremtidige kommunestrukturen.

– Dersom for eksempel Karasjok og Kautokeino slås sammen til én kommune, er det ikke usannsynlig at også valgkretsenes sammensetning må endres, mener Hætta.

– Har ikke gitt forventede resultater

Ordfører Knut Roger Hansen (H) i Porsanger kommune, synes det er greit å diskutere den fremtidige kommunestrukturen. Men ut over det ønsker han ikke å kommentere forslaget fra Kautokeino kommune.

– Men det er jo heller ikke slik at man frasier seg retten til å delta i sametingsvalget på grunn av at man har gått ut av et regionsamarbeid.

Årsaken til at Porsanger valgte å gå ut av urfolksregionen, er at dette samarbeidet ikke har gitt forventede resultater, forklarer Knut Roger Hansen.

Tidkrevende arbeid

Landet er i dag delt inn i syv valgkretser.

Avdelingsdirektør i Sametinget, Randi Romsdal Balto, sier at det er fullt mulig å endre valgkretsene. Men da må det gjøres en forskriftsendring.

– Men dette kan være tidkrevende, forklarer Balto.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK