Hopp til innhold

Velgerne har størst tillit til Aili

Nesten fire av ti sametingsvelgere har størst tillit til NSRs presidentkandidat. – Slik har det alltid vært, svarer Aps kandidat.

Laila Susanne Vars, Vibeke Larsen og Aili Keskitalo

De tre kvinnelige presidentkandidatene i NRK Sápmi-studio. Laila Susanne Vars (f.v.), Vibeke Larsen og Aili Keskitalo.

Foto: Edmund Grønmo / NRK

I den siste meningsmålingen Sentio har utført for NRK Sápmi, fikk velgerne dette spørsmålet:

«Hvilke av disse presidentkandidatene har du størst tillit til?»

Kandidat

Prosent

Aili Keskitalo, NSR

38,2

Laila Susanne Vars, Árja

16

Vibeke Larsen, Ap

14

Helge Guttormsen, Sp

6,7

Vet ikke/ingen av dem

25,2

– Politikken viktigst

Aili Keskitalo legger ikke skjul på at tallene i målingen gjør henne glad.

– Jeg har erfaring, pågangsmot og et sterkt ønske om å fremme samepolitikk. Samtidig er det viktig å understreke at folk også må stemme NSR hvis de ønsker meg som president, sier hun til NRK.

38,2 prosent av sametingsvelgerne svarer at de har størst tillit til henne. Størst tillit har hun naturlignok blant sine egne (88,5 prosent), men 18,9 prosent av Aps velgere svarer at de har størst tillit til henne som president.

Aps Vibeke Larsen har langt mindre tillit blant sine egne enn det Keskitalo har. 48,1 prosent av Ap-velgerne har størst tillit til henne. Bare 1,6 prosent av NSR-velgerne har størst tillit til Larsen.

– NSRs kandidat har alltid hatt større oppslutning enn partiet. Hos oss har det vært motsatt, og det synes vi er greit. Det er politikken som står i sentrum og ikke personen, sier Vibeke Larsen til NRK.

Presidentkandidat - politisk preferanse

Parti

A.Keskitalo

L.S.Vars

V.Larsen

H.Guttormsen

Ingen av disse/vet ikke

NSR

88,5

4,1

1,6

0,8

4,9

Ap

18,9

15,1

48,1

2,8

15,1

Frp

3,6

14,3

3,6

14,3

64,3

Sp

26,3

10,5

5,3

57,9

 

Høyre

25,8

16,1

6,5

16,1

35,5

Árja

 

94,1

 

 

5,9

Nordkalott.

3,7

33,3

25,9

14,8

22,2

Samme bilde i 2010

I en tilsvarende måling i juni 2010 svarte 30,3 prosent av velgerne at de ønsket seg Aili Keskitalo som president. 18,8 prosent ønsket Egil Olli. Laila Susanne Vars var ønsket av 19,2 prosent av velgerne.

Vibeke Larsen

Aps presidentkandidat Vibeke Larsen.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

– I forhold til Arbeiderpartiet er dette noe som har vært der hele tiden. Presidentkandidaten har ikke hatt personlig støtte, men det er partiet som har støtte. Jeg er bare et talerør for Aps politikk, og slik har det alltid vært med de andre presidentkandidatene våre også, sier Aps presidentkandidat Vibeke Larsen.

– Hyggelig

Ingen av kandidatene har større tillit blant sine egne enn Árjas Laila Susanne Vars, viser tallene: 94,1 prosent.

– Det er selvsagt hyggelig at såpass mange velgere sier de har tillit til meg og at jeg kunne vært Sametingets fremste leder, sier hun til NRK.

Árja har holdt seg på sju prosents oppslutning i de to siste meningsmålingene. Vars har samtidig større tillit blant velgerne enn det Aps Vibeke Larsen har.

– Det er vanskelig å finne en forklaring på dette ettersom partiet mitt ikke har større oppslutning. Jeg tror sametingsvalget også viser at valget skjer ut i fra hvilke personer velgerne ønsker seg dit, sier Laila Susanne Vars.

Sps presidentkandidat Helge Guttormsen er fornøyd med tallene i målingen.

– Jeg hadde nok ikke regnet med å ha bedre tall enn de andre kandidatene. Dem er mer profilert enn meg. At Aili Keskitalo scorer høyest er fordi hun er en person som har et stort stemmegrunnlag. Som person markerer hun seg ganske godt, sier han til NRK.

Tabellen nedenfor viser hvilke av kandidatene som har størst tillit ut fra kjønn og alderssammensetning.

Hvilken kandidat har du størst tillit til?

Kjønn/Alder

A.Keskitalo

L.S.Vars

V.Larsen

H.Guttormsen

Ingen av disse/Vet ikke

Mann

35,5

16,5

13,8

8,3

26

Kvinne

41,4

15,4

14,3

4,8

24,2

Yngre enn 30

27,8

16,7

13

13

29,6

30-39 år

35,5

16,1

11,3

9,7

27,4

40-49 år

36,4

20,3

10,2

6,8

26,3

50-59 år

45,8

12,2

16

4,6

21,4

60 år og eldre

37,9

15,7

15,7

5,5

25,1

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK