Hopp til innhold

AP øker, men Olli taper

30,3 prosent ønsker Aili Keskitalo som sametingspresident viser tallene fra en meningsmåling. Bare 18,8 prosent ønsker Egil Olli som president.

Aili Keskitalo og Egil Olli

Aili Keskitalo (NSR) og Egil Olli (Ap).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Opinion har utført en meningsmåling for NRK Sámi Radio og på spørsmålet om hvem de spurte ønsket som sametingspresident, svarte 30,3 prosent at de ønsket Aili Keskitalo fra Norske Samers Riksforbund (NSR).

LES OGSÅ: NSR vinner

Partibarometer mai 2010-pres.kand

Føler seg ikke uønsket

Selv om tallene i spørreundersøkelsen viser at sittende president, Egil Olli, Arbeiderparti (AP) bare får støtte av 18,8 prosent av de spurte, så er han fornøyd at såpass mange likevel ønsker han som president.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli, AP

Foto: Thor Werner Thrane / nrk

– Siden NRK Sámi Radio begynte med målinger om hvem folk ønsker som president, har Aili Keskitalo fått flere stemmer enn meg, men jeg synes at nesten 19 prosent er et høyt tall og tolker det slik at det er mange velgere som ønsker meg fortsatt som president, sier Olli.

– Har såret noen

Olli tror at noe av årsaken til at partiet har stor fremgang, mens han ikke oppnår så gode resultater, skyldes den siste tids ordbruken mellom han og partiet sentralt.

HØR: Egil Olli

– I saken om nordisk samekonvensjon falt det nok endel sterke ord fra min side mot regjeringen og det kan nok ha såret noen partimedlemmer, men jeg vil bruke sterke ord igjen hvis det er nødvendig, sier Egil Olli.

Skuffet

Laila Susanne Vars

Visepresident Laila Susanne Vars.

Foto: Thor Werner Thrane / nrk

Partiet Árjas leder og visepresident på Sametinget, Laila Susanne Vars, er skuffet for at partiet mister velgere, men glad for at så mange som 19,2 prosent av de spurte ønsker henne som president.

– Jeg ønsker helst at folk liker politikken vår like mye som de ønsker meg som president. I vårt partiet skal politikken være det viktigste og ikke enkel personer, sier Vars.

LES OGSÅ: Árja må bli synlig

Korte nyheter

  • Dál čuvggoda gitta mihcamáraide

    Odne, vuossárgga, lea giđđajorggáldat.

    Giđđajorggáldat beaivvi njukčamánus lea idja ja beaivi lihka guhki. Ja dál čuvggoda gitta mihcamáraide geassemánus.

    Viimmat fas čuvggoda, muhto Davvi-Norggas fertet vuordit veahá vel ovdalgo giđđadálki beassat návddašit. Dan dadjá meteorologa Matilda Hallerstig.

    – Gaskavahku rájes galbma biekkat davit guovlluin ja alladeatta dagaha buolašcehkiid Davvi-Norggas.

    Vaikko galgá buolaštit de son dieđiha maid čáppa dálki ja beaivvádat davit guovlluin.

    Les på norsk.

    Stokmarknes i Vesterålen med sol og snø.
    Foto: Svein Antonsen
  • Ná oaivvildit bissehit dálkkádatrievdademiid

    Vaikko vávjit jo dálkkádatrievdadusaid, de lea ain vejolaš daid bissehit, cealká ON:a dálkkádatpanela.

    Dálkkádatpanelas oaivvildit iešguđet doaibmabijuin sáhttit olahit Paris-šiehtadusa mihtuid. Muhtin dáin leat ruoná energiija, vuovdegilvimin ja borrandábiid bokte.

    ON:a dálkkádatraporttas mii almmuhuvvui odne boahtá ovdán ahte dálkkádatroassu váikkuha sihke olbmuide ja ekovuogádagaide.

    CO₂-luoitin ferte geahpeduvvot gaskkal 30 ja 55 proseanttaiguin jos galgá rievdadusaid bissehit ja olahit Paris-šiehtadusa mihtuid.

    ON:a dálkkádatpanela jođiheaddji (IPCC), Hoesung Lee, dadjá ahte raportta bokte váruhit olbmuid, muhto buktet maiddái doaivaga.

    Les på norsk.

    Leder i IPCC, Hoesung Lee, under fremleggelsen av FNs klimapanels siste synteserapport.
    Foto: Skjermdump / IPCC
  • Vuosttaš kveana girječálli romána almmuhuvvon

    Kveanabeaivvi, mii ávvuduvvo njukčamánu 16.beaivvi, almmuhii Iđut-lágádus kveana romána «Johannes».

    Alf Nilsen-Børsskog (1928-2014) Bissojogas eret, Finnmárkkus, lea čállan romána.

    Son leage vuosttaš girječálli gii čálii kveanagillii. Vaikko kveana ii dohkkehuvvon giellan ovdal cuoŋumánu 2005, jagi maŋŋel go čálligođii románaid, de dattetge čálii iežas eatnigillii, kveanagillii.

    Johannes forside bok.
    Foto: Iđut