Hopp til innhold

Urfolk skal stå sterkt i en usikker tid

PARIS (NRK): Torsdag morgen startet konferansen «Resilience in a time of uncertainty». UNESCOs motto for konferansen er å endre folks tenkemåte, ikke endre klimaet.

Flavia Schlegel åpner Resilience in a time of resistance - urfolkskonferansen i Paris.

UNESCOs assisterende generaldirektør, Flavia Schlegel, åpner urfolks forkonferanse i Paris.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Urfolk er de som sterkest kjenner på endringene i klimaet, sa FNs spesialrapportør for urfolksrettighet, Victoria Tauli-Corpuz, fra talerstolen i UNESCOs hovedkvarter i Paris i dag.

Rundt 100 personer fra forskjellige urfolk verden over er samlet til en konferanse over to dager, der de skal bli enige om hvilke råd de vil komme med til COP21 – hovedkonferansen som starter førstkommende mandag.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Victoria Tauli-Corpuz taler til urfolkskonferansen i Paris

FNs spesialrapportør for urfolkssaker Victoria Tauli-Corpuz taler til urfolkskonferansen i Paris.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Skal stå oppreist

Corpuz la vekt på at verdenssamfunnet har mye å takke verdens urfolk for. Det er urfolk som har stått imot store inntrengninger i sårbare miljøer.

– Fellesskapet vi urfolk har er sterkt, og vi må stå oppreist og sterke i en tid der vår planet er i endring. Men til dette trenger vi hjelp fra verdenssamfunnet, sa Corpuz til konferansedeltakerne.

En annen som ba om hjelp til kampen for urfolksrettigheter var Cacique Raoni Metuktire fra Kayapo-folket i Brasil.

Han la spesielt fokus på avskoging.

– Det holder ikke å stoppe avskoging. Verden trenger nye trær, og planting av trær er noe vi må gjøre for at verdens skoger skal vende tilbake, sa han i klartekst fra talerstolen.

En ny tankegang

Åpningen stod UNESCOs assisterende generaldirektør, Flavia Schlegel, for.

Hennes budskap var i tråd med Corpuz og Metuktire sin:

– UNESCOs motto er at vi ikke skal endre klimaet, men endre vår tenkemåte.

Urfolkskonferansens åpningspanel

Åpningspanelet. I midten sitter Victoria Tauli-Corpuz og på hennes høyreside Cacique Raoni Metuktire.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK